-eBe-

  

USA

Allerede i 1762-64 bygde britiske soldater en kabelbane med treskinner i Lewiston i det som senere ble delstaten New York. Det ble brukt sleder, ikke vogner på banen som var i bruk til begynnelsen av 1800-tallet. Flere små baner med kun lokal betydning ble bygd rundt år 1800, alle med treskinner, men det ble nå brukt hestetrukne vogner, og knapt noen av dem fikk noen lang levetid. Først i 1826 ble det åpnet baner som fortjener betegnelsen jernbane, men fremdeles med hestetrukne vogner. Det første damplokomotivet kom først i 1830, og fra da av skjøt jernbanebyggingen i USA fart. Allerede 10 år senere fantes det et 60-talls jernbaneselskaper i landet. Med USAs ensidige satsing på privatdrift var det ikke til å unngå at jernbaneselskapene kom til å konkurrere mot hverandre, og at det tidvis oppsto alvorlige konflikter som dessverre ga seg uttrykk i våpenbruk med tap av liv.

Mange av de små selskapene manglet midler til å klare seg i konkurransen og ble litt etter litt kjøpt opp av de store. Privatdriften førte imidlertid til at reisende på lengre strekninger ofte måtte bytte tog opptil flere ganger, da ett selskap ikke ville tillate et konkurrerende selskap å kjøre over deres strekning. Etter hvert kom det avtaler om gjensidig gjennomgående kjøring, først på godssektoren, etter hvert også for persontog. Persontogenes gullalder var mellomkrigstiden og 1950-tallet. Deretter møtte jernbanen stadig sterkere konkurranse fra fly, bil og langdistansebusser, og på slutten av 1960-tallet så det ut til at all persontrafikk på amerikanske jernbaner, bortsett fra lokaltog rundt de store byene, ville forsvinne. Redningen kom med grunnleggelsen av det halvstatlige selskapet Amtrak som overtok all mellom- og langdistansetrafikk for personbefordring. Etter en noe nølende start, der Amtrak måtte kjempe mot de private, nå rene godsselskapene som ikke var villig til å dele skinnegangen de eide, med Amtraks persontog, har Amtrak nå klart å gjenoppbygge et noenlunde velfungerende nett av persontog over stort sett hele landet og med forbindelser også over grensen til Canada. Samtidig som Amtrak overtok persontogmateriellet fra de tidligere eierne, fikk de også eierrettighetene til den såkalte nordøstkorridoren mellom Boston og Washington. Denne ble elektrifisert og utbygd til en høyhastighetslinje, den eneste i hele USA fram til en tilsvarende nord-vestkorridor åpnes i California.

USA har en utstrakt godstrafikk over grensene til både Canada og Mexico, men det finnes for tiden ingen internasjonale persontogforbindelser.

Til tross for en lovende elektrifisering i mellomkrigstiden, med en topp på 500 mil elektrifisert jernbane på slutten av 1930-tallet, klarte den amerikanske oljelobbyen i siste halvdel av 1900-tallet å drive gjennom en bortimot fullstendig dieselisering av det amerikanske jernbanenettet. Alle elektrifiseringsprosjekter ble stanset, og eksisterende elektrifisering ble demontert. I 1973 fantes det bare 286 mil elektrisk drevet jernbane i hele landet (sporveier og t-baner holdt utenfor), og i 2014 var man helt nede i drøyt 75 mil. Det vil kreve en radikalt endret miljølovgivning for igjen få fart på elektrifiseringen av amerikanske jernbaner, noe som ikke virker sannsynlig under det nåværende (2019) regimet. Selv på elektrifiserte linjer kjøres godstrafikken med få unntak (19,6 mil!) med forurensende diesellok.

Jernbane

Railway / Eisenbahn / Ferrocarriles / Железная дорога

Veterantog og jernbanemuseer

Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поезда ветерана и музея

Sporvei og t-bane

Trams and metro / Straßen- und U-Bahnen / Tranvías y subterraneos / Трамваи и метро

San Franciscos kabelsporvogner

San Francisco cable cars / Die Seilstraßenbahn in San Francisco / Tranvía de cable de San Francisco / Tрамы кабеля в Сан Франсиско

Enskinnebaner

Monorails / Einschienenbahnen / Monorraíles/ Mонорельса

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 141 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 10.02.2023