UK: Locomotives

Storbritannia

Lokomotiver

	Damplokomotiver
	Elektriske lokomotiver
	Duo- og ˮLast-mileˮ-lokomotiver
	Diesellokomotiver

Damplokomotiver

Storbritannia er damplokomotivets hjemland. Oppfinneren het Richard Trevithick, og det første loket ble bygget etter hans tegninger ved Coalbrookdale jernverk i 1802. Om det noensinne lyktes å få dette til å fungere, er ukjent. Det første lokomotivet, også det konstruert av Trevithivck, som ble satt i drift, var ved Pennydarran-gruven i Wales i 1804. Etter en 20-års periode med en rekke konstruksjoner som nærmest må karakteriseres som prototyper, selv om noen av dem ble bygd i et visst antall, fant damploket sin varige grunnkonstruksjon med George Stephensons "Rocket", vinnerloket i Rainhill-kappkjøringen i 1929. Med få unntak tok alle senere damplok utgangspunkt i Stephensons grunnkonstruksjon. Et stort antall britiske damplok er bevart på museer og ved museumsjernbaner.

Elektriske lokomotiver

Deler av lokalnettet rundt London ble rundt og under 1. verdenskrig elektrifisert med samme system som t-banenettet, med strømskinne (strømopptak på oversiden, noe som gjør det livsfarlig å ferdes i sporområdet, og jordingsskinne (midt i skinnegangen). Tanken var å legge til rette for samkjøring mellom bredprofils t-bane (Metropolitan Line, opprinnelig bygget som jernbanelinje) og lokaltog. Dette gikk man etter hvert bort fra, og da elektrifiseringen med 25 kV vekselstrøm satte inn, valgte man å bygge om 630 V-linjene.

Den første hovedlinjeelektrifiseringen skjedde rundt 1950 i Manchester-området, med 1500 V likestrøm i kontaktledning. Dette systemet ble imidlertid ikke bygd videre ut, og da elektrifiseringen med 25 kV vekselstrøm nærmet seg Manchester, gjorde man kort prosess med likestrømmen.

Den sørlige delen av landet, området som i sin tid tilhørte Southern Railway/BRs Southern Region, valgte man å elektrifisere med 750 V likestrøm i strømskinne, også her med strømopptak på oversiden av skinnen, med den faren det medfører, men med jordforbindelsen i selve skinnegangen. Det er på tale å bygge om også denne elektrifiseringen til 25 kV vekselstrøm i kontaktledning, og kun der det er snakk om mindre utvidelser med direkte tilknytning til strømskinnenettet, tillates det utbygging av dette systemet. All annen nyelektrifisering i dag skjer med kontaktledning og 25 kV vekselstrøm.

	Likestrøm, 630 V (strømskinne med jordingsskinne)
	Likestrøm, 1,5 kV (kontaktledning)
	Likestrøm, 750 V (strømskinne)
	Vekselstrøm, 25 kV 50 Hz (kontaktledning)
	Akkumulator

Likestrøm 630 V (strømskinne med jordingsskinne)

Likestrøm, 1,5 kV (kontaktledning)

Likestrøm, 750 V (strømskinne)

Vekselstrøm, 25 kV 50 Hz (kontaktledning)

Akkumulator

Akkumulatorlok har vært benyttet på ikke-elektrifiserte linjer og på skifte- og industriområder der det ikke har vært mulig å legge kontaktledning eller strømskinne samtidig som man har hatt behov for å unngå brannfare fra damplok og/eller avgasser fra damp- og diesellok. Grunnet lav batterikapasitet har bruken av akkumulatorlok hatt liten utbredelse, men nyere batteriteknologi innevarsler en gjenkomst for denne loktypen.

