-eBe-

  

Norsk Jernbanemuseum

Materiell utstilt på museet

bullet

Lokomotiver

bullet

Motorvogner

bullet

Person- og godsvogner

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Damplokomotiver

Damplokomotivets historie startet med Richard Trevithick i Pennydarran-gruvene i Wales i 1804. Det tok 50 år før det første damplokomotivet kom til Norge, ved åpningen av Norsk Hovedjernbane i 1854. De eldste bevarte damplokene i Norge er NSBs 2a.16 og 17. Det siste er i kjørbar stand og brukes til kjøring mellom museet og Elverum i sommertiden og ved særlige anledninger. Damplok fantes til alle formål, fra de minste skiftelokene til amerikanernes enorme godslok rundt 2. verdenskrig. Til bruk i fabrikkhaller eller på steder med særlig brann- eller eksplosjonsfare fantes det dampakkumulatorlok, fyrløse lok som fikk påfylt damp fra stasjonære anlegg. To slike er bevart her i landet. ett på Norsk Jernbanemuseum og ett på Krøderbanen. Høydepunktet i norsk damplokutvikling var type 49a "Dovregubben". Dessverre er ingen av de originale "dovregubbene" bevart, kun en modifisert, tyskbygd versjon, type 49c.

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

CAP-spor (1067 mm)

bullet

Tertiærspor (750 mm)

Normalspor (1435 mm)

NSB 2a.16 [Stephenson 1861]

Juli 1984

NSB 2a.16 og BS65.18618 (i bakgr. t.h.)

27.07.2006

NSB 2a.16

29.06.2017

NSB 2a.17 "Caroline" [Stephenson 1861]

- Navnet er ikke historisk, ble gitt i forbindelse med 100-årsjubileet for jernbane i Norge i 1954.

Jernbanemuseet, 17.08.1996

NSB 2a.17

Hamar st., 17.08.1996

NSB 2a.17 - slik det så ut på slutten av driftstiden, med førerhus som ga delvis beskyttelse mot vær og vind.

Hamar st., 17.08.1996

NSB 2a.17

Løten, 17.08.1996

NSB 2a.17

Løten, 17.08.1996

NSB 2a.17

Løten, 17.08.1996

NSB 2a.17

Løten, 17.08.1996

NSB 2a.17

Elverum, 17.08.1996

NSB 2a.17

Elverum, 17.08.1996

NSB 2a.17

Elverum, 17.08.1996

NSB 2a.17, blikk inn i førerhytten

Elverum, 17.08.1996

NSB 7a.25

27.07.2006

NSB 25a.227 [Hamar 1911]

27.07.2006

NSB 25a.227

29.06.2017

*N*

NSB 25a.227

13.08.2020

NSB 27a.234 [Thune 1912]

27.07.2006

NSB 27a.234

27.07.2006

NSB 27a.234

29.06.2017

NSB 27a.234

29.06.2017

*N*

NSB 27a.234

13.08.2020

NSB 31b.452 [Hamar/Thune 1926]

27.07.2006

NSB 31b.452

27.07.2006

NSB 31b.452

29.06.2017

*N*

NSB 31b.452

13.08.2020

NSB 32a.288 [Hamar 1915]

27.07.2006

NSB 32a.288

29.06.2017

NSB 49c.470 [Krupp 1940] - eneste gjenværende "Dovregubbe", bygget etter modifiserte, tyske tegninger.

29.06.2017

NSB 49c.470 - førerhytteinteriør

29.06.2017

NSB 49c.470

29.06.2017

RjB/Rjukan salpeterfabrikk "PAAL", dampakkumulatorlok [Hohenzollern 1910]

29.06.2017

RjB/Rjukan salpeterfabrikk "PAAL"

29.06.2017

CAP-spor (1067 mm)

NSB IIIa.21 "Alf" [Beyer Peacock 1870] - eldste bevarte smalsporlok i Norge

27.07.2006

NSB IIIa.21 "Alf"

27.07.2006

NSB IIIa.21 "Alf"

27.07.2006

NSB IIIa.21 "Alf"

29.06.2017

NSB V.10 "Hugin" [Motala 1881]

29.06.2017

NSB V.10 "Hugin"

29.06.2017

NSB XIIa.7 [Thune 1901, første lok bygd ved Thunes Mekaniske Værksted]

27.07.2006

NSB XIIa.7

27.07.2006

NSB XIIa.7

29.06.2017

NSB XIIa.7

29.06.2017

NSB XIIa.7 - interiør i førerhytten

29.06.2017

SB "LOKE" [Hanomag 1892] - oppr. sporvidde 750 mm, omb. til 1067 mm i 1918.

27.07.2006

SB "LOKE"

27.07.2006

SB "LOKE"

29.06.2017

Tertiærspor (750 mm)

UHB (ex UB) 2 "Urskog" (ex "Eidsverket", 1945-1962: NSB XXVII.2) [Hartmann 1895] (t.v. i drift) og NSB XXIXb.7 "Prydz"

Juli 1984

UHB 2 "Urskog" og NSB XXIXb.7 "Prydz" (etter Norges første jernbanedirektør). "Prydz" er senere tilbakeført til UHB.

Juli 1984

UHB 2 "Urskog"

27.07.2006

UHB 2 "Urskog"

29.06.2017

UHB 2 "Urskog"

29.06.2017

*N*

UHB 2 "Urskog"

13.08.2020

*N*

UHB 2 "Urskog"

13.08.2020

Elektriske lokomotiver

Normalspor (1435 mm)

NSB El1.2011 [Per Kure / ASEA 1922]. Restaurert av NJK.

29.06.2017

NSB El1.2011

29.06.2017

RjB 1 [AEG 1910] (1921-1932: NSB El7.2501)

Juli 1984

RjB nr. 1

27.07.2006

*N*

NSB El10.2515 i fargene som ble brukt i Barne-TV-serien "Sesam stasjon".

13.08.2020

Diesellokomotiver

Få år etter at forbrenningsmotoren var oppfunnet, begynte man å prøve å tilpasse den til jernbanens behov. Ulike løsninger ble forsøkt, men først med dieselmotoren kom det fart i arbeidet. Et problem som måtte løses, var kraftoverføringen fra motor til hjul. Mekanisk kraftoverføring via en gearkasse som i en bil kunne bare anvendes for mindre lokomotiver. For å kunne bygge lok som kunne måle seg med eller overgå damploket i ytelse trengtes andre løsninger. Spesielt i Tyskland hadde man lenge tro på hydraulisk kraftoverføring, men også den har sine begrensninger. For det store lokene ble den elektriske kraftoverføringen løsningen. Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som har med seg sitt eget kraftverk i form av dieselmotoren.

Diesellok finnes i alle størrelser fra de minste anleggslokene via skiftelok av ulike størrelser til store gods- og persontoglok som ofte kan kobles sammen for å få tilstrekkelig trekkraft - og styres fra ett førerhus, såkalt multippelkobling.

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

Industri- og anleggslok (600 mm)

Normalspor (1435 mm)

NSB Skd206.041

29.06.2017

Industri- og anleggslok (600 mm)

AB anleggslok fra Nordlandsbanen [Jung (type EL.105) 1935

Loket inngår i en spesialutstilling om jernbanens rolle under okkupasjonen 1940-45. Det ble brakt til Norge av okkupasjonsmakten og brukt til utbyggingen av Nordlandsbanen, et arbeid som i vesentlig grad ble utført av slavearbeidere fra dav. Sovjetunionen og Jugoslavia.

29.06.2017

AB anleggslok fra Nordlandsbanen

Dødeligheten blant slavearbeiderne var skremmende høy, og en vesentlig del av grusomhetene de ble utsatt for, ble begått av norske naziser.

29.06.2017

Motorvogner

bullet

Elektriske motorvogner

bullet

Bensin- og dieselmotorvogner

Elektriske motorvogner

Normalspor (1435 mm)

NSB BM62.04 (oppr. Co-m type 2.18504) [NEBB/Skabo 1932] - den første elektriske motorvogntypen i Norge

29.06.2017

Bensin- og dieselmotorvogner

Bensinmotorvogner

CAP-spor (1067 mm)

NSB Cmb-1.2664 [Strømmen 1930]

27.07.2006

NSB Cmb-1.2664

29.06.2017

NSB Cmb-1.2664, førerplassen - etter datidens forhold relativt avansert

29.06.2017

NSB Cmb-1.2664, interiør

29.06.2017

Person- og godsvogner

bullet

Persontogvogner

bullet

Godsvogner

Persontogvogner

De eldste personvognene var ikke stort mer avanserte enn de hestevognene de avløste. Hver kupé hadde egen inngang, og konduktøren fristet en heller usikker tilværelse balanserende utenpå vognene for å komme fra kupé til kupé for å kontrollere billetter. Etter hvert utviklet det seg vogner for ulike trafikktyper og ulike prisklasser, samt spesialvogner som restaurant- og sovevogner. Også for andre særlige behov ble det utviklet egne vogntyper.

I dette avsnittet er det tatt med alle typer personvogner for loktrukne tog. Foruten de egentlige personvognene er det i dette avsnittet også tatt med reisegods-, konduktør- og postvogner som brukes i persontog. Også sanitets- og hospitalvogner hører hjemme her.

Normalspor (1435 mm)

NSB CIII.369

Hamar, 17.08.1996

NSB Co.300 [Skabo 1883] - opprinnelig normalsporet, ombygd til cap-spor (1067 mm) i 1914, tilbake til normalspor i 1921

27.07.2006

NSB Eo.980, spisevogn fra Bergensbanen

Juli 1984

NSB Eo.980

27.07.2006

CAP-spor (1067 mm)

NSB Ao.200 - Rørosbanens kongevogn med originalt interiør [Jackson & Sharp, USA, 1876]

27.07.2006

NSB Ao.200

29.06.2017

NSB B.209

29.06.2017

Tertiærspor (750 mm)

Norge har hatt tre baner med 750 mm sporvidde, Urskog-Hølandbanen (UHB - åpnet som UB i 1896, nedlagt i 1960. Strekningen Sørumsand - Fossum museumsbane siden 1966), Nesttun-Osbanen (NOB - åpnet 1894, nedlagt 1935) og Sulitjelmabanen (SB - åpnet i 1892, ombygget til CAP-spor i 1912 og nedlagt i 1972)

UHB (ex UB) BCo.4

27.07.2006

UHB BCo.4

29.06.2017

UHB BCo.4

29.06.2017

NOB Co.9 [1914]

27.07.2006

NOB Co.9

29.06.2017

NOB CFo.8 [1895]

27.07.2006

NOB CFo.8

29.06.2017

NOB CFo.8

29.06.2017

Godsvogner

Skinnegående godsvogner er eldre enn jernbanen selv. Allerede på 1500-tallet fantes det trallebaner med treskinner i gruver rundt om i Europa. De eldste var skjøvet med håndkraft. Etter hvert kom hesten inn som trekkraft, noe som resulterte i en vesentlig kapasitetsøkning. Damplokomotivet ble i første rekke oppfunnet for å øke transportkapasiteten i gruvene ytterligere. Etter hvert som det ble bygget jernbaner for allmenn transport, utviklet godsvognene seg i takt med transportbehovet, med både åpne og lukkede vogner samt tankvogner, og det ble konstruert en rekke spesialiserte vogntyper.

Normalspor (1435 mm)

NSB GFo.3344

27.07.2006

NSB GFo.3344

29.06.2017

CAP-spor (1067 mm)

SB Ø.33 [Skabo 1915]

29.06.2017

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både motorisert og ikke-motorisert, originalbygget og ombygget, både fra jernbanemateriell og fra landeveiskjøretøyer. Kun i liten grad er slikt materiell bevart, og det som finnes, er ofte mer kuriositeter enn representativt for den store mengden av slikt materiell.

bullet

Lastetraktorer

bullet

Snørydding

bullet

Dresiner og inspeksjonskjøretøyer

Lastetraktorer

Normalspor (1435 mm)

Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan og vinsj og kan påmonteres ulike typer snøryddingsmateriell eller jordingspantograf. De eldste typene var små og kunne bare trekke lette tilhengere. Førerhuset på disse kan kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann, og lastekapasiteten var svært begrenset.

NSB 30-36-1024 - første generasjon latetraktor [Robel]

27.07.2006

NSB 30-36-1024

27.07.2006

Snørydding

Normalspor (1435 mm)

Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, dampdrevne, roterende snøplogene via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller annet selvgående materiell. De store frontplogene som var vanlige tidligere, brukes nå for det meste på lok som er spesielt avsatt til snøryddingstjenesten. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.

NSB R.1, dampdreven roterende snøplog

Juli 1984

Dresiner og inspeksjonskjøretøyer

Normalspor (1435 mm)

Dresiner kan være alt fra enkle hånd- eller pedaldrevne kjøretøyer til motoriserte mannskapstransportvogner. De brukes til inspeksjon av spor og kontaktledning eller til transport av mannskap og verktøy. For ulike behov hos høyere jernbanefunksjonærer fantes det tidligere også spesielle inspeksjonsbiler, ofte svært luksuriøse. Én slik er bevart her i landet. Den er en av antakelig bare to gjenværende biler fra den engelske bilfabrikken Armstrong Whitworth!

NSB punpedressin, krevde to-manns betjening

27.07.2006

NSB standard sykkeldressin

27.07.2006

NSB 58-305 "Markasken" [Kalmar 1961]

27.07.2006

NSB 58-305

27.07.2006

NSB C-m.18207, inspeksjonsbil, oppr. landeveisbil, omb. 1924 [Armstrong Witworth 1911]

27.07.2006

NSB C-m.18207

27.07.2006

 

NOB = Nestun-Osbanen   RjB = Rjukanbanen   UB = Urskogbanen
NSB = Norges Statsbaner   SB = Sulitjelmabanen   UHB = Urskog-Hølandsbanen

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Flere norske jernbanemuseer og veterantog

              (Other Norwegian railway museums and vintage trains / Andere norwegische Bahnmuseen und Veteranzüge / Otros trenes noruegos de ventaja y de museo / Другие норвежские поезда ветерана и музея)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

              (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

 

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 137 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 15.10.2020