Wien Sporvei, t-bane og trolleybuss Miljøvennlig, elektrisk drevet skinnegående transport danner ryggraden i Wiens kollektivtrafikk. Busser spiller en helt underordnet rolle, først og fremst som lokale matebusser til lokaltog, t-bane og sporvei. Både lokaltog, t-bane og sporvei har en rekke krysningspunkter der man lett kan skifte fra den ene til den andre. Lokaltrafikkselskapet i Wien har hatt en rekke navn opp gjennom tidene, og med unntak av WLB er samtlige navn nedenfor forløpere til dagens WL. Materiell merket "museumsvogn" eller "museumsenhet" er presentert med mer info, evt. flere bilder, på siden for sporveismuseet "Remise". Den første hestesporveien i Wien, Brigittenauer Eisenbahn, åpnet så tidlig som i 1840. Den ble imidlertid nedlagt allerede i 1842, og først i 1865 ble det igjen åpnet en hestetrukket sporveislinje i Wien, og denne gangen var sporveien kommet for å bli. Sporvidden var 1435 mm (normalspor), en sporvidde som fortsatt er wienersporveiens sporvidde. På 1890-tallet ble det klart at hestesporveiens dager var talte, til fordel for den elektriske sporveien, og med pomp og prakt ble den siste hestedrevne linjen omstilt til elektrisk drift i 1903. For de lengre linjene, til bydeler som den gang var nabokommuner, ble det fra 1883 og utover åpnet dampdrevne sporveislinjer. Dampsporveien var hestesporveien langt overlegen på både hastighet og kapasitet. Hvert lok kunne trekke flere vogner, og tog med 5-6 vogner var ikke uvanlig. Til tross for at dampdriften var forurensende og lite ønsket i bybebyggelsen, medførte dampsporveiens større passasjerkapasitet til at den siste damplinjen holdt ut helt til 1922 før den ble elektrifisert. Den første elektriske sporvognen ble satt i trafikk i 1897. Spenningen var - og er fortsatt - 600 V (likestrøm), og allerede fire år senere hadde die Elektrische utkonkurrert hesten fullstendig. Det skulle imidlertid ta ytterligere 19 år før elektrisiteten helt hadde utkonkurrert dampen, selv om det raskt ble klart at det kun ville være et tidsspørsmål før dampen måtte gi tapt for den langt mer miljøvennlige elektrisiteten. Helt fram til 2. verdenskrig pågikk utbyggingen av sporveisnettet i Wien. Bruken av toretningsvogner gjorde overgangen fra venstre- til høyretrafikk etter den tyske okkupasjonen i 1938 smertefri for sporveien. På 1950-tallet ble sporveiens framtid diskutert i Wien som de fleste andre steder, og flere linjer ble nedlagt. Andre linjer ble bygget om til underjordisk sporvei, som en eventuell forberedelse til å erstatte sporveien med t-bane, og åpningen av t-banen førte også til at parallelle sporveislinjer ble nedlagt eller forkortet. Wiens sporveisnett var imidlertid for omfattende til at det lot seg nedlegge i en håndvending, og før prosessen var kommet for langt, var politikerne kommet til erkjennelse av at det slett ikke var noen god idé å erstatte trikk med buss. Nytt materiell ble bestilt, og i 1995 kom også de første moderne lavgulvsvognene. Per 2018 foreligger det en rekke utbyggingsplaner for sporveisnettet, med linjeforlengelser og nye linjer, og ingen østerriksk politiker, uansett politisk farge, vil i dag finne på å trekke sporveiens plass i en moderne by i tvil - tvert om! Og en ny generasjon moderne lavgulvsvogner er i bestilling for levering mot slutten av 2018. Et kjennetegne ved Wiens sporvogner er vedlikeholdskvaliteten, og selv ved utrangering har vognene vært i svært god stand. Dette førte til at en rekke vogner av type E1, E6, c3 og c6 ble solgt til Kraków i Polen, der de fremdeles er i bruk. E6/c6-vognene er blitt kraftig ombygget og modernisert. Og kjekt å vite når man skal til Wien: På folkemunne i Wien heter trikken "Bim", et ord som skal etterlikne klemtet fra sporvognens varselsklokke. De første elektriske motorvognene skilte seg utseendemessig lite fra hestesporvognene (Se D.244!). Det gikk imidlertid ikke lang tid før die Elektrische sa farvel til sporveiens hestetrukne fortid, i både utseende, passasjerkapasitet og hastighet. Det var den elektriske sporvognen, trikken, som for alvor gjorde sporveien til et massekommunikasjonsmiddel.
Helt fra begynnelsen kunne de elektriske sporvognene trekke lette tilhengere. Mange av de første tilhengerne var ombygde hestesporvogner, senere også vogner fra dampsporveien, som på denne måten fikk forlenget sin karriere. Senere skjedde utviklingen av tilhengere parallelt med utviklingen av motorvogner, og både motorvogn og tilhenger fikk samme design og innredning. Spesielt for sporveien i Wien er at tilhengerdriften fortsatte også etter innføringen av leddsporvogner. Først med den siste sporvognsgenerasjonen, lavgulvsvognene fra 1995 og utover ble det ikke samtidig anskaffet tilhengere, da motorvognene ble ansett som store nok. Fram til slutten av 1940-tallet ble motorvogn- og tilhengertyper brukt tilfeldig om hverandre. Fra 1950 og utover ble nye motorvogn- og tilhengertyper utviklet parallelt og spesifikt tilpasset hverandre. typene B (motorvogn) og b (tilhenger) er det første eksemplet på dette.
