-eBe-

  

LA CITÉ DU TRAIN

Jernbanemuseet i Mulhouse

Jernbanemuseet i Mulhouse - Cité du Train - befinner seg et stykke utenfor Mulhouse sentrum, i lokalene til et nå nedlagt jernbaneverksted. Det er lett å ta seg dit med sporveislinje 3 eller TramTrain fra jernbanestasjonen. Gå av på holdeplassen Musée. Museet påberoper seg å være Europas største, noe som nok er en sannhet med visse modifikasjoner. Men stort er det, og innholdet er rikholdig. Her er det en rekke berømte lok og motorvogner å se, og den ene hallen er det montert en rekke interessante, historiske tablåer. Museets restaurant anbefales!

I området rundt jernbanemuseet finnes det en rekke andre museer med teknisk tilsnitt, og det er mulig å kjøpe gjennomgangsbilletter. Skal du få med deg alt, må du sette av mer enn bare én dag.

Samtlige bilder er tatt 08.03.2018.

bullet

Lokomotiver

bullet

Motorvogner (inkl. mellom- og styre- og tilhengervogner til motorvognstog)

bullet

Person- og godsvogner

bullet

Sporvei

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell (inkl. dresiner)

Lokomotiver:

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Lokomotiver med forbrenningsmotor

Damplokomotiver

Frankrikes første damplokkonstruktør var Marc Seguin som konkurrerte med George Stephenson ved lokomotivracet ved Rainhill i England i 1829. Selv om Seguins konstruksjon kom til kort i forhold til Stephensons, er det tydelig at Seguin trakk lærdom av nederlaget, og hans senere konstruksjoner var av høy kvalitet. Mens andre land for det meste har satset på enkle, robuste løsninger, har fransk damplokindustri vært preget av svært avansert og sofistikert teknologi, og franske lokførere hadde oftest en høyere utdannelse enn det som har vært vanlig i andre land.

PR 33 "Saint Pierre" [Buddicom 1844]

Frankrikes eldste, bevarte lok.

PR 33 "Saint Pierre"

AM 6 "L'aigle" [R. Stephenson 1846]

AM 6 "L'aigle"

MT 5 "Sezanne" [Halette 1847]

MT 5 "Sezanne"

PS 80 "Le Continent" [Cail 1852]

Crampton-lokene var sin tids høyhastighetslok. Med sine enorme drivhjul oppnådde de hastigheter som overgikk alt annet i samtiden. Med bare én drivaksling ble de imidlertid for svake da togvektene økte.

PS 80 "Le Continent"

PLM 1423 [1854]

PLM 1423

MIDI 312 "L'Adour" [Kessler 1856]

MIDI 312 "L'Adour"

MIDI 312 "L'Adour"

PLM TB.2 [1860]

Ouest TA.628 [1874]

ETAT 2029 "Parthenay" [Schneider 1882]

ETAT 2029 "Parthenay"

PO 340 [1883]

Flaggutsmykkingen for bruk i keiser Napoleon IIs hofftog er uhistorisk i og med at keiseren ble styrtet i 1870, tretten år før dette loket ble bygget.

PO 340

NORD 701 [Belfort 1885]

NORD 701

PLM C.145 [Eget verksted 1900]

PLM C.145 med tender 20.115

MIDI 1314 [Belfort 1902]

MIDI 1314

NORD 2.670 [1905]

PO 4546 [Alco 1908]

PO 4546

PO 4546

NORD 3.1102 [Eget verksted 1911]

PO 5452 [Fives 1911]

ETAT 140-C.344 [NBL 1917]

ETAT 140-C.344 med tendder 18664

EST 241-A.1 [1925]

EST 241-A.1 med tender 35A.1

PLM 242-AT.6 "Pocono" [Batignolles 1927]

PLM 242-AT.6 "Pocono"

NORD 3.1192 [NdF 1936]

NORD 3.1192

PLM 231-H.8 (ex 231-E.43, ex 6143) [Cail 1939 på rammen av et lok fra 1912]

PLM 231-H.8

SNCF (ex US Army)141-R.1187 [Baldwin 1945]

Levert til de amerikanske frigjøringsstyrkene i Frankrike unde r2. verdenskrig, etter krigen overtatt av SNCF]

SNCF 141-R.1187

SNCF 241-P.16 [Scheider 1947]

SNCF 241-P.16 med tender 34P.308

SNCF 232-U.1 [Courneuve 1949]

SNCF 232-U.1 med tender 36B.6

Elektriske lokomotiver

I 1955 satte to franske ellok hastighetsrekord med hele 331 km/t. Det skulle ta flere tiår før denne rekorden ble slått, igjen av fransk materiell (TGV). Begge rekordlokene i 1955 var likestrømslok, noe som gjør rekorden enda mer imponerende.

Hvis ikke annet er angitt i avsnittsoverskrift, hentes strøm fra kontaktledning.

bullet

Likestrøm, 550 V

bullet

Likestrøm, 1,5 kV

bullet

Vekselstrøm, 25 kV

bullet

2-systems, 1,5 = / 25 kV ≈

bullet

4-systems, 1,5 = / 3 kV = / 15 ≈ / 25 kV ≈

Likestrøm, 550 V i strømskinne

PO E.1 "Boîte à sel" [GEC / SACM 1900]

Senere ombygd til 1,5 kV og i drift hos SNCF til 1970.

Likestrøm, 1,5 kV

MIDI E.4002 [CEM 1927]

Frankrikes første loktype for 1500 V likestrøm.

MIDI E.4002

PLM 161-BE.3 [SEECF 1926]

PLM 161-BE.3

Loket har ikke frontlykter i denne enden. Lyktene er løse og settes i den enden som til enhver tid er foran.

SNCF 2D2.5516

SNCF CC.7107

Dette loket satte 28.03.1955 verdensrekord med 330,8 km/t.

SNCF BB.9004 [Jeumont / Schneider 1954]

29.03.1955 overgikk dette loket verdensrekorden som var satt dagen før, og nådde 331 km/t.

SNCF BB.9291 [Creusot-Loire / Schneider 1963]

SNCF BB.9291

SNCF CC.6572

Vekselstrøm, 25 kV

SNCF CC.14018 [Oerlikon 1959]

2-systems, 1,5 = / 25 kV ≈

4-systems, 1,5 = / 3 kV = / 15 ≈ / 25 kV ≈

Frankrike var et foregangsland for utviklingen av flersystemslok. Allerede i 1964 ble de første 4-systemslokene satt i trafikk for å kunne kjøre prestisjetogene Trans Europe Express (TEE) uten lokskifte over grensene til Belgia, Italia, Sveits og Tyskland og derved få ned kjøretidene. Foruten de på to innenlandske systemene kunne de kjøre på 3000 V likestrøm (Belgia og Italia) og 15 kV lavfrekvent vekselstrøm (Sveits og Tyskland). I dag brukes tilsvarende lok utelukkende til godstrafikk mens persontrafikken ivaretas av flersystems motorvogntog.

SNCF CC.40101 [Alsthom 1964]

Verdens første 4-systemslok.

Annet

Små, elektriske lokomotiver har vært brukt til mange formål i gruver, store fabrikker m.m. De har vanligvis vært smalsporete, fra 750 mm og nedover. De aller fleste har også vært drevet med likestrøm, med spenninger fra 600 V ned til ca. 400. Svært få av disse lokene er bevart, og enda færre er det mulig å finne fyldestgjørende informasjon om.

Smalporet (500 mm?) lok for kulltransport [SACM]

Ingen ytterligere opplysninger er funnet om dette loket. Det kan virke som om det har vært brukt til å kjøre fram kull til bunkring av damplok på en større stasjon. Det er også mulig at det har vært et gruvelok.

Lokomotiver med forbrenningsmotor

Bensinlokomotiver

Interessen for å tilpasse forbrenningsmotorteknologien til jernbanebruk dukket opp ganske tidlig. Interessen for bensinlokomotiver ble for alvor vekket under 1. verdenskrig, ut fra behovet for lok som ikke lot seg lokalisere av røykskyene fra damplokomotivene. Det var imidlertid flere problemer som måtte løses, bl.a. kraftoverføringen fra motor til hjul, da det raskt viste seg at mekaniske girkasser var for svake for større motorytelser. Så lenge bensinmotoren var enerådende, var dette et mindre problem da bensinmotoren i seg selv satte grenser for motorytelsen. De bensindrevne lokomotivene forble derfor små og ble primært brukt som lette skiftelok. Da dieselmotoren hadde bevist sin overlegne evne til å dekke jernbanens behov, forsvant derfor bensinlokomotivene i all stillhet på begynnelsen av 1950-tallet.