Duo- og ˮLast-mileˮ-lokomotiver

Duo- og ˮLast-mileˮ-lokomotiver benytter seg i det alt vesentlige av samme teknologi. Begge er i prinsippet elektriske lokomotiver som ved hjelp av innebygget kraftverk (dieseldrevet generator) også kan kjøre på ikke-elektrifiserte spor. Men mens duolok har et aggregat som gjør dem i stand til å yte en fullverdig tjeneste på ikke-elektrifiserte strekninger, har et ˮlast-mileˮ-lok bare et lite hjelpeaggregat som kan brukes til rangering og kortere sidespor, vanligvis ved lave hastigheter. Britene har vært pionerer i utviklingen av disse teknologiene og tok dem i bruk i den sørlige delen av landet allerede tidlig på 1960-tallet.

Duolokomotiver

Likestrøm, 750 V (kontaktskinne) / diesel

Diesellokomotiver

Store deler av Storbritannia er fortsatt ikke elektrifisert. Dette gjelder også hovedlinjer. Mens det tidligere utelukkende ble anskaffet lok av innenlandsk produksjon, kjøper britiske jernbaner nå, i likhet med andre europeiske selskaper, sine lok på det åpne markedet. Det begrensede profilet på britiske jernbaner representerer imidlertid en utfordring for utenlandske produsenter. Type 66 er likevel blitt en salgssuksess også i en rekke andre land og er å finne i bl.a. Norge, Danmark, Sverige og Tyskland.

NB! Loktype 43 var opprinnelig klassifisert som drivenhet i motorvogntog type 353 og 354, HST - High Speed Train - de første britiske togene som kjørte med en normalhastighet på 200 km/t (125 mph). De gikk derfor også under betegnelsen InterCity 125. Typen satte i 1987 verdensrekord for dieseldrevne tog med en topphastighet på 238 km/t (148 mph). Denne rekorden er mer enn 35 år senere fremdeles ikke slått!

	*Dieselmekaniske lokomotiver*
	*Dieselhydrauliske lokomotiver*
	*Dieselelektriske lokomotiver*

Dieselmekaniske lokomotiver

Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har fått merke). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk. Skiftetraktorer med mekanisk kraftoverføring kan imidlertid fortsatt finnes på museumsjernbaner.

Dieselhydrauliske lokomotiver

Dieselhydrauliske lok har kun i liten grad vært brukt i Storbritannia. Med unntak av noen mindre skifteloktyper fantes de kun hos BRs Western Region, den delen av nettet som i sin tid tilhørte GWR. Der har man alltid hatt tradisjon for spesielle løsninger, som tidligere tiders bredspor med 2140(!) mm sporvidde (Brunel-spor).

Dieselelektriske lokomotiver

BR	=	British Railways	GWR	=	Great Western Railway	NER	=	North Eastern Railway
CH	=	The Chiltern Railway Company Ltd.	HW	=	Hebburn Works	NNR	=	North Norfolk Railway
DBC	=	DB Cargo UK	L&B	=	Lynton and Barnstaple Railway	NRM	=	National Railway Museum
DBS	=	DB Schenker Rail (UK)	L&MR	=	Liverpool and Manchester Railway	NSR	=	North Staffordshire Railway
DRS	=	Direct Rail Services	L&SWR	=	London and South Western Railway	NX	=	National Express
ECR	=	East Coast Main Line Company	L&YR	=	Lancaster and Yorkshire Railway	RND	=	Royal Naval Dockyard, Cheltenham
EWS	=	English, Welsh and Scottish Railway	LB&SCR	=	London, Brighton and South Coast Railway	SE&CR	=	South Eastern and Chatham Railway
FR	=	Furness Railway	LMS	=	London, Midland and Scottish Railway	SEC	=	Shutt End Colliery Railway, Staffordshire
FSR	=	ScotRail Trains Ltd.	LNER [1]	=	London and North Eastern Railway	Serco	=	Serco Group plc
GBRf	=	GB Railfreight Ltd.	LNER [2]	=	London North Eastern Railway	SR	=	Southern Railway
GC	=	Grand Central Railway	LT&S	=	.London, Tilbury and Southend Railway	TPEX	=	First TransPennine Express Ltd.
GER	=	Great Eastern Railway	MET	=	Metropolitan Railway	VT	=	Virgin Trains
GNR	=	Great Northern Railway	MR	=	Midland Railway	WCR	=	West Coast Railways

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

Last update: 02.05.2023