-eBe-

  

Tyskland: Sporvei og t-bane

bullet

Sporvei

bullet

T-bane (U-Bahn)

Sporvei:

bullet

Dresden

bullet

Flensburg

bullet

Frankfurt (Oder)

bullet

Gotha - Waltershausen

bullet

Halberstadt

bullet

Halle (Saale)

bullet

Kehl

bullet

Leipzig

bullet

Naumburg

bullet

Strausberg

Dresden

Hestesporveien startet opp i Dresden i 1872 med den uvanlige sporvidden 1440 mm. Nye linjer ble åpnet i de påfølgende årene, og i 1893 ble den første elektriske linjen satt i drift. Noen linjer ble bygget med 1000 mm sporvidde og drevet helt selvstendig, men i 1909 ble disse bygget inn og innkorporert i det ordinære nettet. Med årene ble sporvidden utvidet til 1450 mm, en sporvidde som ikke brukes andre steder.

Sporveisnettet nådde sin største utbredelse tidlig på 1930-tallet, og som i alle andre tyske byer, ble det påført store skader under 2. verdenskrig. Enkelte strekninger var så ødelagt at de aldri ble satt i stand igjen, og enkelte trafikksvake strekninger ble nedlagt for å kunne bruke skinne- og ledningsmateriell på viktigere strekninger.

Sporveisnettet har nå (2012) en lengde på drøye 13 mil fordelt på 13 linjer, og det foreligger en rekke planer og prosjekter for utbygging av eksisterende og nye strekninger. Det rullende materiellet er, med unntak av noen få gjenværende Tatra-vogner, helt moderne, og det anskaffes stadig nye sporvogner.

En særegenhet ved sporveien i Dresden er en utstrakt godsdrift, med egne godssporvogner som transporterer varer til og fra Volkswagens fabrikk for bilvinduer.

DVB NGT6DD.2517

Altmarkt, 10.06.2010

DVB DVB NGT6DD.2517 og NGT8DD.2719

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2521

Schloßplatz, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2521

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2525

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2529

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB GNT6DD.2532

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2707

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2719

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2720

Wildsrufer Straße, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2604

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB NGTD8DD.2616

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGTD8DD.2616

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2814

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2821

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2830

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2830

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

Flensburg

Flensburg fikk sin første, hestedrevne sporveislinje i 1881. I 1907 overtok et nytt selskap driften, og sporveien ble elektrifisert. Allerede i 1929 fant den første nedleggelsen sted, og etter 2. verdenskrig ble driften gradvis innskrenket, inntil det hele var slutt 3. juni 1973. Det foreligger ingen planer om dy sporveisdrift. 3 vogner fra Flensburg er bevart på sporveismuseet i Skjoldnæsholm, Danmark.

FSB nr. 35

Flensburg, 03.06.1973 - siste dag det kjørte trikk i Flensburg

FSB nr. 35

Flensburg, 03.06.1973

FSB nr. 35

Flensburg, 03.06.1973

FSB nr. 35

Flensburg, 03.06.1973

FSB nr. 35

Flensburg, 03.06.1973

Frankfurt (Oder)

Sporveien i Frankfurt an der Oder åpnet i 1896 og var elektrisk drevet helt fra begynnelsen av. Sporvidden er 1000 mm. Som i de fleste andre tyske byer var sporveien utsatt for store ødeleggelser under 2. verdenskrig, og en periode i 1945 var driften innstilt. Sporveien i Frankfurt (oder) ble aldri rammet av nedleggingsbølgen etter 2. verdenskrig, og utbyggingen har foregått mer eller mindre uavbrutt, med forlengelse av eksisterende linjer og utbygging av nye. Fremdeles planlegges det nye utbygginger. Linjenettet har i dag en utstrekning på litt over fire mil fordelt på 5 linjer. Det er også anskaffet en rekke moderne lavgulvsvogner de senere årene, og driften synes sikret også i framtiden.