DCFC ALVF [1916]

Brukt til å trekke tungt jernbaneartilleri i frontnære områder under 1. verdenskrig

Diesellokomotiver

Først med utviklingen av dieselmotoren kunne arbeidet med å erstatte damplokomotivet for alvor begynne. Først måtte imidlertid kraftoverføringsspørsmålet løses, og ulike løsninger ble forsøkt. Til slutt sto man igjen med to løsninger, hydraulisk og elektrisk kraftoverføring. Fordelen med den hydrauliske er at den er lettere enn den elektriske, og lokvekten kan dermed holdes nede. Etter hvert som motorytelse og togvekter økte, viste det seg imidlertid at hydraulisk kraftoverføring også hadde sine begrensninger, og for de virkelig store lokomotivene var elektrisk kraftoverføring den eneste muligheten. Dieselelektriske lok er i prinsippet ellok som bringer med seg sitt eget kraftverk. Teknologien skulle derfor senere også åpne for duo-løsninger, altså kjøring både på strøm fra kontaktledning og på strøm produsert ombord.

PLM 4DMD.2 [FAMH / Jeumont 1938]

PLM 4DMD.2

PLM 4DMD.2

36TDE (fabrikkens typebetegnelse) [Moyse - TDE-serien ble produsert fra 1930 til 1960]

Det har ikke lyktes å finne opplysninger om operatør for dette loket. Det kan ha vært et industribanelok.

SNCF CC.65001 [Alsthom 1957]

Frankrikes første dieselelektriske lok.

SNCF CC.65001

SNCF Y.7108 [Billard eller Decauville 1958]

Type Y7100 var første utgave av en skiftelokkonstruksjon som ble bygget i utallige utgaver gjennom flere tiår.

SNCF Y.7108

SNCF Y.7108

SNCF Y.7199 [Billard eller Decauville 1960]

SNCF Y.7199

SNCF BB67.305 [BL 1968]

Hybridlokomotiver

Hybridlokomotiver er dieselelektriske lok som akkumulerer strøm når dieselmotoren går, og som kan hente strøm fra akkumulatoren når det trengs ekstra kraft, eller når det kjøres på steder der dieseleksos og/eller -støy er uønsket. I og med at banemotorene er elektriske, vil de også generere strøm til akkumulatorene ved motorbremsing (regenerativ bremsing). Hybridteknologien har så langt fått lite gjennomslag og vil, om den videreutvikles, antakelig først og fremst bli brukt i skiftelok. For andre lok vil antakelig duo-løsninger ha langt mer for seg. Muligens vil også en kombinasjon av duo- og hybridteknologi være en vei å gå.

SNCF BB63.013 [BL 1959 som ordinært diesellok, ombygd SOCOFER 2003]

Forsøkene med prototypen innfridde ikke forventningene, og teknologien er foreløpig satt på vent.

SNCF BB63.013

SNCF BB63.013

Motorvogner:

Motorvogner benyttes hovedsakelig til persontog, men i Frankrike har man også brukt motorvogntog (første generasjon TGV-tog) til posttransport. På mindre sidebaner har motorvogner også vært brukt til godstrafikk.

Tidlig på 1960-tallet ble det, visstnok i fullt alvor, diskutert å bygge et motorvogntog drevet med atomkraft(!). Jeg tror vi skal være glad ingen prøvde å gjøre alvor av tanken. Den endte som et tegneseriehefte med "Viggo" ("Gaston Lagaffe").

bullet

Elektriske motorvogner

bullet

Motorvogner med forbrenningsmotor

Elektriske motorvogner

Hvis ikke annet er angitt i avsnittsoverskrift, hentes strøm fra kontaktledning.

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

Meterspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

bullet

550 V likestrøm

bullet

1500 V likestrøm

bullet

25 kV vekselstrøm

bullet

2-systems, 1,5 = / 25 kV ≈

bullet

Tannstangsdrift

 

550 V likestrøm i strømskinne

OUEST BDfy.9011 [ANF 1902]

OUEST BDfy.9011

ETAT TE.1080 [1916]

ETAT TE.1080

1500 V likestrøm

PO ZA2B5PEyp23.161 (senere SNCF Z4.161) [Jeumont / Schneider 1925]

Styrevogn til typen er ikke bevart.

