Berlin: Trams, underground and trolleybuses

Berlin

Sporvei, t-bane, m-bane og trolleybuss

NB! Vogner merket museumsvogn vil oftest være representert med flere bilder og mer info under vedkommende museum. Her er de kun tatt med for å synliggjøre typen.

	Sporvei
	T-bane (U-Bahn)
	M-banen
	Trolleybuss

Sporvei

Likestrøm, 600 (BVG siden 2023: 750) V (kontaktledning)

Sporveien i Berlin er en av verdens eldste og skriver seg helt tilbake til 1865. I 1881 åpnet verdens første elektrifiserte sporveislinjelinje, i det som den gang var en nabokommune, men som ble innlemmet i Berlin i 1920, I begynnelsen ble mange de ulike linjene drevet som selvstendige selskaper, men i 1929 ble de slått sammen til det som fremdeles går under betegnelsen BVG. Etter hvert som flere omegnskommuner ble innlemmet i Berlin, ble også de lokale sporveisselskapene fusjonert med BVG (I Øst-Berlin i perioden 1950-91: BVB).

Berlin hadde i mellomkrigstiden et godt utbygget sporveisnett over hele byen. Nettet nådde sin største utstrekning i 1930, med drøyt 90 linjer og over 63 mil sporlengde. I 1967 ble sporveien nedlagt i daværende Vest-Berlin, men ble beholdt i øst. Etter gjenforeningen i 1990 er noen linjer igjen blitt forlenget inn i tidligere Vest-Berlin, og det foreligger planer om ytterligere utbygging. En sporveislinje til Berlin Hauptbahnhof sto ferdig i 2015. I årene som kommer, vil Berlins sporveiskart endre seg en god del. Noen trafikksvake linjer kan komme til å bli nedlagt, mens det til gjengjeld vil bli bygd nye linjer langs viktige trafikkårer.

Etter 2. verdenskrig slet Berlin, som de fleste andre tyske byer, i mange år med foreldet rullende materiell, i stor grad førkrigs. I den østlige delen av byen gikk man på slutten av 1950-tallet til anskaffelse av Gotha- og såkalte Reko-vogner, men det var først anskaffelsen av Tatra type KT4D innebar en reell fornyelse av standarden på det rullende materiellet i Øst-Berlin. Rundt 1990 ble det også kjøpt en serie T6A2 med tilhengere type B6A2. Disse ble imidlertid sett på som en midlertidig løsning, og med anskaffelsen av de første moderne lavgulvsvognene på slutten av 1990-tallet, ble de solgt videre til Magdeburg. Også vogner av type KDT4D er blitt solgt videre etter utfasing i Berlin, til Cluj-Napoca i Romania.

I byens sørøstligste del finnes det fremdeles to frittstående sporveisselskaper som krysser bygrensen. Disse tilhører nabokommunene og fungerer i vesentlig grad som matelinjer til S-banen (Friedrichshagen og Rahnsdorf). Materiell fra disse to selskapene er tatt med på denne siden så langt det er fotografert innenfor Berlins bygrense. De har lenge i stor grad vært drevet med eldre, oppgradert materiell, men er nå i ferd med å moderniseres, og det er ingen grunn til å tro annet enn at de vil være i drift også i framtiden.

	Normalspor (1435 mm)
	Smalspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

	Motorvogner
	Tilhengere

Motorvogner

	2-akslete vogner (stivrammevogner)
	Boggivogner (enkel ramme)
	Kortleddvogner (leddvogner uten boggi i leddet)
	Lavgulvs leddvogner

2-akslete vogner (stivrammevogner)

T-bane

T-banesystemet i Berlin (U-Bahn) består av 2 systemer, begge med samme sporvidde, 1435 mm (normalspor), men med ulikt profil og hver sitt system for strømopptak. Materiellet kan derfor ikke brukes om hverandre. Den første linjen ble åpnet i 11902, men allerede før det hadde Siemens-konsernet hatt en privat t-bane mellom to av sine fabrikker. Denne ble åpnet

	Smalprofil
	Bredprofil

Smalprofil

Likestrøm, 750 V (strømskinne, overliggende strømopptak)

Det eldste systemet, smalprofilsystemet, har sitt opphav i den såkalte Berliner Hochbahn (Berlin høybane) som kum hadde noen korte tunnelstrekninger og ellers for en stor del gikk på en slags brokonstruksjon. Strøm tas fra oversiden av en strømskinne ved siden av sporet. Profilet er bare lite større enn for sporvogner. Kun ved forlengelse av eksisterende linjer bygges smalprofilsystemet ut. Det vil imidlertid bli altfor kostbart å bygge smalprofillinjene om til bredt profil, og de utgjør en altfor viktig del av kollektivtransporten til at det kan komme på tale å nedlegge dem.

Likestrøm, 750 V (strømskinne, underliggende strømopptak)

Bredprofilsystemet har fullt jernbaneprofil, og i daværende Øst-Berlin ble en del vogner fra DRs S-bane bygd om til U-banevogner. Strøm tas fra undersiden av en strømskinne ved siden av sporet. Nye t-banelinjer bygges med bredt profil. I Vest-Berlin overtok BVG [vest] S-banestrekningene fra DR ca. 1980 og planla å inkorporere dem i U-banenettet. Disse planene bortfalt med den tyske gjenforeningen i 1990. Det foreligger fler planer om utvidelser av nettet.

	System Siemens
	System Stoll
	*System Schiemann med to strømavtakerstenger*

System Siemens

Anlegget i Halensee, som delvis fulgte den senere berømte handlegaten Kurfürstendamm, var primært et testanlegg for Siemens' nye oppfinnelse. Strekningen var på totalt 540 meter og var utstyrt med dobbel kontaktledning for 550 V likestrøm. Strømopptaket skjedde ved hjelp av en liten, åttehjulet vogn som kjørte (ble slept) for egen motor oppå kontaktledningene. En slik liten vogn kalles på engelsk for trolley, og derav kom navnet trolleybuss som ble hengende ved også etter at man hadde gått bort fra bruken av strømopptakervogner som kjørte på kontaktledningene. I løpet av de knappe to månedene driften varte, ble det testet hele 25 ulike strømavtakervogner. Selv om Siemens selv mente at systemet var vellykket, kom system Siemens aldri ut over forsøksstadiet. Det gjaldt også forsøk som ble gjort i Storbritannia og USA. Vognen Siemens brukte, er dessverre ikke blitt bevart for ettertiden.

BHBG	=	Gesellschaft für elektrische Hoch- und Untergrundsbahnen in Berlin	DVB	=	VEB Dessauer Verkehrsbetriebe	SSK	=	Straßenbahnverband Schöneicher-Kalkberge GmbH
BVB	=	VEB Kombinat Berliner Verkehrsbetriebe (kun i Øst-Berlin 1950-1991)	GBPfE	=	Große Berliner Straßenbahn AG	VBW	=	VEB (G) Verkehrsbetrieb Woltersdorf
BVG	=	1929-1937: Berliner Verkehrs-Aktiengesellschaft	GBS	=	Große Berliner Pferde-Eisenbahn AG	VKF	=	1969: VEB Kraftverkehr und Spedition Fürstenwalde
		1950-1991: Berliner Verkehrsbetriebe-Gesellschaft (kun i Vest-Berlin)	HSB	=	Heidelberger Straßen- und Bergbahn	VKF	=	1970-1991: VEB Kraftverkehr Fürstenwalde
		1938-1950 og 1992<: Berliner Verkehrsbetriebe	KVT	=	VEB Kreis-Verkehrs- undTransportbetrieb	VSR	=	VEB Verkehrsbetrieb Schöneiche-Rüdersdorf
CV	=	Cottbusverkehr GmbH	MVB	=	Magdeburger Verkehrsbetriebe	WS	=	Woltersdorfer Straßenbahn GmbH
DR	=	Deutsche Reichsbahn	SRS	=	Schöneicher-Rüdersdofer Straßenbahn GmbH	VSW	=	VEB (K) Verkehrsbetrieb Schöneiche-Woltersdorf

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

Sporvei i Magdeburg

Trams in Magdeburg / Straßenbahnen in Magdeburg / Tranvías en Magdeburgo / Tрамы в Магдебург

Sporveien Schöneiche - Rüdersdorf

The Schöneiche - Rüdersdorf tram line / Die schöneicher-rüdersdorfer Straßenbahn / La tranvia de Schöneiche y Rüdersdof / Tрамы в Шёнайхе и Рюдерсдорф

Sporveien i Woltersdorf

The Woltersdorf tramway / Die woltersdorfer Straßenbahn / La Tranvia de Woltersdorf / Tрамы в Вольтерсдорф

Sporvei i Cluj-Napoca, Romania

Trams in Cluj-Napoca, Romania / Straßenbahnen in Cluj-Napoca (Klausenburg), Rumänien / Tranvías de Cluj-Napoca, Rumania / Tрамы в Клуж-Напока, Румы́ния

Veteransporvogner i Bergen, Norge

Vintage trams in Bergen, Norway / Veteranstraßenbahnen in Bergen, Norwegen / Tranvías de ventaja en Bergen, Noruega / трамы ветерана в Берген, Норвегия

Tyske veteransporvogner

German vintage trams and museums / Deutsche Veteranstraßenbahnen und Museen / Tranvías de ventaja y museos / Германский трамы ветерана и музея

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

Last update: 04.01.2024