Paris: Trams and air port shuttles

	Sporvei
	T-bane
	Trolleybuss
	Flyplasshuttle

Sporvei

Den første sporveislinjen i Paris ble åpnet med hestedrift i 1853 med en sporvidde på hele 1540 mm. I de påfølgende årene ble det bygget en rekke linjer, men noe enhetlig system ble det aldri. Både teknisk og organisatorisk var sporveien i Paris preget av et kaotisk virvar med selskaper som ble grunnlagt, kjøpt opp eller gikk til grunne, med to ulike sporvidder og en rekke forskjellige driftsformer. Etter hvert som behovet meldte seg for en sporvei med høyere kapasitet og hastighet enn det hestesporveien kunne tilby, dukke det opp både ordinære dampsporvogner, sporveistog med både vanlige damplok og dampakkumulatorlok samt trykkluftdrevne sporvogner. Et første forsøk på elektrifisering fant sted i 1895, men ikke før i 1910 var elektrifiseringen gjennomført. I mellomtiden hadde man også forsøkt seg med batteridrevne sporvogner. Også elektrifiseringen var preget av det samme kaotiske virvaret som preget sporveisdriften forøvrig. Foruten normal kontaktledning var det strekninger med kontaktskinner nedsenket i bakken - med minst tre forskjellige systemer. Resultatet var at de ulike linjene aldri var kompatible med hverandre og derfor aldri kom til å danne noe sammenhengende nett, og allerede på slutten av 1930-tallet var det slutt. Riktignok var alle de forskjellige selskapene etter vert blitt kjøpt opp av et kommunalt driftsselskap, men det tekniske virvaret besto. Den siste sporveislinjen i Paris by ble nedlagt i 1938, nesten et år før krigsutbruddet. I forstedene var det noen isolerte linjer som overlevde til slutten av 1940-tallet.

På 1980-tallet ble det, som så mange andre steder, klart at bussdrift ikke kunne ta unna det stadig voksende behovet for kollektiv persontransport, og man begynte på ny å bygge sporveislinjer, først i forstedene; den første linjen ble åpnet i Versailles i 1992. i 2010 var fire linjer i drift, i 2014 ni. Når de planlagte utbyggingene er ferdig, skal stor-Paris ha totalt 11 sporveislinjer. Men heller ikke den nye sporveien utgjør noe helhetlig system. Det er flere selskaper som har sine egne linjer, bl.a. de franske statsbanene, SNCF, og det mangler også teknisk kompatibilitet. På to av linjene har man valgt en gummihjulsløsning med styreskinne i midten, nærmest en slags hybrid mellom trikk og trolleybuss. Hvor lang levetid et slikt hybridsystem vil få, gjenstår å se. andre byer (bl.a. Nancy) som har prøvd det samme, har valgt å erstatte det med konvensjonell sporvei. Selv om alle de konvensjonelle sporveislinjene i Paris i dag kjører på normalspor (1435 mm), er de likevel ikke innbyrdes kompatible pga. ulike vognbredder. Noen av linjene er også 2-systemslinjer som kan kjøre på både 750 V= og 25 kV≈ 50 Hz. Dette siste ville imidlertid ikke vært til hinder for et helhetlig system. Det gjenstår å se hvor robust den nye sporveien i Paris er. Antakelig må det en teknisk samordning til dersom man ikke skal oppleve den samme fiaskoen som med den gamle.

CDGVAL	=	Charles de Gaulle Véhicule Automatique Léger		RATP	=	Régie Autonome des Transports Parisiens		STCRP	=	Société des transports en commun de la région parisienne
ORLYVAL	=	ORLYVAL Service		SNCF	=	Société Nationale des Chemins de fer Français

Last update: 27.03.2021