SNCF Z5.327 [1967]

Vekselstrømsversjonen type Z6000, se nedenfor!

SNCF ZR15.327 [1967], styrevogn til Z5.327

SNCF ZR15.327, interiør

TV-skjermene er montert etter at vognen kom på museet.

25 kV vekselstrøm

SNCF Z6.181 [Alsthom (?) 1971]

Likestrømsversjonen type Z5000, se ovenfor!

SNCF ZR16.181 [Alsthom (?) 1971], styrevogn til Z6.181

SNCF ZR16.181

2-systems, 1,5 = / 25 kV ≈

SNCF TGV23.121

Drivenhet fra sett 61.

SNCF TGV23.121

Tannstangsdrift

System Von Roll, 750 V likestrøm

T-banelinje C i Lyon er antakelig verdens eneste tannstangsdrevne t-banelinje. Linjen ble opprinnelig bygget som kabelbane i 1891 og ombygget til tannstangsdrift mellom 1972 og 1974. En nordlig forlengelse i 1984 ble bygget for adhesjonsdrift, og motorvognene kan kjøre gjennomgående på begge deler av linjen.

Meterspor (1000 mm)

bullet

Adhesjonsdrift ("normal jernbane")

bullet

Tannstangsdrift

Adhesjonsdrift, 850 V likestrøm i strømskinne

I Haute-Savoie, et grensefylke mot Sveits, i stigningen mot Mont Blanc, finnes det et metersporet banesystem, elektrifisert med 850 V likestrøm i strømskinne. Dette er et sjeldent tilfelle av en smalsporet, grensekryssende bane. På sveitsisk side er den franske banen knyttet sammen med et sveitsisk meterspornett som er elektrifisert med samme system, og i nyere tid er det opprettet en utstrakt samtrafikk over grensen med både franske og sveitsiske tog. På fransk side fantes det tidligere en utstrakt godstrafikk med egne motorvogner.

PLM (senere SNCF) Z.209 [la Buire 1901]

SNCF ZABD.604 [Decauville / Oerlikon 1958]

Tannstangsdrift

I likhet med de fleste andre mellomeuropeiske land har Frankrike hatt flere isolerte baner med tannstangsdrift. De aller fleste av disse er senere enten nedlagt eller bygget om for å kunne avvikle tannstangsdriften som krever lave hastigheter og kompliserte, kostbare løsninger der det er behov for sporveksler.

System Riggenbach, 600 V likestrøm

CdL "Ville de Langres" [Jeumont 1935]

Motorvogner med forbrenningsmotor:

bullet

Bensinmotorvogner

bullet

Dieselmotorvogner

bullet

Gassturbinmotorvogner

Bensinmotorvogner:

Da konkurransen fra landeveistrafikken begynte å bli merkbar på 1920-tallet, oppsto behovet for å finne økonomisk gunstigere løsninger enn damploktrukne tog for svakt trafikkerte sidebaner. Bensindrevne motorvogner, så å si busser på skinner, ble løsningen. Bensinmotorens begrensninger satte grenser for motorvognenes størrelse, og med få unntak kunne det heller ikke koples vogner på dem. Da dieselmotoren hadde bevist sin overlegne evne til å dekke jernbanens behov, forsvant derfor besinmotorvognene i all stillhet på begynnelsen av 1950-tallet.

ETAT ZZB2Ef.23901 [1922]

ETAT ZZB2Ef.23901

ETAT ZZB2Ef.23901

ETAT ZZy.24408 [Bugatti 1933]

På dette bildet ses ikke vognførerens utsiktskuppel, noe som viser hvor lite vognføreren kunne se i nærområdet foran og bak vognen.

ETAT ZZy.24408

Kuppelen midt på taket er vognførerens utsiktskuppel.

ETAT ZZy.24408

Her ses kuppelens plassering tydeligere.

ETAT ZZy.24408

Vognføreren sto på en liten platform over selve motoren. Lydisolasjon fantes ikke, ei heller noen hvilemulighet.

ETAT ZZy.24408

ETAT ZZy.24408

Utsiktskuppelen har så vidt plass til vognførerens hode.