SVF KT4D.226

Frankfurt (Oder) sentr., 04.07.2012

SVF GT6N.304

Frankfurt (Oder) sentr., 04.07.2012

SVF GT6N.305

Frankfurt (Oder) sentr., 04.07.2012

SVF GT6N.305

Frankfurt (Oder) sentr., 04.07.2012

Gotha / Waltershausen

Den metersporige sporveien i Gotha har vært elektrisk drevet helt fra starten i 1894. I 1897 ble også den metersporige Thüringerwaldbahn til Waltershausen åpnet. Denne benyttet samme materielltype som bysporveien og trafikkerte sporveisnettet inne i byen. I dag drives både sporveien og Thüringerwaldbahn som ett selskap. Thüringerwaldbahn har også hatt godstrafikk, men denne ble nedlagt i 1988. Etter den tyske gjenforeningen ble det anskaffet et antall brukte sporvogner fra Mannheim, og disse er senere blitt modernisert med innbygging av et lavgulvsledd. Noen eldre vogner (KT4D) er videresolgt til Tallinn.

ThWB KT4D.302

Waltershausen, 08.09.1989. ThWB, metersporig "Überlandstrassenbahn" ved Gotha. Inne i byen kjører vognene på sporveisnettet.

Halberstadt

Hestesporveien i Halberstadt åpnet i 1887, og i 1903 ble driften elektrifisert. Helt fram til 1992 ble trafikken avviklet med toakslete vogner av DDR-produksjon fra 1950-tallet. Det ble da anskaffet et antall brukte leddsporvogner fra Stuttgart og Freiburg. Sporveien i Halberstadt har flere ganger vært truet av fullstendig nedleggelse. På flere av linjene kjøres det kun på dagtid på hverdager, og til tross for anskaffelse av et mindre antall moderne lavgulvsvogner i 2007 ble det så sent som i 2011 vedtatt i bystyret å vurdere nedleggelse av driften.

HVG nr. 155 (ex SSB nr. 551)

Heinrich Heine Pl., Halberstadt, 17.08.2006

HVG (ex SSB) nr. 160

Heinrich Heine Pl., Halberstadt, 17.08.2006

HVG nr. 160

Heinrich Heine Pl., Halberstadt, 17.08.2006

HVG (ex FVAG) nr. 167

Heinrich Heine Pl., Halberstadt, 17.08.2006

HVG nr. 167

Heinrich Heine Pl., Halberstadt, 17.08.2006

Halle (Saale)

Halle an der Saale har det største sporveisnettet i delstaten Sachsen-anhalt. Byens sporveishstorie skriver seg tilbake til 1882 da det ble åpnet en hestedrevet linje. Sporvidden var - og er - 1000 mm. I 1890 begynte elektrifiseringen. Sporveisnettet nådde sin største utbredelse rundt 1930. Etter 2. verdenskrig ble en rekke linjer nedlagt, men på slutten av 1990-tallet begynte man igjen å bygge ut nye linjer.

Fra 1992 av er det anskaffet en rekke nye lavgulvsvogner, og flere er i bestilling, så sporveisdriften i Halle (Saale) synes å være sikret for framtiden. Det er også tatt vare på en rekke eldre vogner, den eldste fra 1894.

SÜH type T4D

Halle Neustadt, 01.09.1989

Kehl

Den tyske grensebyen Kehl, på østbredden av Rhinen, vis a vis Strasbourg, er nærmest for en forstad til Strasbourg å regne. På slutten av 1800-tallet ble det anlagt en metersporet (1000 mm sporvidde) dampsporvei mellom Strasbourg som den gangen var tysk og het Straßburg. Da denne ble elektrifisert rundt år 1900, ble den samtidig ombygd til normalspor (1435 mm). Etter det tyske nederlaget i 1918 tilfalt Straßburg Frankrike, og skrivemåten skiftet til det franske Strasbourg. Den nye grensen innebar også at linjen til Kehl, som forble tysk, ble nedlagt. Det skulle gå nesten 100 år før den ble gjenopprettet. I 2017 ble det igjen åpnet en sporveislinje fra Strasbourg til Kehl, i hovedtrekk langs traséen til den gamle linjen. Selv endeholdeplassen er den samme, på plassen utenfor Kehl jernbanestasjon. Linjen planlegges imidlertid å fortsette som bysporvei i Kehl, og byggingen av fortsettelsen inn mot Kehl sentrum er i full gang. Kehl blir dermed den eneste byen i Tyskland som har felles sporvei med en by i et annet land, et tydelig uttrykk for hvordan forholdene mellom de to nabolandene har endret seg positivt siden to verdenskrigene. At trikken passerer en internasjonal grense like etter avgang fra Kehl stasjon, merkes overhodet ikke.

Bildene er tatt i Straßburger Straße, utenfor Kehl stasjon, 11.09.2018.

CTS C403-II.3001

CTS C403-II.3001

CTS C403-II.3001

CTS C403-II.3004

Akkurat ankommet fra Strasbourg.

CTS C403-II.3004

Bak vognen ses det nesten ferdige sporet videre mot Kehl sentrum

CTS C403-II.3004

Leipzig

Sporveien i Leipzig startet som hestesporvei i 1872. I 1897 var hele det nesten fem mil store nettet elektrifisert. Rundt århundreskiftet ble det også startet opp ytterligere to sporveisselskaper, begge med elektrisk drift. Først i 1951 var all sporveisdrift i byen samlet i ett selskap. Fra 1943 og fram til slutten av 2. verdenskrig ble Leipzigs sporvei påført store skader gjennom alliert bombing, og det varte et stykke inn på 1950-tallet før skadene fullt ut var reparert. I dag har sporveisnettet i Leipzig 13 linjer med en samlet lengde på drøyt 15 mil. Det er Tysklands nest største, bare forbigått av Berlin. Sporvidden er uvanlige 1485 mm, Tysklands bredeste. Etter en viss konsolidering og nedlegging av svakt trafikkerte linjer etter den tyske gjenforeningen i 1990 foreligger det nå konkrete planer om linjeforlengelser og nye linjer. Med en vognpark som i økende grad preges av moderne lavgulvs leddvogner er sporveien i Leipzig godt rustet for framtiden.

LVB T4D.2189

01.06.2008

Naumburg

Sporveien i Naumburg er Tysklands desidert minste og består av én enkeltsporet linje som går i ring rundt byens historiske sentrum. Ingen steder i sentrum er mer enn 10 minutters gange unna en holdeplass. Sporvidden er 1000 mm. I DDR-tiden ble driften ivaretatt av materiell som var overtatt brukt fra andre steder. I 1991 ble driften innstilt, men etter en grundig sanering av både skinnegang og rullende materiell ble driften gradvis gjenopptatt fra 1994 og utover, inntil hele strekningen igjen ble tatt i bruk i 2006. Det foreligger ingen kjente planer om utbygging eller nytt materiell, men driften virker sikret. Noen av vognene (bl.a. nr. 23) er tatt ut av drift, men beholdes som museumsvogner.

NVB 23 (eneste 2-retningsvogn) og 41

Ved trikkestallen, 10.09.1989

NVB nr. 26 med én av Naumburgs to tilhengere.

10.09.1989

NVB nr. 44

Bahnhofplatz, 10.09.1989

NVB nr. 44

Bahnhofplatz, 10.09.1989

Strausberg

I 1893 ble det åpnet en privateid, normalsporet lokalbane i kommunen Strausberg like utenfor Berlin. Utgangspunktet var stasjonen Strausberg på det som da het Die preußische Ostbahn. Her hadde man også sporforbindelse til det statlige jernbanenettet for overføring av godsvogner. I den påfølgende tiden ble banen stadig utbygd, også med sidelinjer, og i 1921 ble den elektrifisert - med 750 V likestrøm. Da det ble klart at privat eiendom ville bli nasjonalisert i DDR, valgte kommunen å overta aksjene i jernbaneselskapet for å beholde kontrollen på lokale hender. Dette skulle vise seg å bli redningen for banen. Nedleggelser av delstrekninger var likevel ikke til å unngå, og etter den tyske gjenforeningen i 1990 avtok også godstrafikken sterkt, inntil den helt opphørte i 2005, samtidig som sporforbindelsen til det nasjonale jernbanenettet ble fjernet. Persontrafikken ble etter elektrifiseringen utført med motorvogner av sporvognstype, og banen fikk mer og mer karakter av en sporvognslinje med egen trasé, selv om selskapet fortsatt heter Strausberger Eisenbahn. I dag fungerer den som sporvognslinje nr. 89 i ruteoversikten for Stor-Berlin og drives etter lovgivningen for sporveier. Trafikken avvikles dels med ombygde og moderniserte Tatra-sporvogner, dels med moderne leddvogner av samme type som man også finner inne i selve Berlin. Trafikkgrunnlaget er stabilt eller voksende, og det er ingen grunn til å tro annet enn at linjen vil fylle en viktig funksjon også i framtiden.

SEB KT8D5-RB2S.22

Sendeholdeplassen ved Strausberg stasjon, 22.06.2015

SEB KT8D5-RB2S.22

Sendeholdeplassen ved Strausberg stasjon, 22.06.2015

SEB GT6-08ZR.0041

Hegermühle, linjens eneste krysningspunkt, 22.06.2015

SEB GT6-08ZR.0041

Hegermühle, 22.06.2015

T-bane:

bullet

Dortmund

bullet

Hamburg

Dortmund

Dortmund hadde tidligere flere sporveislinjer. Da nedleggingsbølgen satte inn i etterkrigstiden, vedtok Dortmund at sporveien skulle vekk fra byens gater. Man ville imidlertid beholde et skinnegående kollektivtransportsystem, og det ble besluttet at de eksisterende sporveislinjene, som utenfor bykjernen i stor grad var bygget som såkalte hurtigsporveier på egen trasé, skulle gjøres om til t-baneliknende bybanelinjer med høye plattformer. Fordi det ville bli for kostbart å utvide profilet, har samtlige strekninger fortsatt sporveisprofil og trafikkeres med sporveisliknende materiell. To av stamstrekningene ble bygget fullstendig om, mens den tredje fremdeles må karakteriseres som sporveislinje da den deler trasé med annen trafikk utenfor den sentrale tunellstrekningen. Denne strekningen trafikkeres med ordinære sporvogner.

Sporvidden er (og var også tidligere) 1435 mm (normalspor), og kjørestrømmen er 750 V likestrøm i kontaktledning. Det foreligger flere planer om å bygge videre og fortsette linjene på jernbanens spor med 2-systemsvogner, men kostnadene har inntil videre vært ansett for å være for høye.

Bildene er tatt på stasjonen Dortmund Hbf. (stamstrekning I, linjene U41, U47 og U49) 20.09.2018.

DSW21 B80C-6.325

DSW21 B80C-6.337

DSW21 B80C-8.351

DSW21 B80C-8.357

 

Hamburg

T-banen i Hamburg ble åpnet allerede i 1912 og er Tysklands nest eldste. består av til sammen 4 linjer. Det foreligger flere planer for linjeforlengelser og bygging av nye linjer. Tidligere hadde Hamburg også sporvei. Noen sporveislinjer ble etter hvert bygd om til t-bane, og i 1978 ble den siste sporveislinjen nedlagt. Det arbeides imidlertid med planer for et nytt sporveisnett i byen.

HHA type DT2E. Type DT2E er en modernisering a<v type DT2.

Hagenbeck, 11.07.1990

HHA type DT2E

Hagenbeck, 11.07.1990

HHA DT3-3.805. Type DT3-3 er en modernisering av type DT3.

Hamburg Hbf., 11.11.2015

HHA DT3-3.905

Hamburg Hbf., 11.11.2015

HHA DT4.109, helt ny, ennå ikke satt i ordinær drift!. Settene består av fire vogner med samme tonummer og vognnummer 1-4.

Hagenbeck, 11.07.1990

HHA DT4.118, vogn 1

Hamburg Hbf., 11.11.2015

HHA DT4.118, vogn 4

Hamburg Hbf., 11.11.2015

 

CTS = Compagnie des Transports Strasbourgeois SAEM (Frankrike)  

FVAG

=

Freiburger Verkehrs AG

  SEB = Strausberger Eisenbahn GmbH
DSW21 = Dortmunder Stadtwerke AG (DSW21)  

HHA

=

Hamburger Hochbahn AG

  SSB = Stuttgarter Straßenbahnen AG
DVB = Dresdner Verkehrsbetriebe AG   HVG = Halberstädter Verkehrs-GmbH   SÜH = VEB Straßen- und Überlandbahn Halle
EVB = Erfurt Verkehrsbetriebe   LVB = Leipziger Verkehrsbetriebe   SVF = Stadtverkehrsgesellschaft mbH Frankfurt (Oder)
EVAG = Erfurt Verkehrsbetriebe AG   NVB = Naumburger Verkehrsbetriebe   ThWB = Thüringerwaldbahn
FSB = Flensburger Straßenbahn                

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Tyske veteransporvogner

(German vintage trams and museums / Deutsche Veteranstraßenbahnen und Museen / Tranvías de ventaja y museos / Германский трамы ветерана и музея)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

(Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 04.12.2018