|
Utrecht
Jernbanemuseet
 Jernbanemuseet i Utrecht - Het Spoorwegmuseum - befinner seg på den nedlagte
Maliebaan-stasjonen et lite stykke utenfor Utrecht sentrum. Det er lett å finne,
enten man kommer med bil eller offentlig kommunikasjon. NS kjører egne pendeltog
mellom sentralstasjonen og museet hver time i åpningstiden. Disse togene kjøres
til ordinær takst (Det er fullt mulig å kjøpe gjennomgående billett fra/til
andre steder i Nederland, f.eks. Amsterdam lufthavn) med materiell som i seg
selv nærmer seg museumsstatus. Jeg vil absolutt anbefale at man bruker
pendeltoget til/fra museet.
Museet huser en imponerende rikholdig samling av nederlandsk jernbanemateriell,
helt fra en fungerende replika at lokomotivet "De Arend" ("Ørnen") fra 1839,
loket som trakk Nederlands første tog, og til materiell som først helt nylig er tatt ut av
trafikk. Alt det utstilte materiellet synes å være i førsteklasses stand, selv
det som står utendørs, og en rekke av enhetene er i kjørbar stand - og blir også
kjørt ved ulike anledninger. Også "De Arend" blir kjørt, til tross for
sporvidden på hele 1945 mm. Det er bygget en egen linje for det inne på
museumsområdet.
Til tross for den store mengden utstilt jernbanemateriell er både
museumsbygningene og friluftsområdene romslige, med god plass til å bevege seg
(og til å fotografere!). Museet har fremdeles plass til mye materiell, både inne
og ute. Og framfor alt finnes det muligheter for utvidelser - i begge retninger
langs den dobbeltsporete linjen som i dag kun brukes av museet.
Museet er godt tilrettelagt for barnefamilier, med en
rekke aktiviteter både inne og ute, også for barn som ikke uten videre er
jernbaneinteressert. Man kan ha med egen mat eller benytte seg av det (i hvert
fall sett med norske øyne) prisgunstige serveringstilbudet inne i museumshallen.
Lokomotiver
Damplokomotiver
Bredspor (1945
mm)
Valget av sporvidde for Nederlands første
jernbane skyldtes dels hensynet til stabilitet og sikkerhet, dels ønsket om
større lastekapasitet enn det man mente det engelske normalsporet (1435 mm)
hadde. Ingen så ennå for seg at jernbanen skulle utvikle seg til et
sammenhengende, internasjonalt nett. Det er ikke bevart noe originalt
bredspormateriell, men til de nederlandske jernbanenes 100-årsjubileum i 1939
ble det bygget en replika av loket som trakk åpningstoget 100 år tidligere, "De
Arend" ("Ørnen"), samt noen personvogner.
|
|
|
|
Replika av HSM 2 "De Arend" fra 1839 [Original: Longride 1839, replika: Werkspoor 1938]
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 2 "De Arend". Replikaen er kjørbar og brukes på museumsområdet.
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 2 "De Arend"
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 2 "De Arend"
21.08.2017 |
|
|
Normalspor (1435 mm)
Etter hvert som jernbanen ble utbygd, de enkelte
banestrekningene vokste sammen til et sammenhengende nett, og trafikk over
landegrensene kom på kartet, viste det seg i økende grad uhensiktsmessig å ha en
sporvidde som avvek fra den samtlige naboland hadde valgt. I 1865 var hele det
nederlandske jernbanenettet ferdig ombygd til normalspor.
|
|
|
|
SS 13 (senere NS 705) - typeoppnavn: "De Bril" ("Brille") [Beyer 1864]. Tilbakerestauret til opprinnelig utseende.
21.08.2017 |
|
|
|
SS 13
21.08.2017 |
|
|
|
SS 13. Her er det ikke lagt mye vekt på arbeidsmiljø. Man fryktet at betjeningen ville sovne hvis de fikk noen som helst form for vern eller komfort!
21.08.2017 |
|
|
|
SS 13
21.08.2017 |
|
|
|
SS 13
21.08.2017 |
|
|
|
HSM 89 (senere NS 1010) - typeoppnavn: "Nestor" [Borsig 1880]. Tilbakerestauret til opprinnelig utseende.
21.08.2017 |
|
|
|
HSM 89. Denne loktypen hadde førerhytte helt i tre.
21.08.2017 |
|
|
|
HSM 89
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
HSM 89
21.08.2017 |
|
|
|
HSM 89, førerhyteinteriør
21.08.2017 |
|
|
|
SS 326 (senere NS 1326) [Beyer 1881]. Typeoppnavn: "Groeete Groene" ("Store grønne"). Tilbakerestauret til opprinnelig utseende.
21.08.2017
|
|
|
|
SS 326
21.08.2017 |
|
|
|
NRS 107 (senere NS 1604) - typeoppnavn: "Rhijnboog" [Sharp 1889]. Tilbakerestauret til opprinnelig utseende.
21.08.2017 |
|
|
|
NRS 107
21.08.2017 |
|
|
|
NRS 107
21.08.2017 |
|
|
|
NRS 107
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS 3737 (ex SS 731) [Werkspoor 1911] - typeoppnavn: "Jumbo". Kjørbart i samme utførelse som ved utrangering.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 3737
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2104 (ex HMS 204) [BMAG 1914] - typeoppnavn: "Blikken Tinus" ("Blikktinus"). Kjørbart i samme utførelse som ved utrangering.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2104
21.08.2017 |
|
|
|
WD 73.755 ("Austerity Class" - senere NS 5085) [NBL 1945]
WDs "Austerity class" ble bygget i stort antall som enkle lok med et minimum av teknisk utstyr, beregnet på det øyeblikkelige behovet hos de allierte invasjonsstyrkene i 1944 og 1945. 73.755 var det 1000. loket WD sendte til styrkene på kontinentet.
21.08.2017 |
|
|
|
WD 73.755, førehytteinteriør
Loktypen var ikke beregnet å holde over lengre tid. Mange av lokene fikk imidlertid lang levetid hos jernbanene i de frigjorte landene, fordi man trengte dem for å få både jernbane og samfunn på beina igjen etter krigen.
21.08.2017 |
|
|
Elektriske lokomotiver
Likestrøm, 1,5 kV (kontaktledning)
|
|
|
|
NS 1010 [Werkspoor 1949 etter sveitsiske tegninger]
20.08.2017 |
|
|
|
NS 1201 [Werkspoor 1951 etter tegninger fra Baldwin. Også mange deler ble levert fra Baldwin].
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1201. Både karosserimessig og på andre måter et typisk amerikansk lok.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1201
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1201. De 25 lokene i nummerserie 12xx er, foruten RENFEs type 278, Europas eneste amerikanskutviklede ellok.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1201, førerhusinteriør, minner sterkt om interiøret i NSBs Di3.
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS 1125 [Alsthom 1955] - fransk standardtype. Tilbakerestaurert til leveranseutseende.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1125 satset i en årrekke på franske standarlok. Det franske likestrømsnettet hadde smme spenning, og man fikk dermed velprøvde loktyper.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1312 "Zoetermeer" [Alsthom 1956]. Kjørbart i samme utførelse som ved utrangering, med modernisert front.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1312. Basert på SNCFs type CC7100. Et fransk lok av denne typen satte i 1955 hastighetsrekord for jernbaner med 331 kmt/t.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 1312
21.08.2017 |
|
|
Diesellokomotiver
Dieselhydrauliske lokomotiver
|
|
|
|
NS 103 [BMAG 1930]. Typeoppnavn: "Oersik" ("Øregeit").
20.08.2017 |
|
|
|
NS 137 [Werkspoor (på lisens fra BMAG) 1932]. Samme type som 103.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 137
21.08.2017 |
|
|
|
NS 137
21.08.2017 |
|
|
|
NS 137
21.08.2017 |
|
|
Dieselelektriske lokomotiver
|
|
|
|
NS 311 [Werkspoor 1940]. Typeoppnavn "Sik" ("Geit"). tilbakeresteurert til leveranseutseende.
20.08.2017 |
|
|
|
NS 311
20.08.2017 |
|
|
|
NS 311
21.08.2017 |
|
;02.jpg)
|
|
WD 70.269 (senere NS 508) [Derby 1944]. Typeoppnavn hos NS: "Hippel" / "Bakkie" (skal visstnok ha med gangegenskapene å gjøre).
21.08.2017 |
|
;01.jpg)
|
|
WD 70.269. Tilbakrestaurert til opprinnelig utseende.
Typen ble produsert i stort antall for de allierte invasjonsstyrkene i 1944 og 45. Mange av lokene overtatt av jernbanene i de frigjorte landene og bidro vesentlig for å få både jernbane og samfunn på beina igjen etter krigen.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 345 [Werkspoor 1950]. Samme type som nr. 311. Kjørbar i samme utførelse som ved utrangering.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 345
21.08.2017 |
|
|
|
NS 345
21.08.2017 |
|
|
|
NS 362 "Kraansik" ("Krangeit") [Werkspoor 1951]. Kranlok basert på samme type som nr. 311, derav navnet.
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS 362
21.08.2017 |
|
|
|
NS 362
21.08.2017 |
|
|
|
NS 512 [Preston 1954]. Samme type som WD 70.269, men med kraftigere motor. Typeoppnavnet hang også ved dissse senere lokene.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 512. Tilbakrestaurert til leveranseutseende.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 673 (ex 605) [Preston 1955] Samme type som 512. Kjørbart, hade imidlertid aldri disse fargene i driftstiden! Museets "husfarger"?
21.08.2017 |
|
|
|
NS 673
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2498 [Alsthom 1956]. Dieselelektrisk godslok. Tilbakerestaurert til leveranseutseende.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2498
21.08.2017 |
|
|
Motorvogner
Motorvogner benyttes hovedsakelig til persontog,
men i Nederland har man også brukt motorvogntog til
posttransport. Disse har vært basert på tilpasning av ordinære motorvogntyper.
De ble eid av postvesenet (PTT), men teknisk og framføringsmessig operert av NS.
Elektriske motorvogner
Vekselstrøm, 10 kV 25 Hz (kontaktledning)
ZHESM trafikkerte linjen mellom Amsterdam og Haag
og elektrifiserte i 1908 denne med lavfrekvent vekselstrøm, samme system
som også ble valgt for
Thamshavnbanen som ble elektrifisert samme år. Elektrifiseringen omfattet
kun persontrafikken, og de damptrukne persontogene ble erstattet av elegante
motorvogner. Knapt noen så vel for seg at motorvognene et halvt århundre senere
skulle stå for nesten all persontrafikk på nederlandske jernbaner.
|
|
|
|
ZHESSM mBC.6 [Bejnes 1908] - Nederlands eldste bevarte motorvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
ZHESSM mBC.6
21.08.2017 |
|
|
|
ZHESSM mBC.6, interiør, 2. kl. Luksus!
21.08.2017 |
|
|
|
ZHESSM mBC.6, interiør, 3. kl. Langt mer spartansk!
21.08.2017 |
|
|
|
ZHESSM mBC.6
21.08.2017 |
|
|
|
ZHESSM mBC.6
21.08.2017 |
|
|
Likestrøm,
1,5 kV (kontaktledning)
Da elektrifiseringen for alvor satt inn på
1920-tallet, valgte man å satse på 1500 V likestrøm etter mønster fra Frankrike
og Storbritannia i stedet for det opprinnelige vekselstrømsystemet. Også linjen
mellom Amsterdam og Haag ble lagt om til likestrøm. Nå ble det også satset for
alvor på motorvogner. Kun nattog, internasjonale tog og noen få andre forble
loktrukne. På begynnelsen av 2000-tallet ble de fleste av disse også erstattet
av motorvogner.
|
|
|
|
NS Mat'24.mBD.9107 [Beijnes 1927] - typeoppnavn: "Blokkendos" ("Byggekloss")
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'24.mBD.9107
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'24.Cecr.8553 [Beijnes 1928], mellomvogn
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'24.Ces.8104 [Beijnes 1931], styrevogn
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'24.Ces.8104
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'46.273 [Werkspoor 1952]. Typeoppnavn: "Muizeneus" ("Musesnute").
20.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'46.273
20.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS Mat'46.273
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'54.386 [Werkspoor 1962]. Typeoppnavn: "Hundekop" ("Hundehode") etter utseendet.
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'54.386
21.08.2017 |
|
|
|
PTT (eier)/NS (teknisk operatør) mP.3031 [Werkspoor 1966] teknisk basert på type Mat'54.
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'64.876 [Talbot 1972]. Typeoppnavn: "Apekop" ("Apehode").
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'64.876
21.08.2017 |
|
|
|
NS Mat'64.876
21.08.2017 |
|
|
Diesel motorvogner
Dieselelektriske motorvogner
De "blå englene" ble redningen for
persontrafikken på mange av de svakt trafikkerte sidelinjene i Nederland.
Trafikken var for liten til at elektrifisering ville lønne seg, og også
damptrukne tog var for kostbare. I løpet av kort tid hadde motorvognene overtatt
all gjenværende persontrafikk.
|
|
|
|
NS DE-1.41 [Allan 1954]. Typeoppnavn: "Blauwe Engel" ("Blå engel") etter fargen og emblemet i fronten.
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE-1.41
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE-1.41
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE.20 "Kameel" ("Kamel) etter de opphøyde førerrommene [Allan 1954].
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE.20. Spesialvogn for NS-ledelsen, eneste av sin type. Teknisk tilnærmet lik type DE1.
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS DE.20. I senere år ble vognen brukt som chartervogn til spesialturer.
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE.20 - med DE-1.41 i bakgrunnen.
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE-3.114 [Werkspoor 1960] Typeoppnavn: "Rode Duivel" ("Røde djevel") etter fargen.
20.08.2017 |
|
|
|
NS DE-3.114
21.08.2017 |
|
|
|
NS DE-3.114
21.08.2017 |
|
|
Person- og
godsvogner
Persontogvogner
I dette kapitlet er det tatt
med alle typer personvogner for loktrukne tog. Mellom- og styrevogner for
motorvogntog finnes kapitlet for motorvogner.
Foruten de egentlige personvognene er det i dette kapitlet også tatt med
reisegods-, konduktør- og postvogner som brukes i persontog.
Omstruktureringen av persontrafikken fra loktrukne tog til motorvogner har
medført at også relativt nytt materiell nå havner på museum.
Bredspor (1945
mm)
|
|
|
|
Replika av HSM 8 [replika: Zwolle 1938]
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 8, interiør.
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 8 og 10.
21.08.2017 |
|
|
|
Replika av HSM 10 [replika: Zwolle 1938]
21.08.2017 |
|
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
Replika av HSM Sr.1 [Original: HSM 1864, replika: Kloosterboer 2010], Nederlands første kongevogn.
Bygget for bredt spor, men normalsporet fra idriftsettelse.
21.08.2017 |
|
|
|
SS C.218 [Beijnes 1874]. Nederlands eldste bevarte personvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
SS C.218
21.08.2017 |
|
|
|
NCS B.119 (senere NS B.1814) [NCS 1904]. 2. kl. lokaltogsvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
NCS B.119, interiør, lokaltogluksus!
21.08.2017 |
|
|
|
NCS B.119
21.08.2017 |
|
|
|
HSM C11.755 [Werkspoor 1907], større enn forgjengerne, men fortsatt karetvogn uten innvendig korridor. Typeoppnavn: "Schapenhok" ("Sauekve").
21.08.2017 |
|
|
|
HSM C11.755
21.08.2017 |
|
|
|
HSM C11.755, kupéinteriør, spartansk, uten oppvarming.
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
SS C.723 [Werkspoor 1910], i sin tid en avansert vogntype, med både innvendig korridor, toalett og overgang til neste vogn.
21.08.2017 |
|
|
|
SS C.723. Fortsatt var det inngang utenfra til hver enkelt kupé. Denne typen var i bruk til begynnelsen av 1950-årene!
21.08.2017 |
|
|
|
CIWL WR.2887 [Gépgyár 1911]
21.08.2017 |
|
|
|
CIWL WR.2887 - et glimt inn i de rikes verden. Dette var ikke for folk flest!
21.08.2017 |
|
|
|
CIWL WR.2887
21.08.2017 |
|
|
|
NS D.4088 [Werkspoor 1914]
21.08.2017 |
|
|
|
NS D.4088.
Vognen har en dyster fotid fra jødetrasportene til utryddelsesleirene under 2. verdenskrig. Den står som et minnesmerke over nazismens ofre.
21.08.2017 |
|
|
|
HSM (senere NS) D.1920 [HaWa 1914]
21.08.2017 |
|
|
|
HSM D.1920
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
HSM D.1920
21.08.2017 |
|
|
|
HSM D.1920
21.08.2017 |
|
|
|
NS P.7521 [Beijnes 1931]. Reisegodsvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
NS P.7521
21.08.2017 |
|
;01.jpg)
|
|
NS 8930001 (Sr.8) [Werkspoor 1932], dronning Julianas privatvogn.
21.08.2017 |
|
;02.jpg)
|
|
NS 8930001. Royal luksus - dronningens private salong.
21.08.2017 |
|
;01.jpg)
|
|
NS 8930002 (Sr.9) [Werkspoor 1933], prins Bernhards privatvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
CIWL WR.4249 [Astra 1943]
21.08.2017 |
|
|
|
CIWL WR.4249 - luksus på skinner.
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS AB (Plan D).7709 [Werkspoor 1950]
21.08.2017 |
|
|
|
NS P.7920 [Allan 1952]. Postvogn
21.08.2017 |
|
|
|
NS P.7920
21.08.2017 |
|
|
|
NS Cd9b.6703 [Werkspoor 1956]
21.08.2017 |
|
|
|
NS Cd9b.6703
21.08.2017 |
|
|
|
NS B11.4118 [Werkspoor 1966]
21.08.2017 |
|
|
|
NS ABv.6618 [Talbot 1985]. Personvogn for styrevognstog type DDM-1.
21.08.2017 |
|
|
|
NS ABv.6618. Togene var egentlig konstruert som motorvognstog, men mange av settene har i stedet vært loktrukne.
