|
|
All visitors to this page are requested to sign the declaration of solidarity with the Russian and Belorussian protesters against the two countries' assault on Ukraine. This campaign of solidarity has been initiated by the Norwegian Helsinki Committee. Click here to sign.
St. Petersburg
Sporvei, trolleybuss og t-bane
 | |
| |
|
St. Petersburg hadde inntil 2002 verdens største
sporveisnett, målt både i linjelengde og i antall trikker. Den første
sporveislinjen ble åpnet som hestesporvei i 1863, og elektrifiseringen begynte
så tidlig som i 1880. St. Petersburg var dermed verdens første by med elektrisk
sporvei. Sporvidden er 1520 mm.
Sporveien i St. Petersburg var sterkt nedslitt da jeg var der i 2002, og i stedet for å investere i skinnegang og rullende materiell, ble stadig flere strekninger lagt ned i de påfølgende årene. I senere år ser det imidlertid ut til at sporveien er i ferd med å få en ny giv, til dels i privatisert regi, med fornyet skinnegang og en rekke nye vogntyper. Det kan derfor være håp om at man etter hvert vil sikre sporveien som en sentral aktør i byens kollektivtrafikk.
Likestrøm, 550 V (kontaktledning)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Etter nedleggelsen av trolleybussnettet i Moskva i 2020 har St. Petersburg verdens største trolleybussnett. Den første linjen ble åpnet i 1936. Etter 2. verdenskrig lå hele nettet i ruiner og måtte bygges opp igjen fra grunnen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen var nettet igjen sterkt nedslitt, og da jeg var der i 2002, kan jeg ikke huske å ha sett en eneste trolleybuss i drift. Siden er imidlertid både strømforsyning og vognpark blitt fornyet, og det satses på tosystemsvogner (550 V kontaktledning / akkumulator) som også kan trafikkere bydeler uten kontaktledning (Akkumulatorene lades når vognene kjører på kontaktledning, samt ved regenerativ bremsing). Dette reduserer samtidig behovet for busser med forbrenningsmotor og reduserer ytterligere luftforurensingen i byen. Alt tyder derfor på at den skinneløse sporveien i St. Petersburg er sikret for framtiden.
Likestrøm, 550 V (kontaktledning)
|
|
|
|
|
St. Petersburgs t-banenett ble påbegynt på 1930-tallet, men byggingen ble avbrutt av den tyske invasjonen i 1941. Først på slutten av 1940-tallet kom man i gang igjen, og i 1955 ble den første linjen åpnet. Stasjonene i sentrum kan måle seg med sentrumsstasjonene i Moskva når det gjelder utsmykning, men grunnet grunnforholdene ligger de mye dypere. T-banen i St. Petersburg antas å være verdens mest dyptliggende t-banesystem, hvilket også gjør stasjonene egnet som tilfluktsrom i en krigssituasjon. Sporvidden er russisk bredspor (1520 mm), og strømforsyningen er via strømskinne med opptak på undersiden. Samtlige vogner er av innenlandsk produksjon.
Da jeg var i St. Petersburg i 2002 ble det fortsatt håndhevet et strengt fotoforbud på t-banen, og det lyktes meg derfor ikke å ta noen egne bilder av det rullende materiellet.
Likestrøm, 825 V (strømskinne)
|
|
|||
| Горэлтранс (Goreltrans) | = | 1994–2000: ГП ”Горэлектротранс” (GP ”Gorelektrotrans” |
| F.o.m. 2001: СПб ГУП ”Горэлектротранс” (SPB GUP ”Gorelektrotrans”) | ||
| Ленгорэлтранс (Lengoreltrans) | = | ТПО ”Ленгорэлектротранс” (TPO ”Lengorelektrotrans”) |
|
Лентрам (Lentram) |
= |
Ленинградский коммунальный трест ”Лентрамвай” (Leningradskij kommunalnyj trest ”Lentramvaj”) |
|
ПM (PM) |
= |
Петербургский метрополитен (Peterburgskij metropoliten) |
|
ТТУ (TTU) |
= |
Трамвайно-троллейбусное управление (Tramvajno-trollejbusnoje upravlenije) |
|
TЧ (TTsj) |
= |
Трамвай ”Чижик” (Tramvaj ”Tsjisjik”) |
|
УГЖД (UGSjD) |
= | Управление городских железных дорог (Upravlenije gorodskikh sjeljesnykh dorog) |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Diary [in Norwegian] from St. Petersburg 2002 / Reisetagebuch [auf Norwegisch] aus St. Petersburg 2002 / Diario de viaje [en noruego] de San Peterburgo 2002 / Дневник путешествия [по норвежски] из Санкт-Петербурга 2002 г.
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея