|
|
Auschwitz II - Birkenau
Dødens jernbane
Da Hitlers Tyskland okkuperte Polen i 1939 ble den gamle militærleiren i Oświęcim, på tysk Auschwitz, tatt i bruk som fangeleir for polske, politiske fanger. De første fangene ankom leiren i juni 1940, og etter hvert ble også politiske fanger fra andre land sendt til leiren. Leiren lå kommunikasjonsmessig svært gunstig til, samtidig som den lå avsondret fra den øvrige bebyggelsen i området. Den opprinnelige leiren, senere kjent som hovedleiren eller Auschwitz I ble utbygd for å kunne ta imot fangetilstrømmingen fra ulike deler av Europa. Den var en tvangsarbeidsleir der fanger ble anbrakt uten lov og dom, ikke en utryddelsesleir. Likevel var levetiden for fanger kort, grunnet hardt arbeid, mishandling, for lite mat og elendige sanitærforhold.
Da naziregimet vedtok å sette i gang storstilt
utryddelse av uønskede folkegrupper, kom Auschwitz på ny i fokus. Da det viste
seg at hovedleiren ikke hadde utbyggingspotensial for det nye formålet, ble det
i mars 1941 vedtatt å opprette en underleir, Auschwitz II i landsbyen
Brzezinka, på tysk Birkenau. Dette skulle være en ren utryddelsesleir og ble
etter hvert den største enheten i Auschwitz-komplekset med over 300 bygninger
fordelt på 1.750(!) mål, med gasskamre, krematorier og alt annet som trengtes
for en storstilt, industriell utryddelse av hele folkegrupper. De første to
gruppene som ble sendt til Birkenau, var jøder og sigøynere. Mellom én og
halvannen million mennesker ble myrdet med gass i løpet av de årene leiren var i
drift, og sommeren 1944 var drapstallene oppe i over 9.000 per dag. Dette var
imidlertid bare begynnelsen på nazistenes utryddelsesplaner. Det forelå konkrete
planer om å bruke Auschwitz-komplekset til å utrydde mer enn 30.000.000 slavere
fra Sentral- og Øst-Europa. Etter hvert som naziriket erobret nye områder,
skulle også andre folkegrupper komme til. For ettertiden skulle Auschwitz og
Birkenau komme til å stå som selve symbolet på det nazistiske
folkemordvanviddet.
Som en del av industrialiseringen av
drapsprosessen ble det bygget en egen jernbanelinje fra jernbaneknutepunktet i
Oświęcim direkte inn i leiren. Av ettertiden er denne linjen blitt kalt "Dødens
jernbane". Ved rampen inne i leiren kunne to tog med fanger losses samtidig.
Sporanlegget inne i leiren er fortsatt intakt, og det er stilt opp en gammel
godsvogn, av en type som var mye brukt til fangetransporter. Denne er utstyrt
med en minneplakett som hedrer de mange hundre tusen for hvem denne stasjonen
også ble livets endestasjon. Denne siden er viet deres
minne i håp om at de aldri må bli glemt, og at verden aldri må oppleve noe
liknende igjen.
Bildene er tatt 21.08.2014. De taler for seg selv.
|
|
|
|
|
||||
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
 |
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея