Kyiv: Trolleybus and funicular

Kyiv

Trolleybuss og kabelbane

Kyiv har et mangfoldig og spennende kollektivtransportsystem. I 1891 ble det åpnet en hestesporvei i byen, og året etter ble dem første dampsporveien åpnet. Allerede samme år (1892) begynte elektrifiseringen, og Kyiv, eller Kiev som byen het under russisk og senere sovjetisk herredømme, var dermed den tredje europeiske byen som fikk elektrisk sporvei. Fra 1912 til den ble elektrifisert i 1934, hadde byen også noe så uvanlig som en bensinsporvei. De ulike sporveislinjene ble bygget av forskjellige selskaper som benyttet hver sine sporvidder. En hovedoppgave da sporveien kom på kommunale hender etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1917 var derfor å standardisere, og allerede i 1925 var samtlige linjer ombygd til russisk bredspor (1524, senere 1520 mm).

Fra 1934 (med avbrudd under 2. verdenskrig) ble en rekke sporveislinjer i indre by gjort skinneløse, samtidig som utbyggingen fortsatte i de ytre bydelene og utover til forstedene, og sporveisnettet består i 2019 av 22 linjer med til dels moderne lavgulvsvogner. Nettet er delt i to deler, på hver sin side av elven Dnipro (tidligere kjent under det russiske navnet Dnjepr). Det er for tiden ikke sporforbindelse mellom de to delene da broene over Dnipro (ennå) ikke tåler vekten av moderne sporvogner.

Samtidig som sporveisnettet i indre by ble konvertert til trolleybuss, ble det også bygd et t-banesystem som utgjør grunnstammen i den sammenbindende kollektivtrafikken mellom bydelene. I rushtiden kjører t-banetogene med halvannet minutts avstand.

En viktig aktør i byen kollektivtransport er kabelbanen. Se mer nedenfor!

Til tross for konkurranse fra private aktører i taxibransjen, som opererer helt på kanten av det lovlige, er ingen av de nevnte transportformene truet, og alt tyder på at Kiev satser sterkt på miljøvennlig, elektrisk kollektivtransport som løsning også for framtiden.

	Trolleybuss
	Kabelbanen

Trolleybuss

Den skinneløse sporveien åpnet i 1934 ved at en eksisterende sporveislinje i sentrum ble konvertert til trolleybuss. Dette opplevdes som så vellykket at etter 2. verdenskrig ble de fleste sporveislinjene i indre by konvertert, og trolleybussnettet består i dag (2019) av hele 42 linjer. Linjenettet virker velholdt, og det anskaffes stadig nye, moderne vogner.

Kabelbanen

Kabelbanen fra sentrum til Mikaelshøyden med det berømte Mikaelsklosteret ble åpnet i 1905 som erstatning for en sporveislinje som måtte kjøre en lang og tidkrevende omvei for å overvinne høydeforskjellen på 75 meter. Med en stigning på 36 % overvinner kabelbanen den samme høydeforskjellen på bare 238 meter og tre minutter. Banen er anlagt som en klassisk kabelbane med enkeltspor og møtespor på midten. Sporvidden er 1000 mm (meterspor), og driften er elektrisk. Ved siden av å utgjøre et viktig ledd i byens kollektivtrafikksystem er banen også en turistattraksjon, og på dagtid er avgangene så tett som det er mulig å tømme og fylle vognene. Vognene er moderne og har antakelig minst 10 år foran seg før det vil bli snakk om nye.