|
|
Albania
Under 1. verdenskrig bygde okkupasjonstropper fra både Østerrike-Ungarn og Italia feltbaner for å forsyne styrkene som sto på albansk territorium. De østerriksk-ungarske troppene bygde med bosnisk smalspor (760 mm), mens italienerne benyttet seg av ulike sporvidder. Kildene nevner både 600, 650, 750 og 950 mm. På det meste skal det ha vært snakk om opptil 30 mil skinnegang. Én av disse feltbanene ble drevet videre etter krigen, fortsatt under italiensk kontroll for eksport av råstoff til asfaltproduksjon, fram til det italienske nederlaget i 2. verdenskrig. Driften ble gjenopptatt av Albanias kommunistiske myndigheter etter krigen og nedlagt i 1994, etter kommunistregimets fall.
Etter 2. verdenskrig ønsket Albanias nyetablerte kommunistregimet å gjennomføre en rask og hardhendt modernisering og industrialisering av det som på det tidspunktet ble ansett som Europas mest tilbakestående land. Etableringen av et normalsporet (1435 mm) jernbanenett inngikk i disse planene og med bistand fra Sovjetunionen ble det satt igang bygging av en normalsporet jernbane langs Adriaterhavskysten. Allerede i 1947 ble den første delstrekningen åpnet, og to år senere ble hovedstaden Tirana, beliggende langt inne i landet, knyttet til jernbanenettet. I nord fikk det albanske jernbanenettet tilknytning til daværende Jugoslavia (nåværende Montenegro), men den grensekryssende trafikken fikk aldri noen vesentlig betydning. Etter bruddet med Sovjetunionen på slutten av 1950-tallet opphørte de sovjetiske subsidiene, og Albania sank mistet så godt som alle sine østeuropeiske handelsforbindelser. All import måtte heretter betales med hard valuta, noe som var mangelvare. Likevel klarte landet å modernisere lokparken ved å kjøpe inn et antall diesellok fra daværende Tsjekkoslovakia. En rekke damplok forble imidlertid i drift helt til slutten av kommunistregimets tid, og noen eksisterte visstnok så sent som på begynnelsen av 2000-tallet, dog ikke i drift.
I løpet av kommunistregimets senere tiår sakket vedlikeholdet av de albanske jernbanene stadig mer akterut, og da regimet kollapset i 1991, kollapset også jernbanene. At privatbilismen og andre konkurrerende trafikkformer samtidig ble sluppet fri, gjorde ikke situasjonen bedre. Flere forsøk på å få jernbanen opp og gå igjen, har så langt ikke lyktes, gode intensjoner til tross. Bl.a. ble det kjøpt inn renoverte bruktvogner fra Tyskland, Østerrike og Italia. Sommeren 2022 skulle det, iflg. statsbaneselskapet HSHs hjemmeside i det minste gå ett daglig tog i hver retning mellom Dürres og Elbasan, foruten godstrafikk, men mine kontakter som var i Dürres i juli, observerte ingen trafikk i det hele tatt, og folk de snakket med, kunne ikke huske når det sist hadde gått tog der. Det som ble observert av rullende materiell, virket å være i ulike grader av forfall, og småfe gikk og beitet i skinnegangen som bar preg av ikke å ha vært kjørt på på lang tid.
Det foreligger imidlertid planer om en sanering og opprusting av det albanske jernbanenettet. Den europeiske utviklingsbanken er villig til å yte midler til prosjektet, forutsatt at den albanske regjeringen selv er villig - og i stand - til å gå forpliktende inn. Det er i denne forbindelse snakk om bygging av en ny linje fra Tirana til Pristina i Kosova, samt en forlengelse av kystlinjen til Hellas. Det er også snakk om å videreføre en linje som nå stanser kort før grensen, videre inn i Nord-Makedonia. Elektrifisering er også på tale.
 | |
|
Dieselelektriske lokomotiver
|
|
|||
Persontogvogner
|
|
|||
-personvogner_01.jpg)
-personvogner_02.jpg)
| DB | = | Deutsche Bahn AG (Tyskland) | HSH | = | Før 2005: Hekurudha e Shqipërisë | |
| F.o.m 2005: Hekurudha Shqiptare |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
(Railway
picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея)