-eBe-

  

Italia

Italia fikk sin første jernbane i 1839 mens landet ennå var delt opp i en rekke småstater. Fram til dannelsen av kongeriket Italia i 1861 fantes det derfor ingen helhetlig, nasjonal plan for jernbaneutbyggingen, og linjene tjente hovedsaklig kun lokale interesser. Det nye, samlede Italia fikk derfor som én av sine viktigste oppgaver å knytte de lokale jernbanene sammen til ett, helhetlig nasjonalt nett, og de fleste jernbaneselskapene ble etter hvert nasjonalisert inn i Ferrovie dello Stato (FS) som ble opprettet i 1905 og fremdeles eier og driver flertallet av jernbanene i Italia. Den dominerende sporvidden er normalspor (1435 mm), men det finnes også en rekke smalsporbaner, både meterspor (1000 mm) og 950 mm, en usedvanlig sporvidde som imidlertid har en viss utbredelse i Italia, spesielt på Sardinia.

Italia begynte allerede i 1902 å elektrifisere jernbanene, først med 3-faset vekselstrøm, men gikk i mellomkrigstiden over til 3 kV likestrøm fordi de teknologiske utfordringene ved 3-fasedrift viste seg for kompliserte å løse. Også når det gjelder høyhastighetstog, var Italia tidlig ute, og fra 1960-tallet og utover er det bygd et omfattende nett av høyhastighetslinjer. Disse elektrifiseres med 25 kV vekselstrøm. I den grad smalsporbanene er elektrifisert, er det gjerne med andre systemer. F.eks. ble banen Roma-Giardinetti (FRG) opprinnelig elektrifisert med uvanlige 1650 V likestrøm (senere "normalisert" til 1500 V).

Internasjonalt har Italia jernbaneforbindelse til Frankrike, Sveits, Østerrike og Slovenia - samt til Vatikanstaten. Linjen til Vatikanstaten grener av fra stasjonen Roma San Pietro. Fram til grensen (en solid stålport) er linjen elektrifisert (3 kV =). Forbindelsen over grensen er imidlertid svært sjelden i bruk for persontransport. Siste gang var i 2011 da pave Benedikt XVI reiste til Assisi. Det er imidlertid en viss godstransport inn til Vatikanet, og linjen i sin helhet vedlikeholdes av FS.

De fleste italienske storbyene fikk sporvei på begynnelsen av 1900-tallet, og flere fikk også "skinneløse trikker", trolleybusser. Etter nedleggingsbølgen på 1950- og 1960-tallet opplever nå flere av disse systemene en renessanse, og nye systemer er under planlegging. I enkelte av storbyene finnes det også t-banesystemer. Rundt de større byene finnes det dessuten en rekke lokalbaner som dels drives i helt privat regi og dels er underlagt de kommunale lokaltrafikkselskapene. Noen av disse har preg av å være jernbaner, både normalsporete og smalsporete, andre mer av t-bane.

Lokomotiver

(Locomotives / Lokomotiven / Locomotoras / Локомотивы)

Motorvogner

(Multiple units / Triebwagen / Unidades eléctricas y térmicas / Электрические и дизельные поезда)

Person- og godsvogner

(Coaches and wagons / Person- und Güterwagen / Vagones de personas y de cargas / Фургоны пассажирские и товаров)

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

(Building and maintenance / Baumateriell / Unidades de construcción y de mantenimiento / Oбслуживание рельса)

Sporvei

(Trams / Straßenbahnen / Tranvías / Трамваи)

Trolleybusser

Trolleybuses / O-Buße / Trolebuses / Троллейбусы

Veterantog/-sporvei og museer

(Vintage trains/trams and museums / Veteranzüge/-straßenbahnen und Museen / Trenes/tranvías de ventaja y museos / Поезда/трамы ветерана и музея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 07.06.2018