EST ZZABsCEty54.005 [Michelin 1936]

Også denne typen hadde opphøyd utsiktskuppel for vognføreren. Han så greit denne veien. Det var verre andre veien.

EST ZZABsCEty54.005

Vognen har luftfylte gummihjul, et særtrekk ved Michelin-vognene. Alle forsøk på å selge konseptet utenlands mislyktes, med unntak av en viss tvangseksport til franske kolonier, bl.a. Madagaskar..

EST ZZABsCEty54.005

 

Dieselmotorvogner

Dieselmotorvognene ble redningen for persontrafikken på mange svakt trafikkerte sidelinjer. Trafikken var for liten til at elektrifisering ville lønne seg, og også damptrukne tog var for kostbare. I løpet av kort tid hadde motorvognene overtatt all gjenværende persontrafikk.

PO / MIDI ZZEty.23859 [Renault 1933]

I bruk hos SNCF til 1969.

PO / MIDI ZZEty.23859

PO / MIDI ZZEty.23859, førerrominteriør, motorenden.

Vognføreren satt like ved siden av motoren, helt uten noen form for lydisolasjon, og avstanden mellom vignførerens arm og varme motordeler er ikke mer enn 15-20 cm!

SNCF X2.235 [ANF 1985]

Gassturbinmotorvogner:

Gassturbinmotoren er utviklet fra flyenes jetmotorer og ble sett på som en mulig erstatning for dieselmotoren til bruk der det var ønske om høye hastigheter. Frankrike var et foregangsland i utviklingen av gassturbiner for bruk i jernbanemateriell, og flere typer gassturbindrevne motorvogntog ble utviklet, deriblant den første TGV-prototypen. Gassturbinene viste seg imidlertid å være beheftet med store svakheter. Bl.a. forekom det et høyt antall motorhavarier pga. de høye temperaturene i turbinene. Et svært høyt støynivå bidro til at mange fant dem lite egnet i tettbygde strøk, og da det viste seg at drivstofforbruket var svært høyt, langt høyere enn dieselmotorens, i forhold til effekten, førte de raskt stigende drivstoffprisene fra slutten av 1970-tallet og utover til at gassturbinen forble en parentes i jernbanens historie.

SNCF TBDu.2057 [ANF 1975]

Kun denne ene vognen fra toget er bevart.

Et mindre antall av denne typen ble eksportert til Egypt, Iran og USA, men ingen av dem fikk noen lang levetid.

Vogner:

bullet

Persontogvogner

bullet

Godsvogner

Persontogvogner:

I dette avsnittet er det tatt med alle typer personvogner for loktrukne tog samt reisegods- og postvogner og andre vogntyper som kjøres i persontog. Styrevogner for motorvogntog finnes i kapitlet for motorvogner.

NORD A.151 [1850]

Designet bærer fortsatt sterkt preg av at jernbanevogner opprinnelig var hestediligenser påmontert jernbanehjul.

PO S.6 [1856]

Keiser Napoleon IIIs salongvogn

NORD 7061 [1868]

Kombinert 3. klasse- og reisegodsvogn

OUEST B4C4½.4084 [Fouché 1891]

2-etasjes lokaltogsvogn for Paris-området.

PLM S.4 [la Buire 1893, ominnredet 1913]

General Joffres stabsvogn under 1. verdenskrig.

AL (ex EL) S.10 "Grand duchesse" [Gastell 1894]

Luksus salongvogn for velstående reisende.

NORD B8ty.5231 [1909]

PLM S.11 (VL A4 L Si) [Ivry 1909]

PO C5Dt.14068

Kombinert reisegods- og 3. kl. personvogn.

PO C5Dt.14068

PO C5Dt.14068 [1911]

Interiør, 3. kl.

SNCF PR.2 [Fouché 1924 som ordinær passasjervogn, ombygd til presicdentvogn 1954]

Spesialvogn for den franske presidenten, også brukt fo utenlandske statsoverhoder på offisielt besøk.

SNCF PR.2

PLM C11.11412 [Bacalari 1932]

Sanitetsvogn

PLM C11.11412

PLM C11.11412

AL PAtf.40558 [1933]

Rullende postkontor.

AL PAtf.40558, interiør

SNCF VE.90251 [1932 (som personvogn)]

Målevogn innredet i ombygget personvogn og ble satt inn i ordinære persontog.

