Harz-banene utgjør i dag Europas nest største smalsporete jernbanenett og består av linjene Harzquerbahn, Selketalbahn og Brockenbahn. Sporvidden er 1000 mm, samme som Thamshavnbanen i Sør-Trøndelag. To Harz-lok, 99.221 og 99.223 ble under 2. verdenskrig sendt til Thamshavnsbanen for å opprettholde driften etter sabotasjeaksjonen som stanset den elektriske driften. De var i drift der inntil de ble utrangert og hogget på begynnelsen av 1950-tallet, etter at elektrisk drift var gjenopptatt.1) Med unntak av linjen til Brocken (= Bloksberg!), som kun tjener turistformål, inngår Harz-banene i det offentlige kollektivnettet. Tidligere hadde banene også en utstrakt godstrafikk, både med egne, smalsporete godsvogner og med normalsporvogner som ble lastet opp på rulleskamler og overføringsvogner. Det kjøres både dampdrevne tog og motorvogner. I tillegg finnes det noen diesellok som hovedsakelig benyttes i arbeidstog eller når det er spesielt stor skogbrannfare. Flere steder er jernbanelinjen lagt i selve bygatene, og i byen Nordhausen kjører HSBs motorvogner på byens ordinære sporveisnett, og duovogner fra sporveien i Nordhausen kjører på HSB-spor til noen av byens forsteder. GHE og NWE var selvstendige selskaper fram til 1949 da de ble overtatt av DR. Alt HSB-materiellet med unntak av motorvogn 187.015 og 019 tilhørte DR i perioden 1949-93. Tidligere tilhørighet er derfor kun markert for materiell som har tilhørt de opprinnelige selskapene. HSBs loktrukne tog kjøres normalt med damplok. Disse togene har selvsagt en enorm tiltrekningskraft på turister, men med unntak av togene opp til Brocken er samtlige rutegående tog på HSB en viktig del a distriktets kollektivtrafikk. Lokene 99.5902, 99.5906 og 99.6001 er imidlertid å anse som museumslok og benyttes kun til chartertog for turister.
I DDR-tiden hadde Harzquerbahn og Selketalbahn utstrakt godstrafikk, og på begynnelsen av 1980-tallet var godsvolumet blitt så stort at damplokene kom til kort. DR ønsket derfor å omstille denne trafikken fra damp til diesel. I stedet for å utvikle en egen loktype for Harzbanene valgte man å bygge om normalsporete lok av type 110, en vellykket og robust loktype som fantes i stort antall hos DR. Leveransene av store dieselelektriske lok fra Sovjetunionen gjorde det mulig å frigjøre et antall lok, og disse ble derfor bygd om med nye, 6-akslede boggier for 1000 mm sporvidde. I og med at Harzbanene allerede hadde et profil som tillot overføring av normalsporvogner på overføringsvogner, var størrelsen på lokene som fikk ny typebetegnelse 199.8, ikke noe problem. Ombyggingen var svært vellykket, og lokene var i full drift til godstrafikken opphørte på 1990-tallet. Etter opphøret av godstrafikken brukes lokene i arbeidstog, samt i persontog i perioder når stor skogbrannfare gjør det utilrådelig å kjøre damplok. På folkemunne har typen pga. utseendet fått tilnavn som "Harzkamel" og "Roter Kamel" ("Rød kamel").
En del av lokaltrafikken avvikles med motorvogner. Dette gjelder spesielt rushtidstogene rundt byene Nordhausen og Wernigerode, samt på tider av døgnet med passasjertall som gjør det ulønnsomt å kjøre damplok og vogner, en praksis som begynte allerede på 1930-tallet. I 1933 anskaffet GHE en dieselmekanisk motorvogn til persontrafikken på strekningene AlexisbadHarzgerode og AlexisbadStiege. Selv om motorvognen på alle måter var vellykket, ble det med denne ene vognen, og da 2. verdenskrig brøt ut, ble den hensatt pga. drivstoffmangel. Etter krigen ble den igjen satt i drift, men den viste seg for liten for det nå sterkt økende passasjertallet og ble i 1963 bygd om til arbeidsvogn. i 1978 ble den hensatt. Allerede på slutten av DDR-tiden ble det imidlertid bestemt at vognen skulle bevares til museumsformål, og i 1988 begynte man å restaurere den tilbake til sitt opprinnelige utseende og interiør. Den fikk ny motor i 2001 og brukes i dag til charterturer for mindre grupper.
HSB anskaffet i 1996 en prototyp (187.015) til en ny generasjon motorvogner. Erfaringengene med prototypvognen førte til en rekke endringer før serieproduksjonen begynte, og i 2016 ble prototypvognen hensatt og vil antakelig bli utrangert. I 1999 ble det så anskaffet en serie på fire vogner (187.016-019) I tillegg har HSB to vogner kjøpt brukt fra en annen bane og ombygd fra dieselmekanisk til dieselhydraulisk drift.
I motsetning til GHE valgte NWE å satse på dieselelektriske motorvogner. Den første ble anskaffet i 1935, med 23 sitteplasser og en tilhenger. Erfaringene med vognen var positive, men motorytelsen viste seg å være i minste laget. De neste to vognene fikk kraftigere motorer og ble bygget som rene godsmotorvogner beregnet på å trekke inntil fire vanlige personvogner. Én av disse eksisterer fremdeles. Etter å ha vært hensatt i 20 år ble den restaurert i 1999 og fikk ny motor. I likhet med GHE-vognen regnes den som museumsvogn og brukes kun til charterkjøring.
En reise med HSB går fra en nesten sporveisaktig trasé i og langs gatene i Wernigerode (og Nordhausen) til folketomme skogs- og fjellområder i praktfull natur i de store skogsområdene i Harsfjellene, en opplevelse også for den som ikke primært er jernbaneinteressert.
Godstrafikken på Harzbanene ble opprinnelig avviklet utelukkende med smalsporete godsvogner. Etter hvert som kravet til effektivitet økte, ble ulempene med sporbruddet stadig tydeligere, og det ble utviklet løsninger for å frakte normalsporete godsvogner direkte til mottakere langs det smalsporete nettet uten omlasting. På Harzbanene ble det brukt overføringsvogner. Lokalt gods ble fortsatt fraktet i smalsporvogner, og er godstog kunne bestå av en blanding av smalsporvogner og normalsporvogner på overføringsvogner. Bruken av overføringsvogner medførte at smalsporbanene faktisk måtte ha et større friromsprofil enn normalsporbanene.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer, både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kategorier:
Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan og vinsj og kan påmonteres ulike typer snøryddingsmateriell. HSBs lastetraktorer er små og kan antakelig bare trekke lette tilhengere. Førerhuset har kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann.
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for måling av sporkvalitet/feilsøking, for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv. I dette arbeidet spiller selvfølgelig også lastetraktorene en viktig rolle. Disse har imidlertid fått sitt eget avsnitt ovenfor.
Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, ofte selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.
HSB går for en stor del gjennom uveisomme områder. I tilfelle skogbrann - eller i verste fall brann i et tog - må brannslokningsmateriell framføres på jernbanen. Det er derfor utstasjonert brannvernsmateriell flere steder langs banene.
Losji-, kontor-, lager- og verkstedsvogner etc. Anlegg og vedlikehold krever både at arbeidsstokken kan innkvarteres på stedet der arbeidet foregår, og at der er kontorfasiliteter for arbeidsledelsen samt verkstedsvogner for reparasjon og vedlikehold av verktøy m.m. Til dette har man ulike typer losji-, kontor- og verkstedsvogner. HSBs mannskaps- og losjivogner er ominnredete, eldre personvogner, mens verksteds- og redskapsvognene er innredet i gamle godsvogner.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
(Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) 1) Det verserer en historie om at skipet som fraktet ett av lokene fra Tyskland til Norge, ble torpedert av en sovjetisk ubåt, og at loket derved skal ha endt på dypt vann i Østersjøen. Denne historien er kun en myte. Begge lokene kom fram i god behold og gjorde (dessverre, sett fra norsk synspunkt) god nytte for seg så lenge krigen varte. |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 03.05.2021 |