21.08.2017 |
|
|
|
NS Bs.2670101 [Talbot 1986], styrevogn type "Benelux" til styrevognstog type ICRm..
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS Bs.2670101
21.08.2017 |
|
|
Godsvogner
Utviklingen innen godstrafikken i senere år har medført at også relativt nytt
materiell nå havner på museum.
|
|
|
|
SS FO.3517 (senere NS FU.70046) [Damlust 1864], krøttervogn.
21.08.2017 |
|
|
|
HSM GMW.29045 (senere NS 174545) [HSM 1911], med bremsérhus
20.08.2017 |
|
|
|
HSM GMW.29045
20.08.2017 |
|
|
|
NS CHD.9807 (opp. HSM 33208) [van der Zypen 1916]
21.08.2017 |
|
|
|
SM (eier) / NS (teknisk operatør) 515615P (ex SM 10402) [Uerdingen 1919] Tankvogn til kreosot.
21.08.2017 |
|
|
|
NS GTM.59221 [Westwaggon 1929]
21.08.2017 |
|
|
|
NS LWGK.87853 [Werkspoor 1930]
21.08.2017 |
|
|
|
NS GTUW.65248 [Werkspoor 1949]
21.08.2017 |
|
|
|
|
|
NS type Gbs [Werkspoor ca. 1960]
21.08.2017 |
|
|
|
NS Gbs.9801981 [Werkspoor ca. 1960]
21.08.2017 |
|
|
|
NS Ubcs.99625 [Talbot 1961]
21.08.2017 |
|
|
|
NS Hbis.2252573 [Werkspoor eller Talbot mellom 1963 og 1972]
21.08.2017 |
|
|
|
NS type Hbiss [Werkspoor eller Talbot mellom 1963 og 1972]. Malt i museets "husfarger".
21.08.2017 |
|
|
|
NS Hbbkkss.2422043 [Talbot 1978], postvogn.
21.08.2017 |
|
|
|
RRF U741.9441532, ombygd til koblingsvogn for berging av havarerte motorvogner
21.08.2017 |
|
|
|
RRF U741.9441532
21.08.2017 |
|
|
Sporvei
Hestesporvei
|
|
|
|
STM 16 [Beijnes 1891], hestesporvogn, 1067 mm sporvidde
21.08.2017 |
|
|
|
STM 16
21.08.2017 |
|
|
|
NTM Dk.2 [Beijnes 1880]. Lett tilhenger til hestesporvogner, for ekspress- og reisegods.
21.08.2017 |
|
|
|
NTM Dk.2
21.08.2017 |
|
|
|
NTM G.1 [Beijnes 1882], for godstransport på hestesporvei
21.08.2017 |
|
|
Anleggs- og
vedlikeholdsmateriell
Dresiner
Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold,
inspeksjon av skinnegangen, personaltransport, material- og verktøytransport.
Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste
har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid. De mest avanserte
har hatt en liten bensinmotor for framdriften.
|
|
|
|
NS pumpedresin til personaltransport
21.08.2017 |
|
|
|
NS sveivedresin. 2 mann sto for framdriften; 2-3 andre kunne sitte på. Skinneinspeksjon / personaltransport.
21.08.2017 |
|
|
|
NS sveivedresin
21.08.2017 |
|
|
|
NS vippedresin for material-/verktøytransport.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2-manns sykkeldresin til skinneinspeksjon.
21.08.2017 |
|
|
|
NS 2-manns motordresin til skinneinspeksjon
21.08.2017 |
|
|
|
NS motordresin
21.08.2017 |
|
|
Materiell for anlegg og
vedlikehold av banelegeme og skinnegang
|
|
|
|
NS sporviddemal for normalspor (1435 mm)
21.08.2017 |
|
|
Se også
(See also / Sehen Sie auch / Vea
también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея
|
Jernbanemuseet i Utrecht - Het Spoorwegmuseum - befinner seg på den nedlagte
Maliebaan-stasjonen et lite stykke utenfor Utrecht sentrum. Det er lett å finne,
enten man kommer med bil eller offentlig kommunikasjon. NS kjører egne pendeltog
mellom sentralstasjonen og museet hver time i åpningstiden. Disse togene kjøres
til ordinær takst (Det er fullt mulig å kjøpe gjennomgående billett fra/til
andre steder i Nederland, f.eks. Amsterdam lufthavn) med materiell som i seg
selv nærmer seg museumsstatus. Jeg vil absolutt anbefale at man bruker
pendeltoget til/fra museet.
;02.jpg)
;01.jpg)
;01.jpg)
;02.jpg)
;01.jpg)
