|
|
Nederland
Sporvei og trolleybuss
 | |
|
| |
|
I 1889 ble det åpnet både heste- og dampsporvei i Nijmegen. Sporvidden var 1067 mm (CAP-spor). Flere av linjene krysset bygrensen mot nabokommunene. Sporveien ble overtatt av kommunen i 1911. Samtidig ble hest og damp byttet ut med elektrisk drift - med uvanlige 800 V likestrøm. Etter 2. verdenskrig rammet nedleggingsbølgen for fullt. I 1952 ble linje 1 erstattet av skinneløs sporvei (trolleybuss), og allerede i 1955 ble resten av nettet nedlagt, og alt som kunne minne om at Nijmegen en gang hadde sporvei, ble raskt fjernet fra bybildet.
I senere år har man igjen begynt å tenke sporvei i Nijmegen. Planene er foreløpig på et tidlig stadium. Finansiering mangler så langt, og mye avhenger av om broen over elven Waal vil tåle vekten av moderne sporvogner (Gitt at broen allerede trafikkeres av lastebiler med (minst) like høy akselvekt, virker imidlertid dette mer som et uthalingsforsøk fra sporveismotstandere enn som et reelt argument).
|
|
|
|
|
|
Nijmegen hadde trolleybuss fra 1952 til 1969. Tanken var at skinneløse sporveien skulle erstatte den skinnegående. Kortsiktig økonomisk gevinst førte til at driften ble nedlagt da det var tid for fornyelse av vognparken, og trolleybussen måtte vike for det dieseldrevne "framskrittet". Alle synlige spor etter trolleybussnettet er fjernet.
|
|
|||
Hestesporveien startet opp i Rotterdam i 1879. Sporvidden var fra starten av 1435 mm (normalspor). Fram til 1905 opererte man med både heste- og damptrukne sporvogner på det samme nettet. I 1905 ble den første elektriske linjen åpnet, men hestesporveien holdt likevel ut helt til 1925(!), noe som skyldtes at det også fantes to andre sporveisselskaper som kjørte på egne nett med hhv. 1067 mm (CAP-spor) og 1000 mm (meterspor) sporvidde. Disse ble overtatt av det kommunale selskapet i hhv. 1917 og 1919, og i 1925 var de ferdig ombygd til normalspor og elektrifisert. I 1930 nådde sporveisnettet i Rotterdam sin største utstrekning med totalt 25 linjer. Selskapet som drev hestesporveien, fortsatte imidlertid som selvstendig selskap og kjørte med damp-, senere bensin- og dieselsporvogner på to linjer i den sørlige delen av byen helt fram til 1968(!).
Under det tyske angrepet på Nederland i 1940 ble Rotterdam utsatt for kraftige flyangrep som også ødela store deler av sporveisnettet. Selv om det meste ble gjenoppbygd etter krigen, ble også Rotterdam rammet av etterkrigstidens nedleggingsbølge. Noen sterkt trafikkerte linjer ble erstattet med t-bane, andre, mindre trafikkerte med buss. Per 2017 består nettet av 9 linjer med en sporlengde på ca. 19,4 mil. Det er investert sterkt i nytt rullende materiell, og det synes som at sporveien også i framtiden vil være ryggraden i den indre delen av byen.
|
|
|
|
|
|
|||
|
CVD |
= |
Centrale Vervoersdienst |
|
RET |
= |
STM |
= |
Ooster Stoomtram-Maatschappij |
||
| GTN | = | Gemeentetram Nijmegen |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея