-eBe-

  

Norge

Industri- og gruvebaner etc.

En rekke større og mindre industribedrifter bygde tidligere egne, bedriftsinterne jernbanenett. Mest kjent er gruvebanene som skriver sin historie helt tilbake til 1500-tallet. Det første lokomotivet (Trevithick 1804) ble også bygget for en gruvebane. En del industribaner ble bygget som helt isolerte anlegg, ofte med sporvidder få eller ingen andre benyttet, og tjente kun bedriftsintern transport. Andre hadde forbindelse ut til det ordinære jernbanenettet, og det var tidvis en intens utveksling av godsvogner. I noen tilfeller hadde industribanens lokomotiver også godkjennelse for kjøring på det ordinære nettet. De fleste norske industri- og gruvebanene er nå nedlagt, men noen, f.eks. Borregaard i Sarpsborg, lever i beste velgående.

bullet

Alfr. Andersen, Larvik

bullet

Borregaard ASA, Sarpsborg

bullet

Follum bruk, Hønefoss

bullet

Geithus papirfabrikk

bullet

Kongens gruve, Kongsberg

bullet

Larvik impregnering, Larvik

bullet

Rjukan Salpeterfabrikk

bullet

Spenncon, Hensmoen

bullet

Vinstra Kraftselskap

bullet

Slippbaner

Alfr. Andersen, Larvik

Alfr. Andersens jernstøperi på Torstrand i Larvik hadde et omfattende internt spornett, opprinnelig bygd med CAP-spor (1067 mm), men ombygd til normalspor da Vestfoldbanen ble ombygd. Provisoriske skiftelok (ombygde, eldre lastebiler) sto for den interne skiftingen. Det var sporforbindelse til Vestfoldbanen på Torstrand, like vest for Lågen, og omfattende vognutveksling. Bedriften ble nedlagt ca. år 2000. Intet av internmateriellet er bevart.

Volvo lastebil ombygget til bedriftsinternt skiftelok

07.05.1997

Volvo lastebil ombygget til bedriftsinternt skiftelok

07.05.1997

Skinnegående kran, ikke selvgående.

07.05.1997

Borregaard ASA, Sarpsborg

Lok nr. 1. Museumslok bevart av Norsk Jernbanemuseum.

Hamar, 11.07.2012

Follum bruk, Hønefoss

Follum Bruk er en trevarebedrift, tidligere eid av Norske Skog, som ligger litt nord for Hønefoss sentrum, langs Henslinjen som går ut fra Hønefoss stasjon. Bruket har et kort, normalsporet bedriftsnett som betjenes av et bedriftsinternt, radiostyrt skiftelok. Bedriften har sporforbindelse til Henslinjen (Ransfjordbanen), og det går jevnlig tog til og fra bedriften.

Norske Skog "Blåmann"

06.08.2006

Norske Skog "Blåmann"

06.08.2006

Follum Bruk (ex Norske Skog) "Blåmann" sammen med RC 1261.304 og CN 0114.174

29.05.2018

Geithus Papirfabrikk - Union AS

Union AS hadde et omfattende spornett på papirfabrikken på Geithus i Modum kommune. Nettet var ikke elektrifisert, og på grunn av brannfaren ble det benyttet et dampakkumulatorlok til den interne skiftingen. Etter at jernbanedriften på fabrikken opphørte, ble loket overlatt til Norsk Jernbaneklubb som har tatt var på det og stilt det ut på Kløftefoss på Krøderbanen.

"Geita"

Kløftefoss, 30.07.1995

Kongens gruve, Kongsberg

Bergverksdrift på kobbermalm nær dagens Kongsberg er kjent tilbake til 1400-tallet. Omkring 1540 var det drift på sølvholdig blymalm i området. Den første rene sølvforekomsten ble funnet av to barn som var ute og gjette krøtter på vårparten i 1623. Høsten 1623 får kong Christian 4. beskjed om sølvfunnet som er gjort i Norge, stattholderen setter umiddelbart i gang Sølvverket på Kongsberg. En jernbane ble anlagt på 1800-tallet, den første tiden medtraller som ble skjøvet for hånd, senere med lokomotiver. Sporvidden er 1000 mm (meterspor). Gruvebanen hadde aldri sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet. Gruvedriften ble nedlagt i 1958 etter at sølvforekomsten var uttømt. Deler av gruvebanen brukes i dag til å frakte turister til/fra omvisninger i gruven, og flere lok samt en del vogner er bevart og utstilt i gruvegangene.

Diesellok nr. 8 i sølvgruvene på Kongsberg (Loket er bevart og utstilt nede i gruven)

På vei fra gruven til lokstallen, 1950-tallet.

Larvik Impregneringskompani, Larvik

"Impregneringen" er Norges største produsent av impregnert trevirke og befinner seg på industriområdet Øya, like ved munningen av Lågen. Sporvidden er 1067 mm (CAP-spor), og inntil Vestfoldbanen ble bygd om til normalspor, var det omfattende vognutveksling via Øya-sporet som går ut fra Vestfoldbanen på Torstrand, like vest for Lågen. Internnettet ble aldri ombygd til normalspor, men for å betjene bedrifter som lå lengre ute, ble det lagt inn en gjennomgående tredje skinne på en del av nettet, og normalsporete vogner ble lastet opp her. "Impregneringen" hadde flere lok, og et av dem er bevart av Setesdalsbanen på Grovane. Den skinnegående interntransporten opphørte på begynnelsen av 2000-tallet, og også det gjennomgående normalsporet ble fjernet omtrent samtidig.

Nr. 12 "Borka".

18.05.1994

Nr. 12

18.05.1994

Nr. 12

19.09.1998

Nr. 12

19.09.1998

Nr. 60 "Brona" (senere bevart ved Setesdalsbanen)

18.05.1994

Nr. 60

18.05.1994

Nr. 60

18.05.1994

Larvik Impregnering nr. 60

Øya, Larvik, 18.05.1994

Nr. 60

18.05.1994

Nr. 60

19.09.1998

Nr. 60

19.09.1998

Nr. 60

19.09.1998

Selvgående kran for flytting av plankestabler.

18.05.1994

Selvgående kran

18.05.1994

Stakevogn

18.05.1994

Stakevogn med uimpregnerte materialer

18.05.1994

Stakevogn lastet med ferdigimpregnerte materialer

18.05.1994

Stakevogner til bruk i impregneringsovnene

18.05.1994

Rjukan Salpeterfabrikk - Norsk Hydro

Salpeterfabrikken på Rjukan var utgangspunktet for hele oppbyggingen av industrieventyret Norsk Hydro. Transporten av både råstoff og ferdig kunstgjødsel foregikk med Rjukanbanen, men fabrikken sto selv for skiftingen inne på fabrikkområdet. Eksplosjonsfaren gjorde at det interne linjenettet ikke ble elektrifisert. I stedet ble det benyttet et dampakkumulatorlok. Etter at jernbanedriften på fabrikken opphørte, ble loket overlatt til Norsk Jernbanemuseum som har tatt vare på det og stilt det ut i en av hallene på museumsområdet.

"Paal"

Norsk Jernbanemuseum, Hamar, 28.06.2017

Spenncon, Hensmoen

Spenncon er Norges største leverandør av betongelementer, både bygningselementer og jernbanesviller. Fabrikken på Hensmoen nord for Hønefoss har to atskilte spornett med sporvidde 600 mm. Om det fortsatt (i 2015) finnes lok i drift, vites ikke. Det finnes noen meter med normalspor i en av lagerhallene, med forbindelse ut til Henslinjen (Ransfjordbanen) og videre mot Hønefoss, og det går jevnlig tog til og fra bedriften.

Nr. 001, modernisert lok, opprinnelig samme type som nr. 002.

20.07.2007

Nr. 001

20.07.2007

Nr. 001

20.07.2007

Nr. 002 "Connie" (etter lokets kvinnelige fører)

20.07.2007

Nr. 002

20.07.2007

Nr. 002

20.07.2007

Nr. 002

20.07.2007

Nr. 002

20.07.2007

"Loke" (reservelok)

20.07.2007

"Loke"

20.07.2007

Delelok, samme type som "Connie" og "Loke"

20.07.2007

Diema-lok, brukes på en del av området som ikke lenger har sporforbindelse med resten av nettet.

20.07.2007

Diema-loket

20.07.2007

Tidligere kranlok (nr. 1). Kranen skulle brukes til å heise elementer opp på vognene, men ble fjernet da patentet ikke fungerte i praksis.

20.07.2007

Tidligere kranlok (nr. 1)

20.07.2007

Tidligere kranlok (nr. 2). Kranlokene står k un i reserve og brukes sjelden.

20.07.2007

Tidligere kranlok (nr. 2)

20.07.2007

Skinnegående børste for pussebanene til betongelementene, flyttes fra bane til bane med kran.

20.07.2007

Uidentifisert. Synes å være motorisert (fjernstyrt?)

20.07.2007

Vogn for betongelementer

20.07.2007

Elementvogner med last

20.07.2007

Elementvogner med og uten last

03.08.2015

Elementvogner med og uten last

03.08.2015

Elementvogner med og uten last

03.08.2015

Vogn for sementtransport

20.07.2007

Vogn for sementtransport

20.07.2007

Normalsporet elementvogn, flyttes med gaffeltruck.

20.07.2007

Vinstra Kraftselskap

Vinstra Kraftselskap hadde i mange år et lite lok inne på bedriftsområdet. Etter utrangering ble det overtatt av en gruppe som kaller seg "Jernbanens Venner" og utstilt på Otta stasjon.

Dieselhydraulisk lok for intern skifting av jernbanevogner og lastebiltilhengere. Museumslok.

Otta, 30.07.2009

Loket mangler buffere og normal kobling bak. Denne enden ble brukt til å skifte lastebiltilhengere.

Otta, 30.07.2009

Slippbaner

De kan ikke kalles jernbaner i egentlig forstand, men siden de vitterlig består av en skinnegang der det kjøres en vogn med jernbanehjul, tas de likevel med på denne siden: Langs hele den norske kysten finnes det et utall helt isolerte trallebaner for utsetting og opptaking av større eller mindre båter. De har det felles at de er korte, bredsporete og har bare én, ofte hjemmesnekret,  vogn. Vognen trekkes opp og bremses når den skal ned, ved hjelp av en stålvaier på et gangspill, ofte håndsveivet, men kan også være drevet av en elektro- eller liten dieselmotor.

Båtene skal hvile mot stengene til høyre

Selvikbukta, Asker, 21.08.2019

Trekk- og bremsevaieren ses i grusen på oppsiden av vognen

Selvikbukta, Asker, 21.08.2019

Med båt klar til sjøsetting

Selvikbukta, Asker, 09.04.2020

Her ses det tydelig at båten hvilet inn mot stengene.

Selvikbukta, Asker, 09.04.2020

 

NSB = Norges Statsbaner RC = RailCombi AS

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Setesdalsbanen

(The Setesdal line / Die Setesdalsbahn / El ferrocarril de Setesdal / Ceтeсдaлcкая железная дорога)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 16.04.2020