Selv om det også i Wien ble vurdert å avskaffe sporveien på 1950-tallet, var sporveien i Wien egentlig aldri var truet, I etterkrigstiden ble det likevel klart det at på de lengste og mest trafikkerte strekningene var behov for et kollektivtransportsystem med høyere kapasitet og hastighet. I 1978 ble derfor den første t-banelinjen (på tysk: U-Bahn) åpnet. Per 2018 består nettet av fire bredprofillinjer med 2,85 m brede tog som mates fra strømskinne langs sporet og én smalprofillinje med 2,65 m brede tog som mates fra kontaktledning. Begge systemene kjører på 750 V likestrøm Likestrøm, 750 V (strømskinne) Linjene U1-U4 ble åpnet fortløpende fra 1978 og utover. Til strømforsyningen brukes det strømskinne langs sporet, med strømopptak på undersiden. Type V lå til grunn for utviklingen av Oslos type MX3000. Neste vogngenerasjon er i bestilling og forventes levert fra 2020 og utover. Det foreligger planer om utvidelser av nettet, både forlengelse av de eksisterende fire linjene og en ny linje U5. Tidligere var også en linje U7 på tale, men denne vil ikke bli bygget, da byutviklingen i de områdene den var tiltenkt, ikke ble som man så for seg på slutten av forrige århundre. Områdene betjenes i stedet tilfredsstillende av hurtigsporvei.
Likestrøm, 750 V (kontaktledning) Linje U6 er hoveddelen av den tidligere Wiener Stadtbahn, en opprinnelig dampdrevet jernbane som siden ble integrert i byens sporveisnett som såkalt hurtigsporvei. Vognene var en mellomting mellom forstadsbanevogner og trikker og kjørte på det vanlige sporveisnettet inne i bykjernen. Materiellet skilte seg lenge fra det øvrige sporveismateriellet ved at det var helt rødmalt, mot bytrikkenes røde og hvite fargesetting. I 1989 ble linjen skilt fra det øvrige sporveisnettet og omdefinert fra sporvei til t-bane. Den første generasjonen tilpassede vogner var type C6/c6. Da disse ble utrangert, ble de solgt til bl.a. Utrecht i Nederland og Kraków. Materiellet på U6 er fortsatt sporveisaktig og smalere enn materiellet på de øvrige t-banelinjene, ganske enkelt fordi en ombygging vil bli for kostbar. Signalsystemene på linje U6 er også fortsatt av sporveistype, og fremdeles finnes det et forbindelsesspor mellom linje U6 og bysporveien ved depot Michelbeuern. Dette benyttes av anleggs- og vedlikeholdsmateriell (Se nedenfor!). Også WLBs vogner i 400-serien kan benytte dette sporet da de, bortsett fra vognbredden, er identiske med WLs type T, og WLs verksted gjerne benyttes for vedlikehold og reparasjoner. En utvidelse av linje U6 mot nord er under vurdering, men ellers finnes det ingen planer om utvidelser.
System Stoll Fra 1908 til 1938 hadde Wien en skinneløs sporveislinje mellom Pötzleinsdorf og Salmannsdorf. System Stoll ble valgt som strømopptaksystem, men motsetning til de fleste andre trolleybussanlegg av denne typen var Wiens linje dobbeltsporet, og problemet med passering eksisterte derfor ikke. Vognene hadde drift på begge aksler, og det ble vanligvis kjørt med tilhenger. Wiens skinneløse sporvei var den eneste linjen av denne typen som overlevde 1. verdenskrig. Dessverre er ingen av vognene bevart for ettertiden.
System Schiemann med to strømavtakerstenger I 1944 ble det igjen levert trolleybusser til Wien. Grunnet materialknapphet under krigen kunne driften imidlertid ikke komme i gang før to år senere. System Schiemann var nå enerådende, og det var derfor ingen tvil om at det var dette som skulle benyttes. Nok en gang var Salmannsdorf det ene endepunktet, og deler av linjen fulgte derfor den gamle traséen. Også denne nye linjen benyttet i stor grad tilhengere, og tilhengerne ble også brukt på dieselbusser i noen år etter at trolleybussen igjen ble nedlagt i 1958. Én motorvogn og to tilhengere er bevart for ettertiden og er nå under restaurering for å stilles ut på sporveismuseet "Remise" i Wien.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av sporveislinjer, både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kapitler:
Elektrisk materiell Elektrisk drevet anleggs- og vedlikeholdsmateriell benyttes først og fremst på sporveislinjer og t-banelinjer med kontaktledning.
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme: Til å anlegge og vedlikeholde sporveiens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på, samt tunneler og broer) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse, for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner, inspeksjon av skinnegang mv.
Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold, inspeksjon av skinnegangen, personaltransport, material- og verktøytransport. Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid. De mest avanserte har hatt en liten bensinmotor for framdriften. Dresiner er ikke lenger i bruk på sporveis- og t-banelinjene i Wien.
For å omforme strømmen fra det ordinære nettet til 600 eller 750 V likestrøm har WL utplassert transformatorvogner med likerettere langs linjenettet sitt.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): The Vienna tramway museum / El museo del tranvía de Viena / Музей трамвая в Вене Krakow, trams / Krakau, Straßenbahnen / Cracovia, tranvías / Краков, трамваи Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 18.01.2023 |