Riga Latvias jernbanemuseum avd. Riga holder til på et nedlagt jernbaneverksted vest for elven Daugava, knappe 10 minutters spasertur fra gamlebyen og like ved det praktfulle, nye nasjonalbiblioteket. Museet ble åpnet i 1994, og på friluftsområdet er det samlet et relativt representativt utvalg lok og motorvogner som har vært i bruk i Latvia fra sen sovjettid og fram til begynnelsen av 2000-tallet. Det som oppleves skuffende, er at ikke Rigas egen enorme produksjon av motorvognmateriell, både el og diesel, i sovjettiden er bedre representert på museet. Dette kan skyldes at Latvia selv hadde få enheter da landet fikk friheten i 1991. Forhåpentlig vil dette bedre seg når de enhetene som fortsatt er i drift, blir utrangert om få år. På det nåværende museumsområdet er det knapt plass til mer materiell, men det ser ut som at museet kan ha gode utvidelsesmuligheter, forutsatt at vilje og økonomi er til stede. Det ser også ut for at museet har sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet. Alt materiell har sporvidde 1520 mm (russisk bredspor), med mindre annet er spesifikt oppgitt. Alt utstilt materiell har dessuten i perioden 1939/1945-1991 tilhørt CЖД, det sovjetiske statsbaneselskapet eller sovjetiske industribedrifter, og korrekt sovjetisk (russisk) betegnelse er satt i parentes for det materiellet som ble tatt i bruk av LZD, eller som tidligere tilhørte LVD. For industrimateriellet er de sovjetiske betegnelsene overveiende ukjent. Opprinnelig sovjetisk materiell som ble utrangert før Latvia ble selvstendig, har kun sovjetisk (russisk) betegnelse. Klikk på pilen til venstre for å få opp en transkriberingstabell for det kyrilliske (russiske) alfabetet.
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning / akkumulator)
Lokomotiver med forbrenningsmotor På strekninger som [ennå] ikke er elektrifisert, samt på skifteterminaler, ble dampdriften avløst av lok med forbrenningsmotor. Det ble etter hvert dieselmotoren som ble toneangivende, men før man fikk egnede dieselmotorer, og en tilfredsstillende løsning på overføringen av motorkraften til hjulene, ble det også benyttet bensinmotorer. I denne samlingen er disse representert ved én eneste type. Små skiftelok med bensinmotor gjorde sitt inntog allerede i mellomkrigstiden og representerte et stort framskritt for arbeidsmiljøet på ulike skiftestasjoner og industriområder. Ytelsen var imidlertid for liten for større oppgaver, og mange bensinlok ble bygget om til diesel da det ble utviklet små nok dieselmotorer. Bensinlokomotivene benyttet mekanisk kraftoverføring med gearkasse som på en bil.
Med utviklingen av dieselmotoren kunne arbeidet med å erstatte damplokomotivet for alvor begynne på [ennå] ikke elektrifiserte banestrekninger. På samme måte som med en bil er imidlertid diesellokomotivet avhengig av en mellomkopling for å overføre kraften fra dieselmotoren til hjulene. I diesellokomotivets barndom ble det forsøkt mange løsninger, som damp, trykkluft etc. Etter hvert ble man stående igjen med tre prinsipper for kraftoverføring, mekanisk (med gearkasse som på en vanlig bil), hydraulisk og elektrisk. Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen. Ved motorytelser over 2000 hk blir den hydrauliske kraftoverføringen imidlertid for svak.
Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som fører med seg sitt eget kraftverk (dieselmotoren). Dieselmotoren driver et strømaggregat som leverer strøm til framdriftsmotorer montert med ulike typer oppheng på hjulakslingene.
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
Elrevisjonsmateriell brukes til arbeider på kontaktledning og tilknyttede elektriske anlegg. Materiellet er av sikkerhetsgrunner enten påmontert jordingsanordninger som leder strøm direkte fra kontaktledningen til skinnene, dersom ledningen ved et uhell plutselig skulle bli spenningsførende. Det finnes både motorisert og ikke-motorisert revisjonsmateriell. Av de motoriserte enhetene er de fleste spesialbygde, med verkstedsfasiliterer og arbeidsplattform/-kurv.
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv.
Klassiske dresiner Den klassiske dresinen er et enkelt hånd- eller pedaldrevet kjøretøy, vanligvis med plass til én eller flere personer. Noen kunne endog ha en liten tilhenger. Disse krevde også flere til å betjene framdriften. Noe verktøy eller bagasje kunne også medbringes. Dresinenes hovedoppgave var linjeinspeksjon for å sikre at linjen var farbar for tog. På slutten av dresinenes tid dukket det opp dresiner med en enkel mopedmotor, og noen ganger er grensen mellom en klassisk dresin og en motordresin noe flytende. De fleste klassiske dresiner ble utrangert på 1970- og 1980-tallet.
Motordresiner kan være alt fra varebilaktige kjøretøyer for transport av mannskap og lettere verktøy til, særlig i eldre tid, luksuriøse, ombygde personbiler for overordnede jernbanefunksjonærer.
Skinnegående kraner brukes til ulike formål: Opprydning etter havarier og ulykker, spesielt på veiløse strekninger, lasting og lossing av særlig tungt gods, montering av broer, sporveksler m.m. Lastetraktorer har normalt påmontert kraner til enklere oppgaver, men til de tyngre oppdragene trengs det kraftigere saker. Kraner kan være selvgående eller loktrukne; de kan være håndsveivede eller damp-, el- eller motordrevne.
Losji-, kontor-, lager- og verkstedsvogner etc. Anlegg og vedlikehold krever både at arbeidsstokken kan innkvarteres på stedet der arbeidet foregår, og at der er kontorfasiliteter for arbeidsledelsen samt verkstedsvogner for reparasjon og vedlikehold av verktøy m.m. Til dette har man ulike typer losji-, kontor- og verkstedsvogner.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 25.08.2022 |