-eBe-

  

Sporveier i Belgia

De fleste belgiske byer av noen størrelse har hatt sporvei. Ofte har disse vært forbundet med hverandre gjennom det tette nettet av metersporete (1000 mm sporvidde) interurbane sporveislinjer som landet en gang hadde. I 2018 finnes det bysporvei i fem byer, foruten at Kysttrikken, Kusttram, går gjennom samtlige byer fra Knokke like sør for grensen til Nederland og til Adinkerke like nord for grensen til Frankrike. Med sine 6,8 mil regnes denne som verdens lengste sporveislinje og er en av de få klassiske, interurbane sporveislinjene i hele verden, som fortsatt er i drift. Det diskuteres imidlertid gjeninnføring av sporvei i flere byer, og ulike interurbane løsninger er også en del av denne diskusjonen.

bullet

Antwerpen

bullet

Brussel

Antwerpen:

Antwerpens første, hestetrukne sporveislinje åpnet i 1873 med 1000 mm sporvidde (meterspor). Ni år senere hadde byen hele ni linjer, alle fortsatt hestetrukne. Elektrifiseringen, med 600 V likestrøm, begynte i 1902 og ble gjennomført på kort tid. Sporveien i Amsterdam slapp forholdsvis uskadd fra nedleggingsbølgen på 1950- og 1960- tallet. Det var en tid snakk om å erstatte trikken, med t-bane, og det ble bygget tunneler i sentrum. Som en midlertidig løsning og for å få trikken vekk fra sentrumsgatene ble tunnelene tatt i bruk av sporveien, som et såkalt pre-metrosystem. Dette ser imidlertid ut til å bli den permanente løsningen.

I første halvdel av 1900-tallet inngikk også et antall linjer med nærmest forstadsbanekarakter i Amsterdams sporveisnett. Flere av disse traséene ble senere tatt i bruk igjen etter hevert som det ble behov for å å forlenge bysporveislinjene eller bygge nye linjer. Det foreligger en rekke utbyggingsplaner, og utbyggingen pågår nærmest kontinuerlig. I tillegg anskaffes det stadig nye, moderne sporvogner, og alt tyder på at sporveien er sikret sin stilling som ryggrad i Antwerpens kollektivtrafikk også i framtiden.

DL PCC.7043

Antwerpen, 19.04.2011

DL PCC.7139

Antwerpen, 19.04.2011

Brussel:

Brussels første, hestetrukne sporveislinje åpnet i 1869. Sporvidden var - og er fortsatt - 1435 mm (normalspor). Åtte år senere ble det også startet dampdrevet sporvei i Brussel, med 1000 mm sporvidde (meterspor), noe som viste seg å være heller mislykket og ble avviklet etter kort tid. Etter et forsøk med akkumulatordrevne sporvogner valgte man i 1894 å satse på normal elektrifisering, med 600 V likestrøm. Ulempen med å ha to ulike sporvidder førte etter hvert til at metersporlinjene enten ble bygget om til normalspor eller lagt ned fordi områdene de dekket, allerede var dekket av normalsporete linjer.

Politikken i Brussel i tiden etter 2. verdenskrig var uttalt sporveisfiendtlig, og på en rekke linjer ble trikken erstattet med buss. andre linjer ble bygget om til t-bane. Først mot slutten av 1990-tallet snudde den negative utviklingen, og det ble anskaffet nye vogner for første gang på nesten 50 år. Etter år 2000 er det foretatt enkelte linjeutvidelser, og det foreligger ytterligere utvidelsesplaner, både forlengelse av eksisterende og bygging av helt nye linjer. Sporveien i Brussel synes nå igjen å innta en dominerende plass i byens kollektivtransport og er antakelig sikret for framtiden.

STIB 2022

Brussel, 08.05.2007

 

DL = De Lijn   STIB = Société des Transports Intercommunaux de Bruxelles

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 28.12.2018