|
Technik-museum Kassel
Det tekniske museet i
Kassel befinner seg på det gamle fabrikkområdet til Henschel-konsernet, ikke
langt fra Hauptbahnhof (som kun betjenes av lokaltog og RegioTram-trikker. Den
egentlige sentralstasjonen i Kassel er den nye stasjonen Kassel-Wilhlemshöhe, i
utkanten av sentrum). Museet holder til i noen av de tidligere fabrikkhallene og
bærer preg av å være under oppbygging.
Nesten vegg-i-vegg ligger også Henschel-konsernets eget museum, og en besøkende
vil ha vanskelig for å fri seg fra tanken på at de to museene burde vært slått
sammen.
Foruten et mindre antall lokomotiver inneholder
museet et rikholdig utvalg av trikker fra Kassels lange og spennende
sporveishistorie, et TransRapid-tog og en samling modeller av loktyper som
Henschel har levert til ulike deler av verden, deriblant NSBs El17. Det er
imidlertid et all-round teknisk museum som også har svært mye å by på for den
del av familien som ikke er jernbaneinteressert, bl.a. en samling
brannbiler, en avdeling fokusert på medisinsk utstyr, en avdeling fokusert på
gruvedrift i denne delen av Tyskland m.m. Når museet en gang blir ferdig, vil det
være et særdeles spennende og mangfoldig besøksmål.
Samtlige bilder er tatt 30.03.2017.
Jernbane
|
|
|
|
FWNB 19 "Drache" [Henschel 1848]
Henschels første lokomotiv. Originalen er gått tapt, og museet har kun en ikke fungerende replika bygget i tre. |
|
|
|
FWNB 19
Loket skal ha tender, men det er ikke bygget noen replika av denne. |
|
|
|
DB (ex DR) 44.481 [Henschel 1942]
|
|
|
|
DB 44.481
|
|
|
|
KSStEB E.2 (feilmerket som nr. 1) [Henschel 1905] - 1000 mm sporvidde (meterspor)
Det ene av Henschels to første ellok. |
|
|
|
Feldbahnlok type OME 117 F [Deutz mellom 1932 og 1942] - 600 mm sporvidde
Antakelig brukt i 1945 og utover ved oppryddingen etter bombeangrepene mot Kassel. |
|
|
|
|
|
Feldbahnlok
|
|
|
|
Feldbahnlok - motordekselet
|
|
|
|
Rose inspeksjonsddressin, bensindrevet
|
|
|
|
Rose inspeksjonsddressin
|
|
|
|
SAG mineralbruddvagge
|
|
|
TransRapid
På 1970- og 1980-tallet ble det stilt store
forhåpninger til ulike magnetsvevebaneprosjekter. I Berlin ble den såkalte
M-banen bygget på en t-banelinje som var nedlagt pga. delingen av byen.
Etter gjenforeningen i 1990 ble imidlertid t-banelinjen gjenopprettet, og
M-banen ble pakket bort - for godt. Det mest kjente magnetsvevebaneprosjektet
var imidlertid TransRapid-prosjektet i Emsland i
Tyskland. Her oppnådde man hastigheter på 500 km/t - en rekord som senere
er overgått av tradisjonell jernbaneteknologi med stålhjul på stålskinne. På
et tidspunkt ble det undertegnet kontrakt med DB om bygging av en
TransRapid-linje i Sør-Tyskland, men dette prosjektet ble senere kansellert da
de viste seg at kostnadene ville bli altfor høye, både anleggs- og
driftskostnadene. Ikke minst sporveksler vil være kompliserte og kostbare på
en magnetsvevebane. En ulykke på teststrekningen i Emsland i 2006, med 23
omkomne og et stort antall skadde, satte en stopper for den videre driften av
forsøksstrekningen. Inntil da var det kun bygget én TransRapid-linje for
kommersiell drift, flyplassekspressen i Shanghai i
Kina. Det finnes også noen få linjer bygd etter M-banemodellen, bl.a. i
Beijing. Selv om japanerne fortsatt mener at magnetsvevebaner har noe for seg,
er det blitt svært stille om teknologien etter ulykken i Emsland i 2006. Innen
overskuelig tid er ingen nye prosjekter planlagt, og tidligere vedtatte
utbyggingsplaner i Tyskland er kansellert.
|
|
|
|
TransRapid 05 [Krauss / MBB / Henschel 1979]
Det første TransRapid-toget som var tillatt for persontransport, trafikkerte en demostrekning på Den internasjonale transportutstillingen i Hamburg i 1979. |
|
|
|
TransRapid 05, interiør, passassjeravdelingen.
|
|
|
|
TransRapid 05, førerplassen.
|
|
|
|
TransRapid 05
|
|
|
Sporvei
Sporveien i Kassel
har ofte vært - og er fortsatt - i spissen av den teknologiske utviklingen. Fram
til midten av 1960-årene ble store deler av sporvognsparken bygget
i Kassel, av Waggonfabrik Gebrüder Credé.
|
|
|
|
GKSB Tw.80 [Credé 1900], senere KVG Tw.713, ombygd til kvasireplika av hestesporvogn AGCSEB 8 [KVG 1964]
Motorene er tatt ut og lagret, men kontrollerne i begge ender er intakt, med tanke på evt. senere tilbakebygging til motorvogn. |
|
|
|
GKSB Tw.80 som AGCSEB 8
"Bulen" på fronten røper plasseringen av den elektriske kontrolleren. |
|
|
|
GKSB Tw.80 som AGCSEB 8
Interiør. Gjennom ddøren til førerplassen ses tydelig den elektriske kontrolleren. |
|
|
|
Den opprinnelige AGCSEB nr. 8
(Etter bilde på museet) |
|
|
|
Uferdig replika av CTC sporveislokomotiv [Original: Henschel, 1878, visstnok fabrikkens første sporveislokomotiv]
|
|
|
|
CTC sporveislokomotiv med vogn
(Etter bilde på museet) |
|
|
|
GKSB BW.655 [van der Zypen 1898]
|
|
|
|
GKSB BW.655
|
|
|
|
|
|
GKSB TW.110 [van der Zypen 1907, ombygd med lukkede endeplatformer: Credé 1923]
Ble brukt som arbeidsvogn etter utrangering i 1960, restaurert til 1923-utseende til 100-årsjubileet for sporveien i Kassel i 1977. |
|
|
|
GKSB TW.110, interiør
|
|
|
|
GKSB TW.110, førerplass
|
|
|
|
GKSB TW.144 [van der Zypen 1909, ombygd med lukkede endeplattformer Credé 1935. Restaurert til 1935-utseende til sporveisjubileet i 1977]
|
|
|
|
GKSB Tw.144, interiør
|
|
|
|
GKSB Tw.144, førerplass
|
|
|
|
KVG VT2.214 i originalversjon [Credé]
|
|
|
|
KVG VT2.214
|
|
|
|
|
|
KVG VT2.214, interiør
|
|
|
|
KVG VT2.214, førerplass
|
|
|
|
KVG Tw.228 [Crede 1941]
|
|
|
|
KVG VT2.228
|
|
|
|
KVG VT.228, førerplass
|
|
|
|
KVG BW.521
|
|
|
|
KVG VT2-2.229 [Credé 1957 - under restaurering til originalstand]
Disse leddvognene er egentlig ikke annet enn to 2-akslete vogner av type VT2, som er bygget sammen. |
|
|
|
KVG VT2-2.273 [1957 - modernisert]
|
|
|
|
|
|
KVG VT2-2.273
|
|
|
|
KVG BW.569
|
|
|
|
KVG BW.575
|
|
|
|
KVG BW.575
|
|
|
|
KVG BW.575
|
|
|
|
KVG GT6.355 [1967]
|
|
|
|
KVG 6ZGTW.316 [Wegmann 1970]
|
|
|
|
KVG pukkvogn nr. 802
Ytterligere info foreligger ikke. |
|
|
Modeller
Henschel-konsernet var i sin tid en av verdens
største lokomotivprodusenter, og lokomotiver fra Henschel ble levert til alle
deler av verden, også til land som selv hadde en stor lokomotivindustri. Til Norge leverte Henschel bl.a. NSBs
El17 og
Di4.
Også flere av NSBs "stortyskere", type
63a (DRs type 52), var produsert av Henschel. Lokomotivdelen av Henschel-konsernet er i dag en del av
Bombardier-konsernet.
|
|
|
|
DB 120.125
|
|
|
|
DB 120.125
|
|
|
|
DB 120.125
|
|
|
|
NSB El17.2221
|
|
|
|
NSB El17.2221
|
|
|
|
DSB EA.3001
|
|
|
|
DSB EA.3001
|
|
|
|
|
|
INKA BB303.57
|
|
|
|
INKA BB303.57
|
|
|
|
INKA BB303.57
|
|
|
|
CFS CC.1702
|
|
|
|
CFS CC.1702
|
|
|
|
IRR type DEM2500
|
|
|
|
IRR type DEM2500
|
|
|
|
|
|
PR HGMU30.8201
|
|
|
|
PR HGMU30.8201
|
|
|
|
PR HGMU30.8201
|
|
|
|
TRL 6424
|
|
|
|
TRL 6424
|
|
|
Se også
(See also / Sehen Sie auch / Vea
también / См. также):
Tram, Kassel and neighborhood /
Straßenbahn, Kassel und
Nachbargemeinden /
Tranvías,
Kassel y cercanías / Трамваи, Кассель и область
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея
|
