Helsinki Sporvei og t-bane SporveiLikestrøm, 600 V (kontaktledning)Den første hestetrukne sporveislinjen i Helsinki ble åpnet i 1891 med sporvidde 1000 mm (meterspor), en sporvidde som siden er beholdt. Allerede kort tid etter åpningen ble det klart at hestedriften ikke ville være i stand til å mestre den raskt økende trafikken, og man besluttet å elektrifisere. Den siste hestesporvognen kjørte i 1901, og nye, elektriske sporveislinjer kom stadig til. Bortsett fra visse råstoffproblemer ble Helsinki ikke påvirket verdenskrig, men løsrivelsen fra Russland i 1917 resulterte i en ødeleggende borgerkrig som også gikk sterkt ut over sporveien. I 1939 angrep Sovjetunionen Finland som en del av den hemmelige protokollen i Hitler-Stalin-pakten, og den påfølgende vinterkrigen resulterte i store skade forårsaket av sovjetiske bombeangrep. Det samme gjorde Finlands deltakelse i 2. verdenskrig på tysk side i perioden 1941-44. Gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig gikk likevel raskt, og utbyggingen av sporveisnettet fortsatte fram til begynnelsen av 1950-tallet. Da begynte man å vurdere sporveiens framtid i byen, og i 1960 ble alle planer om videre utvidelser skrinlagt. Nå skulle det satses på buss og t-bane. I 1969 ble det så besluttet at sporveien skulle nedlegges, tidligst i år 2000. Det sokk imidlertid ikke mange årene før byen innså at nedleggingsvedtaket var et feilgrep, og allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble det tatt opp til ny vurdering. I 1976 ble nedleggingsvedtaket omgjort. Nå skulle det igjen satses på sporvei, og allerede samme år ble en ny linje forlengelse åpnet. Siden har utbyggingen fortsatt, og dagens linjenett omfatter drøyt 4,5 mil. Det foreligger imidlertid planer om ytterligere utvidelser av linjenettet, også ut over bygrensen. Dette sammen med anskaffelse av et stort antall nye, moderne lavgulvs leddsporvogner bekrefter at Helsinki nå satser på sporveien som ryggraden i byens kollektivtrafikksystem.
Likestrøm, 750 V (strømskinne)T-banen i Helsinki er verdens nordligste. Den første linjen åpnet i 1982. Mens sporveien er metersporig (1000 mm), har man for t-banen valgt samme sporvidde som de finske jernbanene, 1524 mm (russisk bredspor). T-banen var opprinnelig ment å skulle erstatte sporveien i de ytre bydelene, men den nye satsingen på sporveien (Se ovenfor!) har også medført en nytenking omkring t-banens rolle. Nå tenkes det to systemer i et samspill. I tillegg er t-banen tenkt å fylle en rolle som minner mer om Berlins S-bane, i og med at t-banen nå er under forlengelse vestover til nabobyen Espoo. Også en del av de andre utvidelsesplanene som foreligger signaliserer en slik rolle.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 22.05.2022 |