Canada

Allerede i 1836 ble den første jernbanen i Canada åpnet, i nærheten av Montreal, men først i 1849 kom utbyggingen i gang for alvor. Den første tiden var preget av et virvar av ulike sporvidder, men etter hvert vant normalsporet (1435 mm) gjennomslag, med unntak av enkelte isolerte strekninger som ikke ble knyttet til det nasjonale jernbanenettet.

Jernbanebyggingen var et viktig ledd i arbeidet med å åpne landet for europeisk bosetning, samt for å binde landet sammen, primært fra øst til vest, og den første transkontinentale forbindelsen sto ferdig i 1885. Etter at de canadiske jernbanene de første tiårene hadde vært delt opp i en rekke mindre selskaper som til dels konkurrerte med hverandre, startet det på slutten av 1800-tallet en prosess som endte med to dominerende selskaper, et privat (Canadian Pacific) og et statlig (Canadian National - privatisert i 1995). Disse har fremdeles hovedtyngden av all godstrafikk i landet, supplert av en rekke lokale selskaper, spesielt i vest.

Etter flere tiår med nedgang i passasjertrafikken på langdistanser, ble denne på slutten av 1970-tallet skilt ut fra begge de to store selskapene og overført til et eget, halvstatlig selskap ved navn VIA Rail, som i dag driver fjerntog og inter-city-trafikk i alle deler av landet. Fjerntogene er i det alt vesentlige rene turisttog. For tiden er persontrafikken med tog i svak framgang i Canada. Kun rundt de store byene er jernbanen i Canada elektrifisert, men elektrifiseringen omfatter kun lokale persontog, og en gjennomgående elektrifisering av jernbanen vil være den store utfordringen for de canadiske jernbanene i tiden framover, ikke minst av miljøhensyn. Dette vil imidlertid kreve en radikal holdningsendring hos først og fremst "de to store".

Canada har en utstrakt internasjonal godstrafikk over grensen til USA, men det finnes for tiden ingen internasjonale persontogforbindelser.

Last update: 10.02.2023