Litauen

Litauen fikk sin første jernbane mens landet fremdeles var en del av det russiske imperiet fram til 1917. I 1939 ble landet innlemmet i Sovjetunionen som en del av pakten mellom Hitler og Stalin. All jernbaneutbygging i Litauen har derfor skjedd med russisk sporvidde (opprinnelig 1524 mm, nå 1520 mm). Av Litauens naboland bruker, foruten Russland. også Latvia og Hviterussland samme sporvidde - av samme grunn, og for Russland er Litauen et viktig transittland for trafikk til og fra den russiske eksklaven Kaliningrad.

Fram til 2016 måtte all trafikk over grensen til Polen spores om fra russisk bredspor til normalspor (1435 mm) og omvendt. I 2016 ble det imidlertid åpnet en direkte, normalsporet linje fra Białystok i Polen til Kaunas, og det foreligger planer om en normalsporet transbaltisk jernbanelinje fra Polen til Tallinn i Estland, muligens helt til Helsinki i Finland, med tunnel under Finskebukta. Hvorvidt dette er begynnelsen på full overgang til normalspor, gjenstår å se.

Det nærmeste Litauen kommer sporvei, er skinneløse trikker, trolleybusser, i landets to største byer, Vilnius og Kaunas. Begge steder ble trolleybussdriften etablert mens landet var en del av Sovjetunionen.

Trolleybussdriften i Vilnius startet driften i 1956. Etter vanlig sovjetisk praksis var trolleybussene definert som skinneløse sporvogner, ikke som busser og hadde derfor ikke registreringsskilter som andre busser, en praksis som ble fulgt helt fram Litauen ble EU-medlem i 2004.

De første vogngenerasjonene var av russisk fabrikat, men etter hvert kom importerte vogner av tsjekkisk produksjon til å dominere, de nyeste levert i 1999. I perioden 2004-2006 ble det anskaffet moderne vogner fra Polen, og de aller nyeste, fra 2016, er bygd på eget verksted. Alt tyder på at Vilnius satser miljøvennlig også i fortsettelsen, og at den skinneløse sporveien er sikret i overskuelig framtid.

Last update: 22.11.2020