|
|
Warszawa jernbanemuseum befinner seg 10-15 minutters gange øst for sentralstasjonen (Warszawa Głowny). Det er lett å ta seg dit med trikk fra de fleste steder i byen
Museet inneholder et stort antall polskbygde lok av ulike typer. I tillegg finnes det tyskbygde lok som taler sitt eget språk både om tiden før Polen ble samlet igjen i 1918, og om de to verdenskrigene, samt et antall lok som forteller om Polen som del av den sovjetdominerte Warszawa-pakten. Det mest interessante objektet i samlingen er det antakelig eneste gjenværende, tyske pansertoget fra 2. verdenskrig. Det ble overtatt av det polske forsvaret (WP) etter krigen og var i tjeneste til ut på 1950-tallet da det ble klart at den teknologiske utviklingen hadde løpt fra denne våpentypen.
Selv om museet er et friluftsmuseum, er det utstilte materiellet i svært god stand, og det er tydelig at polakkene satser på å ta vare på også denne delen av sin historie. Et besøk anbefales sterkt.
 | |
| |
| |
| |
|
| |
| |
|
|
Ordinære damplokomotiver (Damp genereres ved fyring ombord i lokomotivet) |
|
Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann, enten ombord i selve loket eller i en spesialbygd vogn, en tender. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men olje har også vært benyttet. Ved skal ikke ha vært benyttet i Polen, takket være landets enorme innenlandske kullforekomster.
| |
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tertiærspor (750 mm)
I de delene av Polen som inntil gjenopprettelsen av selvstendigheten i 1918 var besatt av Russland og Tyskland, fantes det en rekke tertiærbaner med 750 mm sporvidde. I de delene som var besatt av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, hadde smalsporbanene derimot bosnisk smalspor (760 mm).
|
|
|
||||||
Normalspor (1435 mm)
Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs og i gruver e.l.
|
|
|||||||
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|
||||
| |
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|||||
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|||||
Normalspor (1435 mm)
|
|
|||||||
Person- og godsvogner
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|
|
|||
|
Materiell for anlegg og vedlikehold av banelegeme og skinnegang |
|
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme
Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv.
Normalspor (1435 mm)
|
|
|||||||
Normalspor (1435 mm)
|
|
|||||||
De første pansertogene ble brukt under den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 og den fransk-prøyssiske krigen fra 1870 til 1871. Under boerkrigen i Sør-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet brukte også britene pansertog i kampen mot opprørerne, og russerne gjorde utstrakt bruk av pansertog i den russisk-japanske krigen i 1905. Men det var først under 1. verdenskrig pansertogvåpenet ble benyttet i stor stil, særlig av sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia), foruten av Russland. I Russland spilte pansertogvåpenet også en sentral rolle under den påfølgende borgerkrigen, på begge sider av fronten. Spesielt ble Trotskijs pansertog kjent både i samtiden og i ettertidens sovjetiske historieskriving. I de borgerkrigsliknende tilstandene i Tyskland i 1919 og 1920 ble også pansertogene brukt i utstrakt grad for å slå ned ulike oppstander, og i 1920 beordret de allierte seiersmaktene at de tyske pansertogene skulle hogges opp. Riktignok fikk Tyskland lov til å gjenopprette pansertogvåpenet for en kort periode for å motstå de gjentatte polske invasjonene på begynnelsen av 1920-tallet, men så var det slutt.
Under 2. verdenskrig tok særlig Tyskland og Sovjetunionen igjen i bruk pansertogvåpenet. På vestfronten viste det seg imidlertid snart at pansertogene var for sårbare i en krig som i stadig økende grad ble ført i luften, og pansertogene kom derfor til å spille en helt underordnet rolle der, annet enn i kampen mot motstandsbevegelsen i Frankrike. På østfronten, både i Sovjetunionen og på Balkan, var situasjonen en annen. Også her ble pansertogene i stor grand brukt i partisanbekjempelse, men også i ordinære krigshandlinger i en helt annen grad enn på vestfronten, til langt opp mot slutten av krigen. De av de tyske pansertogene som ikke ble bombet eller sprengt av fienden, ble overtatt av russerne eller deres allierte. Bl.a. overtok Polen flere enheter, og først i 1974 utrangerte den polske krigsmakten det siste pansertoget, bestående av WP 87027 og 87028, en våpenform som den teknologiske utviklingen for lengst hadde løpt fra.
De to pansertogenhetene på Warszawa jernbanemuseum tjenestegjorde aldri sammen under 2. verdenskrig. WP 87027 er den tidligere tyske OKW PT.16 (PT = Panzertriebwagen [pansermotorvogn]), bestående av et diesellok påmontert kanontårn på leddete boggier i hver ende. Den er den eneste gjenværende i sitt slag. Opprinnelig tjenestegjorde PT.16 i tog sammen med en såkalt Panzerjägerwagen (panserjegervogn, en vogn utstyrt med spesielle anti-tankkanoner), men denne gikk antakelig tapt på slutten av krigen og ble senere erstattet med WP 87028.
WP 87028 er en umotorisert artillerivogn bygd opp på understellet av en erobret russisk boggigodsvogn, opprinnelig bredsporet (1524 mm). Hverken CЖД- eller OKW-nummer er kjent, men den antas å stamme fra OKW PZ.24 eller 25 (PZ = Panzerzug [pansertog]). Disse togene var større enheter med flere pansrede vogner, både artilleri-, maskingevær- og infanterivogner, trukket av et pansret lok, vanligvis damp, men på slutten av krigen (og i etterkrigstiden) forekom det også pansrede diesellok. I polsk tjeneste ble de to enhetene satt sammen til ett tog. Med unntak av en kommandovogn bevart ved jernbanemuseet i Bratislava (Slovakia) er WP 87027 og 87028 visstnok de eneste gjenværende tyske pansertogenhetene fra 2. verdenskrig.1)
|
|
|
|
|
||||
| DR | = | Deutsche Reichbahn (Tyskland) | PMP | = | Przedsiębiorstwo Materiałów Podsadzkowych Przemysłu Węglowego | |
| FS | = | Ferrovio dello Stato (Italia) | PSMK | = | Polskie Stowarzyszenie Miłośników Kolei | |
| KbWD | = | Kleinbahn Wiedenau–Deuz GmbH (Tyskland) | SBG | = | Sandbahngesellschaft des Grafen von Ballestrem (Tyskland) | |
| KPEV | = | Königliche preußische Eisenbahnverwaltung (Tyskland) | SchlKB | = | Schlawer Kreisbahn GmbH (Tyskland) | |
| LVD | = | Latvijas Valsts Dzelzsceļi (Latvia) | StKB | = | Stolper Kreisbahn (Tyskland) | |
| OKW | = | Oberkommando der Wehrmacht (Tyskland) | CЖД (SZD) | = | Советские Железные Дороги (Sovjetskije Zheleznije Dorogi) (Russland) | |
| PKP | = | Polskie Koleje Państwowe SA | USATC | = | Umited States Army Transportation Corps (USA) | |
| PLB | = | Pommersche Landesbahnen (Tyskland) | WP | = | Wojsko Polskie | |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
(Railway
picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея)
1) Kilde: Wolfgang Sawodny: "Die Panzerzüge des Deutschen Reiches 1904 - 1945", Freiburg 1996, ISBN: 3-88255-678-1