|
|
Slovenias jernbanemuseum holder til i en gammel lokstall i gangavstand (ca. 15 min.) fra Ljubljana sentralstasjon. Adressen er Parmova 35. Samlingen som er bygget opp fra 1960-tallet og utover, mens Slovenia fremdeles var en delstat i daværende Jugoslavia, består med få unntak nesten utelukkende av damplok. Mange av disse stammer fra Slovenias tid som provins under dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn og tilhørte den gang østerrikske jernbaneselskaper.
En del av lokene er i kjørbar stand og brukes til veterantogkjøring på det nasjonale jernbanenettet. Det pågår fortløpende vedlikeholds- og restaureringsarbeid på lokomotivene, og de lokomotivene som står innendørs i lokstallen, virker svært velholdte. De objektene som er oppstilt ute på museumsområdet, er derimot i langt dårligere stand, og det haster med å få dem restaurert.
I en sidebygning er det en svært interessant historisk utstilling av jernbanens utvikling i Slovenia, med bl.a. en flott samling gamle dresiner.
Museet finansieres først og fremst gjennom inngangspengene, og betjeningen forteller at museets økonomi er svært bekymringsfull. Det ville være forferdelig trist om økonomien skulle knekke museet med dets svært interessante loksamling. Gitt økonomisk mulighet er det et museum med ekspansjonsmuligheter, og det anbefales på det varmeste.
Samtlige bilder er tatt 10.05.2018.
 | |
| |
|
| |
|
Damplokomotiver
|
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||
|
|
Adhesjonsdrift vil kort og godt si at loket drives av normale hjul på stålskinner. Dersom ikke annet er anmerket er dette framdriftsmåten for alt jernbanemateriell. Fordi stålhjul mot stålskinne har lavere adhesjon enn f.eks. gummihjul mot asfalt, er begrensningen på hvor bratte stigninger/fall et tog kan kjøre i, tilsvarende større.
|
|
|
|
|
Når stigning eller fall blir brattere enn det som er mulig å overvinne ved hjelp av adhesjonsdrift, benytter man seg ofte av ulike tannhjulsløsninger. Spesielt på smalsporbaner har dette vært brukt, da lave anleggskostnader har vært viktigere enn høye hastigheter. I mange tilfeller har man benyttet kombinasjonsløsninger, altså strekninger trafikkert med lok som har benyttet adhesjonsdrift der dette har vært mulig, og tannstangsdrift der dette har vært påkrevd. Ingen tannstangsbaner finnes i Slovenia i dag.
|
|
|
|
|
Elektriske lokomotiver
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
|
|
|
|
|
| |
|
Dette kapitlet omfatter alle typer personvogner for loktrukne tog.
| |
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|||
|
||||
| |
|
Normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
|
|
|
|||
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
| |
| |
|
Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold, inspeksjon av skinnegangen, personaltransport, material- og verktøytransport. Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid. De mest avanserte har hatt en liten bensinmotor for framdriften.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I motsetning til den klassiske dresinen er motordresinen et reelt motorkjøretøy med plass til flere passasjerer. Den skiller seg fra lastetraktoren ved at den ikke har lasteplan og er derfor primært beregnet til mannskapstransport. Motordresiner brukes dessuten i en viss utstrekning til inspeksjon av linje, kontaktledning m.m.
|
|
|
||
Kulltraller og -vagger spilte en stor rolle i damploktiden. De ble brukt til å transportere kull fra kullageret til lokene som skulle bunkres opp. Det var enkle vogner som vanligvis ble trillet for hånd på smale skinneganger og heist opp med en liten kran for å tippe innholdet i lokets tender eller kullboks, eller med oppheng som tillot sidetipping fra vaggen og over på loket. Det siste krevde at skinnegangen var bygget tilstrekkelig opp til at kullet kunne tippes ned i tender eller kullboks.
Antatt sporvidde 600 mm
|
|
|||
| BHLB | = | Bosnisch-Herzegowinische Landesbahnen (Bosnia-Herzegovina) | MÁV | = | Magyar Államvasutak (Ungarn) | |
| BBÖ | = | Bundesbahn Österreich (Østerrike) | SBG | = | Die k.k. priv. Südbahn-Gesellschaft (Østerrike) | |
| DR | = | Deutsche Reichbahn (Tyskland) | SHS | = | Železnice Kraljevine Srba, Hrvata i Slovenaca (Jugoslavia) | |
| FS | = | Ferrovia dello Stato (Italia) | StLB | = | Steiermärkische Landesbahnen (Østerrike) | |
| GKB | = | Graz–Köflacher Eisenbahn GmbH (Østerrike) | SŽ | = | Slovenske Železnice, d. o. o. | |
| JDŽ | = | Jugoslovenske Državne Železnice (Jugoslavia) | USTAC | = | US Transportation Army Corps (USA) | |
| JŽ | = | Jugoslovenske Železnice (Jugoslavia) | ŽJ | = | Železarna Jesenice | |
| KBStB | = | Königliche Bayrische Staatsbahnen (Tyskland) | ÖStB | = | Österreichische Staatsbahnen (Østerrike) | |
| kkStB | = | Kaiserliche und königliche Österreichische Staatsbahn (Østerrike) |
Liste over materiellprodusenter
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея