-eBe-

  

Eisenbahnmuseum Bochum

Jernbanemuseet i Bochum er Tysklands største privateide jernbanemuseum. Det ligger i bydelen Dalhausen, ikke langt fra jernbanestasjonen, på det tidligere lokstallområdet til DB. Den enkleste måten å komme dit er med sporveien (linje 318  anbefales!) eller med lokaltog (S-Bahn) fra Bochum Hbf. Kommer du med sporveien, går du forbi stasjonen på gang- og sykkelveien langs jernbanelinjen. Den fører helt fram til museet. Kommer du med lokaltoget, går du samme vei. Museet har sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet, og mange av enhetene i samlingen er kjørbare og brukes til veterantogkjøring. Museets eierforening disponerer en egen banestrekning ikke langt unna museet, og der kjøres det regelmessig veterantog. I sommersesongen settes det også opp motorvogn fra Bochum Hbf. til museet.

Museet har en 600 mm intern jernbanelinje der det kjøres med et gammelt diesellok og originale mannskapsvogner fra gruvene i Ruhr-området en artig, men mildest talt rystende opplevelse stor moro, spesielt for familiens yngre medlemmer.

Sommerstid er museet godt tilrettelagt for familieutflukter, med serveringstelt m.m. Et besøk anbefales!

Samtlige bilder er tatt 19.09.2018. I september 2018 pågikk det en spesialutstilling av jernbanemateriell fra Ruhr-områdets gruvedrift. Det var derfor utstilt en rekke lok som ikke tilhører museets samling, men som enten er innlånt fra andre museer eller er driftsmateriell fra gruve- og havnebaner i distriktet. Dette materiellet er samlet i et eget avsnitt nedenfor.

bullet

Fra museets samling

bullet

Gruve- og havnebanemateriell, spesialutstilling

Fra museets samling

bullet

Lokomotiver

bullet

Motorvogner

bullet

Vogner

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Damplokomotiver

bullet

Ordinære damplokomotiver (Damp genereres ved fyring ombord i lokomotivet)

bullet

Dampakkumulatorlokomotiver

Ordinære damplokomotiver

Normalt genererer damplokomotiver damp ved forbrenning av kull, ved eller olje ombord. Loket må derfor medføre fyringsmateriale og vann enten i en egen vogn, tender, koplet til loket (tenderlok) eller i tanker på selve loket (tanklok). Tanklok brukes vanligvis på sidebaner, i skiftevirksomhet eller under andre særlige forhold, som industribaner m.m. Smalsporlok er vanligvis tanklok, men unntak finnes

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

Meterspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

Adhesjonsdrift

Adhesjonsdrift vil si at fremdriften skjer ved hjul som ruller mot skinnene uten noen form for ytterligere hjelpemidler. Dette er det normale på jernbanen, men det finnes grenser for hvor sterke stigninger som kan overvinnes ved adhesjonsdrift. I fjellterreng må banene derfor bygges slik at disse grensene ikke overskrides.

DB (ex DR) 55.3345 (ex KPEV G8.1 Cassel 5159) [Henschel 1915]

DR 74.1192 (ex KPEV - nummer ikke oppgitt) [Hohenzollern 1915]

DR 74.1192

DR 95.0028 (ex 95.028) [Hanomag 1923]

Typen ble utviklet av KPEV som type T20, men først satt i produksjon i 1922, etter opprettelsen av DR.

DR 95.0028

DB (ex DR) 01.008 [Henschel 1925]

DB 01.008

RAG D.724 (ex Klöckner 4630, ex DB, ex DR 80.030) [Hohenzollern 1929]

RAG D.724

BLE ELNA-2.146 [Henschel 1941]

ELNA står for Engerer Lokomotiv-Norm-Ausschuss, et typeprogram for privat- og industribaner for å få ned anskaffelseskostnadene ved innkjøp av nye lok.

BLE ELNA-2.146

DB 044.377 (ex DB, ex DR 44.1377) [Krupp 1942]

DB 044.377

HIBERNIA 41E [Henschel 1942]

HIBERNIA 41E

DB 053.075 (ex DB, ex DR 50.3075) [MBA 1943]

S.k. ”Übergangskriegslok”, en forenklet utgave av DRs type 50, utviklingsstadium i prosessen som resulterte i type 52 som også ble eksportert i stort antall til Norge under 2. verdenskrig (”Stortysker").

DB 66.002 [Henschel 1955]

DB 66.002

Tannstangsdrift

I de mellomeuropeiske fjellområdene har det flere steder vært nødvendig å overskride grensene for hvor sterke stigninger en adhesjonsdrevet bane kan klare å overvinne. For likevel å kunne bygge jernbaner i slikt terreng har man lagt inn tannstenger i skinneganger. Lokene er da utstyrt med et eget framdriftsmaskineri som driver tannhjul som er kompatible med tannstengene. Tannstangsdrift kan imidlertid kun skje ved lave hastigheter, vanligvis 10-15 km/t, og de fleste tannstangslok har også normalt framdriftsmaskineri for kjøring i høyere hastiget på strekninger der tannstangsdrift ikke er påkrevet.

DB (ex DR) 97.502 [Esslingen 1922] - tannsystem Riggenbach

Typen ble utviklet av K.W.St.E, men først satt i produksjon i 1922, etter opprettelsen av DR.

DB 97.502

Meterspor (1000 mm)

SDEG 74 [Krauss 1888]

SDEG 74

Dampakkumulatorlokomotiver

Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp ved forbrenning ombord i loket. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs. Så vidt vites har dampakkumulatorlok kun forekommet på normalspor (1435 mm). I dag er det svært få steder det brukes dampakkumulatorlok.

Südkabel 120 [Borsig 1910]

Südkabel 120

Elektriske lokomotiver

bullet

Kontaktledningslok

bullet

Akkumulatorlok

Kontaktledningslok

De fleste elektriske lokomotivene henter strøm via en strømavtaker, ofte kalt pantograf, fra ledning montert over sporene.

bullet

15 kV vekselstrøm

bullet

550 V likestrøm

15 kV vekselstrøm

DB (ex DR) E32.27 [Maffei 1925]

Et lok av samme type ble en tid brukt i Norge under 2. verdenskrig, men viste seg uegnet for norske forhold.

DB (ex DR) E94.080 [AEG 1942]

Kjært barn, mange navn: "Tysk krokodille", "Jerngris" ("Eisenschwein")

DB E94.080

RBH 1200.003 [Henschel 1976]

RBH 1200.003

RBH 1200.003

550 V likestrøm

KOPD Berlin 3 [AEG 1913]

Strømavtakeren sitter ut på siden fordi loket opprinnelig hadde returstrømavtaker på den andre siden. Denne ble dmontert i 1916.

KOPD Berlin 3

Som boggilok for sin tid en svært avansert loktype. Det skulle ta flere tiår før de store jernbaneselskapene innførte samme akselordning.

Akkumulatorlok

På enkelte skiftetomter og innendørsområder der det ikke er mulig å montere kontaktledning, og der lokomotiver med forbrenningsmotor ikke er egnet, brukes det mindre ellok med akkumulatordrift. Disse lades enten fra kontaktledningen eller fra annet egnet strømuttak.

DB (ex DR) Ka.4013 [AEG 1930]

DB Ka.4013

DB (ex DR) ASF.61

Diesellokomotiver

bullet

Normalspor (1436 mm)

bullet

Feltbanespor (600 mm)

Normalspor (1435 mm)

Dieselhydrauliske lokomotiver

Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000 hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen.

DB (ex DR) Köf.4737 [Jung 1937]

DB Köf.4737

DB Köf.4737

Wintershall 1 (antakelig ex DR) [Jung (?)1937]

Wintershall 1

Wintershall 1

DB (ex OKW) V36.231 [O&K 1939]

DB V36.231

MWB 3360.749 (ex DB 360.749, ex 260.749, ex V60.749) [MaK siste halvdel av 1950-tallet]

DB V200.017 [MaK 1956]

DB V200.017

DB 212.007 (ex V100.2007) [MaK 1962]

DB 212.007

OPEL V28.105 [Henschel 1962]

OPEL V28.105

DB 332.306 (ex Köf11.306)

DB 332.306

Feltbanespor (600 mm)

Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.

Dieselmekaniske lokomotiver

De fleste feltbanelok er har mekanisk kraftoverføring fra motor til hjul. Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk.

Didier V.5 (ex OKW og antakelig flere andre) [KHD 1941]

Didier V.5

Loket brukes til å dra museets interne 600 mm-tog

Didier V.5

Motorvogner

bullet

Elektriske motorvogner

bullet

Dieselmotorvogner

Elektriske motorvogner

bullet

Motorvogner med kontinuerlig, ekstern strømtilførsel

bullet

Akkumulatormotorvogner

Motorvogner med kontinuerlig ekstern strømtilførsel

De fleste elektriske motorvognene henter fortløpende strøm enten via takmontert strømavtaker (pantograf) fra kontaktledning over sporet eller via slepesko fra strømskinne ved siden av sporet.

750 V = (strømskinne)

Strømskinnedrift brukes vanligvis på t-baner eller på t-baneliknende lokaltog som S-banene i Berlin og Hamburg. I sistnevnte tilfeller må S-banesporene være elektrisk isolert fra øvrige, elektrifiserte spor.

DB 450.003 (ex DR 275.031, ex ET165.080) [O&K 1928] - var i drift til midten av 1990-årene!

DB 450.003

DB 450.003

Akkumulatormotorvogner

Akkumulatordrift var et forsøk på å erstatte damplok og dieselmotorvogner med mer miljøvennlig teknologi på ikke-elektrifiserte strekninger. Tyskland var allerede på begynnelsen av 1900-tallet pionerer innen akkumulatorteknologien. Problemer med batterienes vekt og levetid satte imidlertid en stopper for utviklingen. På 1950-tallet tok DB opp igjen idéen, og et større antall vogner ble bygget. De var i og for seg vellykket og var i drift til inn på 1990-tallet, men fremdeles var batteriene det store problemet. Drøyt 20 år etter at de siste akkumulatorvognene ble utrangert, har utviklingen av elektriske biler igjen gjort akkumulatordrift på jernbanen til et aktuelt spørsmål.

DB 515.556 (ex ETA150.556) [DMW 1960]. Typen ble bygget i perioden 1|954 - ca. 1960.

DB 815.672, styrevogn til type 515 [1959]

Dieselmotorvogner

På 1930-tallet gjorde dieselmotoren for alvor sitt inntog på jernbanen og tok opp konkurransen med dampen. Tyskland lå helt i teten av utviklingen av raske, komfortable motorvogner. Det var ikke lenger bare snakk om små skinnebusser, men om store jernbanevogner, ofte flere sammenkoplet (multippelstyring) og/eller med én eller flere styre- og mellomvogner.

bullet

Dieselmekaniske motorvogner

bullet

Dieselelektriske motorvogner

Dieselmekaniske motorvogner

På mindre dieselmotorvogner ble det benyttet mekanisk kraftoverføring fra motor til hjul. Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Fortsatt brukes den imidlertid for mindre motorvogner på sidebaner.

BTh T.2 (opprinnelig bensinmotorvogn) [Wismar 1936]

Typen kalles "grisetryne" ("Schweineschnause") pga. de karakteristiske motorkassene. De har motor i begge ender, men bare den som til enhver tid er foran, brukes.

BTh T.2

Museets "grisetryne" hadde opprinnelig bensinmotor, men fikk dieselmotor etter 2. verdenskrig.

Dieselelektriske motorvogner

Dieselelektriske motorvogner er i prinsippet elektriske motorvogner som drar med seg sitt eget kraftverk, dieselmotoren.

DB 712.001 (ex DR VT38.002) [MAN 1935]. Dieselmotorvogn type xx ombygd til profilmålevogn for tunneler.

DR styrevogn type 195 (ex VS145), styrevogn til motorvogn type VT 38.

DR styrevogn type 195

 

Vogner

bullet

Persontogvogner

bullet

Godsvogner

Persontogvogner

I dette avsnittet er det tatt med alle typer personvogner for loktrukne tog. Mellom- og styrevogner for motorvogntog finnes i avsnittene for elektriske eller dieseldrevne motorvogner. Foruten de egentlige personvognene er det i dette avsnittet også tatt med reisegods-, konduktør- og postvogner som brukes i persontog.

bullet

Normalspor (1436 mm)

bullet

Feltbanespor (600 mm)

Normalspor (1435 mm)

KPEV BC.Osten 06800 [1899]

Kun vognkassen er bevart, restaurert etter å ha utgjort del av bolighus i mer enn 60 år.

KPEV AB.Königsberg 137 [1912]

KPEV AB.Königsberg 137

DR C4ü.Altona 07003 [Wismar 1921]

DB EB.8535Mü (ex DR C3iel.München 8535) [MAN 1921], ominnredet som barvogn for museets veterantog.

Vognen er konstruet av K.Bay.Sts.B., men ble først bygget tidlig på 1920-tallet, etter opprettelsen av DR.

DR Cid-21.Kassel 82105 [1922]

DR Cid-21.Kassel 82105

DR Cd.Halle 44576 (ex D.Halle 4415) [1923]

DR C4üw-pr22.Köln 16077 [Wismar 1923]

DR Ciu.Erfurt 83031 [1930?]

DR Ciu.Erfurt 83031

DR Bi29.Münster 27908 [1930]

DR Bi29.Münster 27908

DR Ci30.Halle 85668 (ex Halle 41643) [1930]

DB B4üwe.17015Hmb (ex DR C4ü.Hamburg 17015) [1937]

DR Mci.Essen 30412

Under 2. verdenskrig ble det bygget et stort antall provisoriske personvogner for å avhjelpe mangelen på personvogner som følge av den allierte bombingen. Konstruksjonsmessig var de bygget etter modell av samtidige godsvogner.

DR Mci.Essen 30412

Hos DB gikk disse raskt ut av bruk etter krigen og ble ombygget til ekspressgodsvogner og losjivogner. Hos DR var de derimot i bruk i persontog helt til rundt 1970.

DB BP3yge.99845Han, understell fra ex DR-, ex KPEV personvogn [Killing 1904]

Ny vognkasse og moderne innredning på begynnelsen av 1950-tallet.

DB BP3yge.99845Han

DB AB3yge 37284Han, understell fra ex DR-, ex BadStB personvogn [Fuchs 1912]

Ny vognkasse og moderne innredning på begynnelsen av 1950-tallet.

DB AB3yge 37284Han

DB type B3yg

Ny vognkasse og moderne innredning på begynnelsen av 1950-tallet.

DB type BD3yg

Ny vognkasse og moderne innredning på begynnelsen av 1950-tallet.

DB Bc4ümg.17656Esn [Credé 1954], liggevogn for charterreiser i regi av reisebyrået TOUROPA.

Vognen er identisk med min første egenkjøpte modelljernbanevogn!

DB Bc4ümg.17656Esn

DR SalBegl-4ü-37.Köln 10322 [Westwaggon 1937]

En vogn med en dyster historie: Inngikk i Hitlers regjeringstog som oppholds- og sovevogn for medlemmer av hans stab.

CIWL WR4ü.1883D [MAN 1908]

Under 1. verdenskrig (i 1916) ble den tyske avdelingen av CIWL nasjonsalisert til MTROPA, og denne vognen ble MITROPA WR4ü.921.

WLE PPost.210 [Killig 1901], reisegods- og postvogn

WLE PPost.210

KPEV P.Nürnberg 105757 [Dessau 1905]

DR PP.Frankfurt 4038 [LH 1922]

Reise- og ekspressgodsvogn for ekspresstog.

DR PP.Frankfurt 4038

DR Post-3.Mainz 3912 [Gastell 1926]

DB Post-mr-a/26.67151 [1968], med flerspennings togvarme for trafikk til Østerrike, Sveits og Italia.

Feltbanespor (600 mm)

Til å frakte arbeidere til og fra arbeidsplassene i gruvene ble det bygget små, primitive personvogner, oftest på samme type understell som malm-/kullvognene. De er uten fjæring og enhver annen form for komfort, og en reise med dem er en mildt sagt rystende opplevelse.

Lukket mannskapsvogn

Lukket mannskapsvogn

Halvåpen mannskapsvogn

Godsvogner

bullet

Normalspor (1436 mm)

bullet

Meterspor (1000 mm)

bullet

Feltbanespor (600 mm)

bullet

Smalere sporvidder

Normalspor (1435 mm)

Uidentifisert godsvogn [> 1853]

Understellet har antakelig tilhørt en personvogn fra perioden ca. 1840-1853. Etter utrangering som personvogn er den blitt bygget om til lukket godsvogn med ny vognkasse.

HLB uten nummer [MAN 1884]

DR / ARAL (privatvogn) Essen 500262 [Zypen 1921] opplastet på vognbjørn type Culmeyer.

Bruken av vognbjørner brakte godsvogner ut til mottakere som ikke hadde egne sidespor. Metoden hadde en viss framgang fra midten av 1930-tallet, men ble oppgitt rundt 1970 pga. tiltakende lastebiltrafikk.

DB 4110.017 med lastebeholdere.

Lastebeholdere, en slags "minikonteinere", som lett kunne flyttes over på lastebil og fraktes videre til mottaker. Konseptet var sunt, men tiltakende lastebiltrafikk underminerte trafikkgrunnlaget, først og fremst på pris.

WBHE (ex LBE?) 1007

WBHE (ex LBE) 1814

DB G10.9454.327 (ex DR type Gm)

DB type Gbs254

DB type Gbs254

DR Gfh.Trier 180038

Vogn med britisk profil for trafikk med ferge til Storbritannia. Kunne likevel ikke trafikkere alle strekninger der.

DB Glms207-1431.303 (ex DR type Gms35) [1943]

DB Glms207-1432.493 (ex DR type Gms35) [1943]

DB (ex DR) Gms39.299858 [Tatra 1947]

DB Gsu216-1246.313 [< 1966]

KBStB H.21729 [1876], restaurert til leveransestand.

DR K.Wuppertal 80848 [Siegen 1924]

DB Omm.891937 [1956]

DR Ommu37.Duisburg 14336 [1949] opplastet på metersporet overføringsvogn HSB Rf4.99-06-37 (Se mer nedenfor)

DR Oot24.Oldenburg 2233 [< 1929]

Med sentralkobling for bruk i faste togstammer.

PStEV Pg.Halle 6367 [1921] (fra 1922 DR Pwg-Pr14.Halle 120606)

Konduktørvogn for godstog. Godsavdelingen ble brukt til interngods, og til pakkesendinger som kunne leveres til konduktøren.

KPEV Pg.Halle 6367

Til langt opp mot 1960 hadde alle tyske godstog slike konduktørvogner.

KPEV R02.Cöln 28608 [Uerdingen 1898], med unntak av hjulganger restauret til originalstand.

KPEV R02.Cöln 28608

KPEV R02.Cöln 28608

DB Sm14-9002.262 (ex DR type Sm Augsburg)

EH SSt-6400.306

DB Tcefs845-5795.053 (ex type Gbtmmks66)

Vogn med britisk profil for trafikk med ferge til Storbritannia. Kunne likevel ikke trafikkere alle strekninger der.

DB Tcefs845-5795.083 (ex type Gbtmmks66)

Vogn med britisk profil for trafikk med ferge til Storbritannia. Kunne likevel ikke trafikkere alle strekninger der.

DB Tima858-5772.362 (ex type Kmmgks58)

DR Xt.Regensburg 702035 [Talbot 1941]

Spesialvogn for utkjøring av ballast ved arbeider på sporet.

RAG 266, spesialvogn for antrasittransport

DB uiditentifisert godsvogn

Meterspor (1000 mm)

For å unngå kostbare og tids- og ressurskrevende omlastinger mellom normal- og smalspor ble det utviklet ulike løsninger for å kunne framføre normalsporete godsvogner på smalsporbaner. Disse løsningene erstattet etter hvert helt de tidligere, smalsporete godsvognene.

HSB (ex DR) Rf4.99-06-37 [1963]

Overføringsvogn for normalsporet materiell på smalsporbaner. I senere år var dette den eneste formen for godstransport på smalsporbanene.

Feltbanespor (600 mm)

Gammel gruvevogn i tre. Ingen data oppgitt.

Malm- eller kullvagge, en mer moderne vogntype enn vogner med fast vognkasse (Se nedenfor under smalere sporvidder). Ingen data oppgitt.

Kullvagge nr. 1520. Ingen data oppgitt.

Malm- eller kullvagger. Ingen data oppgitt.

Smalere sporvidder

580 mm sporvidde:

CF gruvevogn, brukt til å frakte kull fra dagbrudd i Essen-Hessingen.

580 mm sporvidde:

CF gruvevogn. Samme vogntype ble også brukt i underjordiske gruver og på ulike sporvidder.

Ukjent sporvidde:

Uidtentifisert gruvevogn.

Ukjent sporvidde:

Spesialvogn for transport av props (gruvegangavstivere). Ingen ytterligere data oppgitt.

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lastetraktorer

Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan og vinsj. De eldste typene var små og kunne bare trekke lette tilhengere. Førerhuset på disse kan kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann, og lastekapasiteten var svært begrenset. De nyere typene har førerhus med god plass til et større mannskap, også egnet som hvile- og spiserom. De har stor lastekapasitet og kan trekke opptil flere fullastede jernbanevogner. Behovet for lok eller skiftetraktorer som trekkraft for anleggs- og vedlikeholdsarbeid faller dermed i stor grad bort.

DB Skl.5-0670 [Robel type 54.13-6-AA, 1977]

DB Skl.5-0670

DB Kla.03-450 [1974] og 01-0953

Motordresiner

Motordresiner ble hovedsakelig brukt til sporinspeksjon og personelltransport. De kan også benyttes som oppholdsrom og til frakt av verktøy og mindre gjenstander m.m.

DB Klv12.4905 [Beilhack]

DB Klv12.4905

RAG S.3

Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang, banelegeme m.m.

DB 712.001 (ex DR VT38.002) [MAN 1935]. Dieselmotorvogn type ombygd til profilmålevogn for tunneler, broer etc..

DB 712.001

DB 9929.911, personvogn ombygd til profilmålevogn for tunneler, broer etc. (ex DR type Bi29) [1929]

DB 9929.911

DB Sm14-9002.262 (ex DR type Sm Augsburg), spesialvogn for transport av skinner.

DR Xt.Regensburg 702035 [Talbot 1941]

Spesialvogn for utkjøring av ballast ved arbeider på sporet.

Losji-, verksteds-, lager- og redskapsvogner

DB (?) redskapsvpgn.

Vognen er merket "Bhf Bo Dalhausen" og antas derfor å ha vært benyttet her. Ingen øvrige data oppgitt.

 

Gruve- og havnebanemateriell, spesialutstilling

I perioden 15.-23. september 2018 avholdt Eisenbahnmuseum Bochum en spesialutstilling der temaet var gruvedriften i Ruhr-området. Foruten museets eget materiell knyttet til denne virksomheten var det lånt inn lokomotiverl fra andre museer, samt driftsmateriell fra RBH, selskapet som driver de gjenværende gruve- og havnebanene i distriktet. I og med at det meste av gruvedriften er opphørt, har RBH vært tvunget til å gå inn på andre foretningsområder og er i dag en aktiv aktør på godsmarkedet på det nasjonale jernbanenettet.

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Damplokomotiver

Damplokparade ved svingskiven:

Fra høyre til venstre:

"Victor" [Hohenzollern 1908]

Utlånt fra: LWL-Industriemuseum Zeche Zollern

"Victor"

ANNA (ex Lothr) N.6 [Krupp 1940]

Utlånt fra: LWL-Industriemuseum Zeche Zollern

ANNA N.6

ANNA N.6

Mevissen 4 (ex Hibernia 51-C) [Krupp 1953]

Utlånt fra: LWL-Industriemuseum Zeche Zollern

Mevissen 4

HTB (ex KwE) D.5 [Jung 1956]

Utlånt fra: Hespertalbahn Essen

HTB D.5

Elektriske lokomotiver

RBH 1200.011 [Henschel 1984]

RBH 1200.011

RBH (ex DB) 6151.144

Diesellokomotiver

RBH 561 [MaK]

RBH 561

RBH 578 [Krauss-Maffei 1973]

RBH 578

RBH 0000.674 [MaK]

RBH 0000.674

 

ANNA = Zeche Anna KwE = Kraftwerk Elverlingsen
BadStB = Großherzoglich Badische Staatseisenbahnen K.W.St.E. = Königlich Württembergische Staats-Eisenbahnen
BLE = Butzbach.Licher Eisenbahn   Lothr = Zeche Lothringen
CF = Zeche Carl Funke   Mevissen = Zeche Mevissen
CIWL = Compagnie Internationale des Wagons-Lits   MITROPA = Mitteleuropäische Schlaf- und Speisewagen Aktiengesellschaft
DB = Deutsche Bahn AG (Før 1994: Deutsche Bundesbahn)   OPEL = Adam Opel AG (Før 2005)
Didier = Didier-Werke AG, Wiesbaden   Opel Automobile GmbH
DR = Deutsche Reichsbahn (Fusjonert med DB 1994)   RAG = Ruhrkohle AG
Hibernia = Hibernia AG   RBH = RBH Logistics GmbH
HSB = Harzer Schmalspurbahnen GmbH   SDEG = Süddeutsche Eisenbahngesellschaft
KOPD = Kaiserliche Postdirektion Berlin   Südkabel = Süddeutsche Kabelwerke Mannheim
KPEV = Königlich Preußische Eisenbahn-Verwaltung        

 

 

 

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 26.11.2018