-eBe-

  

Storbritannia

Storbritannia er jernbanens hjemland. Det var her, ved Pennydarran-gruvene i Wales det hele startet, da Richard Trevithick presenterte det første funksjonsdyktige damplokomotivet i 1804. Både Trevithicks og flere av de tidlige pionerenes lokomotivkonstruksjoner hadde imidlertid sine svakheter, og det store gjennombruddet for jernbane kom først med George Stephensons lokomotivkonstruksjon i 1829. Gjennom størstedelen av det 19. århundre var Storbritannia det toneangivende landet innen jernbanens utvikling, og britiske lokomotivkonstruksjoner satte sitt tydelige preg på utviklingen over størstedelen av verden til langt opp mot år 1900. Se mer om jernbanens historie på frimerkeutstillingen "Lokomotivet - 200 års teknisk utvikling".

Jernbaneutbyggingen i Storbritannia var fra begynnelsen av privatfinansiert, og et utall jernbaneselskaper bygget ut i skarp konkurranse med hverandre. Enkelte selskaper hadde kun korte, lokale linjer og var avhengig av å samarbeide med andre for å kunne tilby frakt av gods og passasjerer ut over eget område. Konkurransen mellom de store selskapene på de mest lukrative strekningene resulterte flere ganger i at man gikk på akkord med sikkerheten, med et antall alvorlige ulykker til følge. Det ble etter hvert nødvendig med en økende grad av statlig regulering av jernbanevirksomheten. Under 1. verdenskrig ble samtlige jernbaneselskaper midlertidig nasjonalisert, og i 1921 vedtok parlamentet en lov som tvang gjennom omfattende fusjoner til fire regionale selskaper. Fusjonene ble gjennomført i 1923. Selskapene var fortsatt i privat eie. Først i 1948 ble de britiske jernbanene nasjonalisert til British Railways. Det nye, statlige selskapet besto av fire regioner som fulgte grensene for de fire selskapene fra 1923, og de fortsatte å utvikle sine egne, særegne praksiser og egne, ofte inkompatible, materielltyper, noe som gjorde at den tekniske og økonomiske effekten av nasjonaliseringen ble begrenset. På 1990-tallet ble jernbanen igjen privatisert og splittet opp i mer enn 100 ulike selskaper, igjen ofte i konkurranse med hverandre. Det finnes imidlertid et statlig jernbanetilsyn som skal sørge for at ikke konkurransen utarter. Mange av de nye selskapene var økonomisk svakt fundert, og flere har bukket under, blitt kjøpt opp eller har fusjonert med andre. Jernbanemarkedet i Storbritannia er fortsatt i bevegelse, og selskaper kommer og går fortsatt. Det finnes også sterke talsmenn for å renasjonalisere jernbanen, noe som allerede delvis er skjedd for infrastrukturens vedkommende.

I jernbanens første tid forekom det et utall sporvidder, noe som vanskeliggjorde utbyggingen av et landsdekkende jernbanenett. En av de store pionerene innen britisk jernbanebygging, Isambard Kingdom Brunell, bygget sine linjer, Great Western Railway, med 2140 mm (7' 1/4") sporvidde, senere kalt nettopp Brunell-spor. I 1846 ble det imidlertid bestemt at standard sporvidde (normalspor) skulle være 1435 mm (4' 8 1/2"), tilsvarende den gamle sporvidden for romerske stridsvogner(!). De fleste banene ble raskt bygget om; kun Brunells Great Western holdt igjen, men i 1869 var kampen om sporvidden omsider over, og normalspor var gjennomført på hele det britiske jernbanenettet, med unntak av noen få, helt isolerte smalsporlinjer.

Også da elektrifiseringen startet, ble det kamp om systemer. Den første elektrifiseringen, rundt Manchester, var med 1500 V likestrøm og luftledning. I sør fikk man et utstrakt system med 750 V likestrøm i strømskinne, med strømopptak på oversiden av skinnen, noe som gjør det helt livsfarlig å bevege seg til fots i sporområdet. Dette systemet er fortsatt i drift, men kun der det er snakk om mindre utvidelser med direkte tilknytning til strømskinnenettet, tillates det utbygging av dette systemet. All annen nyelektrifisering i dag skjer med luftledning og 25 kV vekselstrøm. Også likestrømsnettet rundt Manchester er ombygd til vekselstrøm, og også i sør er nyere materiell forberedt for en framtidig konvertering til vekselstrøm.

Det britiske jernbanenettet har vært bortimot helt isolert fra det øvrige europeiske fram til åpningen av tunnelen under Den engelske kanal i 1994. Før det forekom det kun en begrenset trafikk med jernbaneferge. Fremdeles begrenses imidlertid trafikken av et mye smalere profil på britisk side. Kun i begrenset grad kan materiell med europeisk normalprofil brukes i Storbritannia.

Lokomotiver

(Locomotives / Lokomotiven / Locomotoras / Локомотивы)

Motorvogner

(Multiple units / Triebwagen / Unidades eléctricas y térmicas / Электрические и дизельные поезда)

Person- og godsvogner

(Coaches and wagons / Person- und Güterwagen / Vagones de personas y de cargas / Фургоны пассажирские и товаров)

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

(Building and maintenance / Baumateriell / Unidades de construcción y de mantenimiento / Oбслуживание рельса)

Veterantog og jernbanemuseer

(Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поезда ветерана и музея)

Sporvei og t-bane

(Trams and metro / Straßen- und U-Bahnen / Tranvías y subterraneos / Трамваи и метро)

Kabelbaner

(Funiculars / Standseilbahnen / Funiculares  / Фуникулярные железные дороги)

Hobby- og miniatyrbaner

(Hobby and miniature railways / Hobby- und Miniatürbahnen / Ferrocarriles de pasatiempo y miniaturas / Хобби и миниатюрные железные дороги)

 

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 14.04.2018