-eBe-

  

Paris

Sporvei, t-bane og liknende

bullet

Sporvei

bullet

T-bane

bullet

Trolleybuss

bullet

Flyplasshuttle

Sporvei

Den første sporveislinjen i Paris ble åpnet med hestedrift i 1853 med en sporvidde på hele 1540 mm. I de påfølgende årene ble det bygget en rekke linjer, men noe enhetlig system ble det aldri. Både teknisk og organisatorisk var sporveien i Paris preget av et kaotisk virvar med selskaper som ble grunnlagt, kjøpt opp eller gikk til grunne, med to ulike sporvidder og en rekke forskjellige driftsformer. Etter hvert som behovet meldte seg for en sporvei med høyere kapasitet og hastighet enn det hestesporveien kunne tilby, dukke det opp både ordinære dampsporvogner, sporveistog med både vanlige damplok og dampakkumulatorlok samt trykkluftdrevne sporvogner. Et første forsøk på elektrifisering fant sted i 1895, men ikke før i 1910 var elektrifiseringen gjennomført. I mellomtiden hadde man også forsøkt seg med batteridrevne sporvogner. Også elektrifiseringen var preget av det samme kaotiske virvaret som preget sporveisdriften forøvrig. Foruten normal kontaktledning var det strekninger med kontaktskinner nedsenket i bakken - med minst tre forskjellige systemer. Resultatet var at de ulike linjene aldri var kompatible med hverandre og derfor aldri kom til å danne noe sammenhengende nett, og allerede på slutten av 1930-tallet var det slutt. Riktignok var alle de forskjellige selskapene etter vert blitt kjøpt opp av et kommunalt driftsselskap, men det tekniske virvaret besto. Den siste sporveislinjen i Paris by ble nedlagt i 1938, nesten et år før krigsutbruddet. I forstedene var det noen isolerte linjer som overlevde til slutten av 1940-tallet.

På 1980-tallet ble det, som så mange andre steder, klart at bussdrift ikke kunne ta unna det stadig voksende behovet for kollektiv persontransport, og man begynte på ny å bygge sporveislinjer, først i forstedene; den første linjen ble åpnet i Versailles i 1992. i 2010 var fire linjer i drift, i 2014 ni. Når de planlagte utbyggingene er ferdig, skal stor-Paris ha totalt 11 sporveislinjer. Men heller ikke den nye sporveien utgjør noe helhetlig system. Det er flere selskaper som har sine egne linjer, bl.a. de franske statsbanene, SNCF, og det mangler også teknisk kompatibilitet. På to av linjene har man valgt en gummihjulsløsning med styreskinne i midten, nærmest en slags hybrid mellom trikk og trolleybuss. Hvor lang levetid et slikt hybridsystem vil få, gjenstår å se. andre byer (bl.a. Nancy) som har prøvd det samme, har valgt å erstatte det med konvensjonell sporvei. Selv om alle de konvensjonelle sporveislinjene i Paris i dag kjører på normalspor (1435 mm), er de likevel ikke innbyrdes kompatible pga. ulike vognbredder. Noen av linjene er også 2-systemslinjer som kan kjøre på både 750 V= og 25 kV≈ 50 Hz. Dette siste ville imidlertid ikke vært til hinder for et helhetlig system. Det gjenstår å se hvor robust den nye sporveien i Paris er. Antakelig må det en teknisk samordning til dersom man ikke skal oppleve den samme fiaskoen som med den gamle.

SNCF T4.08

Aulnay-sous-Bois st., 22.10.2011. Trikken kjører delvis på egen trassé på en nedlagt jernbanelinje og har overtatt to spor på denne stasjonen som endeholdeplass.

SNCF T4.08

Aulnay-sous-Bois st., 22.10.2011

T-bane

Den første t-banelinjen i Paris ble åpnet til verdensutstillingen i 1900. Sporvidden var 1435 mm (normalspor), en sporvidde som er beholdt for alle senere t-baneutbygginger i byen. Først etter 1. verdenskrig skjøt t-baneutbyggingen i Paris for alvor fart, og i årene fram mot 2. verdenskrig ble en rekke stasjoner bygd med tanke på å skulle fungere som tilfluktsrom i en krigssituasjon. Disse ble til og med sikret mot gassangrep.

Etter 2. verdenskrig fortsatte utbyggingen, og ved årtusenskiftet omfattet t-banenettet 16 linjer med en total linjelengde på over 21 mil. Det foreligger også en rekke utbyggingsplaner, både nye linjer og forlengelser av eksisterende. Fire av linjene trafikkeres med tog som går på gummihjul på en sementbane på hver side av  skinnegangen. Når toget kommer til en sporveksel, senkes det ned på skinnene og passerer vekselen som et ordinært tog. Også ved punktering vil toget kunne fortsette som ordinært tog på normale skinner. Tog fra andre linjer kan imidlertid ikke trafikkere disse linjene - og vice versa - da de har et avvikende system for strømopptak.

Trolleybuss

Trolleybussdriften i Paris startet driften midt under 2. verdenskrig, mens Frankrike var under tysk okkupasjon. I motsetning til de fleste andre trolleybussnettene i Frankrike, ble trolleybussen ikke innført i Paris for å erstatte skinnegående sporvei (Sporveien i selve Paris var nedlagt allerede i 1938), men for å erstatte bensinbusser som ikke lenger kunne få drivstoff. Nettet omfattet på sitt største fem linjer og hele 95 vogner og var Frankrikes 3. største. På 1960-tallet ble imidlertid også de parisiske trolleybussene rammet av den generelle motviljen mot miljøvennlig, elektrisk kollektivtransport, og i 1966 var det slutt også for den skinneløse sporveien i Paris.

STCRP type CS60

Porte de Champerret, 15.04.1946

RATP VBF.625

Thiais, 1961

STCRP eller RATP VBRh.656

Porte de Champerret, ca. 1949

RATP (ex STCRP?) VBRh.8067

Ivry, 1963

Flyplasshuttle

De to flyplassene i Paris har hver sitt interne banenett, ORLYVAL på den gamle Orly-flyplassen og CDGVAL på den nyere Charles de Gaulle, mellom terminalene. Disse er helt isolert fra alle øvrige banenett og trafikkeres av tog som utelukkende kjører på gummihjul på sementbaner. I sporvekslene ligger det midt i sporet føringsskinner som griper tak i styrehjul under vognene og fører dem inn på riktig spor. Begge banene er helautomatisk og førerløse.

ORLYVAL type 206

Orly Sud, 22.04.2010

ORLYVAL 206.H01

Orly Sud, 22.04.2010

CDGVAL 208.02

CDG terminal 2, 22.10.2011

CDGVAL 208.02

CDG terminal 2, 22.10.2011

CDGVAL 208.03

CDG terminal 2, 22.10.2011

CDGVAL 208.03

CDG park PX, 22.10.2011

CDGVAL 208.04

CDG park PX, 22.10.2011

CDGVAL 208.05. Her ses føringsskinnene i sporvekselen tydelig.

CDG driftsterminal, 22.10.2011

 

CDGVAL = Charles de Gaulle Véhicule Automatique Léger   RATP = Régie Autonome des Transports Parisiens   STCRP = Société des transports en commun de la région parisienne
ORLYVAL = ORLYVAL  Service   SNCF = Société Nationale des Chemins de fer Français        

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 137 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 08.01.2021