SNCF VL-P.4550 "Pillepich" [Fouché 1956]

SNCF B3½Dtuxj.89093 [1974]

Kombinert person- og generatorvogn for Mistral-togene.

SNCF A10TU.79862 [1977]

Opprinnelig tilhørende prestisjetogene "Corail".

Godsvogner:

SNCF (ex ?) SC.7565536 [1887]

Tankvogn for bensin, tilhørende oljeselskapet BP.

PLM vinvogn tilhørende firmaet Juels Magail [1900]

WD Rt-Zy.16241 [1918]

Antakelig britiskprodusert vogn til de britiske styrkene i Frankrike undder 1. verdenskrig. Den opplastede "kanonen" er bare en atrapp i finér.

NORD (ex USN) KYWF.267901 [1918]

Opprinnelig benyttet av den amerkikanske marinens styrker i Frankrike på slutten av 1. verdenskrig, ble etter krigen overtatt av NORD.

AL Kza3.505257 "Méteor" [Dietrich 1921]

Termovogn for temperaturømfindtlig gods.

SNCF Gakkss.1948038

Ingen ytterlige opplysninger funnet om denne vognen.

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell:

bullet

Materiell for anlegg og vedlikehold av banelegeme og skinnegang

bullet

Dresiner

bullet

Motordresiner

bullet

Snørydding

Materiell for anlegg, vedlikehold og tilsyn av banelegeme, skinnegang:

Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på, samt tunneler og broer) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse, for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner, inspeksjon av skinnegang mv.

SNCF motordresintilhenger 2 "Mauzinette" [1950]

Målevogn for undersøkelse av skinnegang.

SNCF VE.90251 [1932 (som personvogn)]

Målevogn innredet i ombygget personvogn og ble satt inn i ordinære persontog.

Dresiner:

Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold, inspeksjon av skinnegangen, personelltransport, material- og verktøytransport. Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid. De mest avanserte har hatt en liten bensinmotor for framdriften.

Pumpedresin [1860]

NORD sykkeldresin 2.106 [1920]

Motordresiner:

Frankrike har hatt en utstrakt bruk av motordresiner til ulike formål, sporinspeksjon, personelltransport, oppholdsrom, frakt av verktøy og mindre gjenstander m.m. Motordresiner er reelt motoriserte kjøretøy og har langt større kapasitet enn de klassiske dresinene, samt større rekkevidde og et videre bruksområde foruten at de også kan trekke tilhengere.

SNCF 4070 [1950]

SNCF 2 "Mauzinette" [1950]

Tilhenger til mototdresiner av samme type som 4070. Målevogn for undersøkelse av skinnegang.

Snørydding:

Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner.

PO ZRI [1909]

Roterende snøplog, dampdrevet.

PO ZRI

Sideveggen er demontert for å vise hvordan drivverket et bygget opp.

PO ZRI

Førerplassen. Maskinen har også hatt tender. Skyvelok var nødvendig da den ikke hadde framdriftsmaskineri.

 

AL = Réseau ferroviaire d'Alsace-Lorraine   OUEST = Compagnie des chemins de fer de l'Ouest
AM = Compagnie d'Avignon à Marseille   PLM = Compagnie des chemins de fer de Paris à Lyon et à la Méditerranée
CdL = Chemin de fer à crémaillère de Langres   PO = Compagnie de Paris à Orléans
DCFC = Direction des Chemins de fer de Campagne   PR = Compagnie de Paris à Rouen

EL

=

Kaiserliche Generaldirektion der Eisenbahnen in Elsass-Lothringen

  PS = Compagnie de Paris à Strasbourg

EST

=

Compagnie des chemins de fer de l'Est SA

  SNCF = Société Nationale des Chemins de fer Français
ETAT = Résau de l'Etat   TCL = Transports en Commun de l'agglomération de Lyon
MIDI = Compagnie des Chemins de fer du Midi SA   USTAC = US Transportation Army Corps (USA)

MT

=

Compagnie de Montereau à Troyes

  USN = United States Navy (USA)
NORD = Compagnie des chemins de fer du Nord   WD = War Department (Storbritannia)

Liste over materiellprodusenter

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Madagaskar

(Madagascar / Мадагаскар)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 28.08.2018