Bergens elektriske sporvei (BES) Bergens tekniske museum holder til i den gamle sporveishallen på Møhlenpris, like ved Møhlenpris skole. Trikkehallen som er fredet av riksantikvaren, pekte seg ut som et naturlig sted for et teknisk museum da tanken om dette oppsto på 1980-tallet, særlig fordi man raskt så dette i kombinasjon med en museumssporvei med Møhlenpris som naturlig utgangspunkt. I senere år har Bergen kommune påkostet en vesentlig restaurering av bygget som nå framstår som godt egnet til formålet. Museet konsentrerer seg i det vesentlige om Bergens transporttekniske historie. På sikt håper man også å kunne overta den øvrige bygningsmassen som i sin tid tilhørte Bergens Sporvei, og få bedre plass til utstillingsobjektene. Selv om utstillingen har fått en vesentlig ansiktsløftning etter restaureringen av trikkehallen, gjenstår det mye arbeid med oppstillingen av objektene. Ikke minst gjelder dette trolleybussene som per i dag (2021) langt fra får den plass og oppmerksomhet de fortjener. Hvis ikke annet er angitt, er bildene tatt inne på museumsområdet på Møhlenpris.
Sporvognsdriften i Bergen ble nedlagt 31. desember 1965, og med ett unntak ble samtlige gjenværende sporvogner hogget opp eller senket på dypt vann i sjøen utenfor Bergen. Kun én av Bergens Sporveis vogner er bevart, nr. 10 fra åpningsåret 1897. I senere år er det også gjenfunnet én vognkasse av samme årgang. Den står på museet, men det vites ikke hva som kommer til å skje videre med den. Da tanken om et teknisk museum og en museumssporvei i Bergen dukket opp på 1980-tallet, måtte man derfor anskaffe vogner fra andre steder for å kunne dokumentere denne delen av Bergens historie. Det ble anskaffet en vogn fra Oslo Sporveier, tilnærmet lik en som gikk i Bergen på 1940-tallet. Dessuten overtok man en plogtrikk fra Oslo. I 1993 fikk man tre motorvogner med tilhengere fra Berlin. Disse er såkalte REKO-vogner (rekonstruerte) fra 1969, prinsipielt ombygde og moderniserte vogner fra før 2. verdenskrig. I praksis var vognene helt nye. Den ene tilhengeren er pusset opp og oppstilt som statisk minnesmerke på den gamle vendesløyfen for sporveiens linje 1 på Minde. Museumssporveien, Bergens elektriske sporvei (BES) følger den gamle linje 3 (nedlagt i 1950, samme år som jeg ble født) fra Møhlenpris over Nygårdshøyden til Engen. Prosjektet har vært langt mer tidkrevende enn man så for seg da det begynte. I 2021 ble linjen åpnet for drift til Muséplassen (halvveis). Fortsatt mangler det ca. 50 m skinnegang og noen hundre meter kontaktledning, men man håper at hele strekningen skal kunne være i drift i løpet av 2022. Linjen er enkeltsporet og (foreløpig) uten krysningsmulighet, så kun én vogn kan være i drift om gangen. Det er heller ikke mulig å gå rundt på Engen, så tilhengerdrift vil heller ikke være mulig - med mindre tilhengerne utstyres med kjørekontroller. De tyske vognene kan imidlertid multippelstyres, så på store trafikkdager vil det være teknisk mulig å kjøre 3-vognstog med to motorvogner med en tilhenger mellom.
Den elektriske kollektivtrafikken forsvant ikke helt fra Bergens gater da trikken ble nedlagt. Den skinneløse trikken, trolleybussen, som på 1950-tallet erstattet noen av sporvognslinjene, holder fortsatt stand. Kun få av de eldre vognene eksisterer, og av de få som finnes, har flere et akutt behov for restaurering om ikke viktige elementer i denne delen av Bergens teknologiske historie skal gå tapt for alltid. I 2021 befinner kun én vogn seg på museet, til tross for at også nr. 302 er i utstillingsdyktig stand.
Tanken på å bevare eldre materiell fra Fløibanen dukket dessverre for sent opp til å redde vognene fra 1917. Da 1954-generasjonen ble utrangert i 1974, var det snakk om å bevare vognene. Den ene ble avgitt til Lokaltrafikkhistorisk forening i Oslo og plassert en kort periode i Vognhall 5. Etter en tid ble den fjernet fra museet og lagret utendørs på Vinterbro der den forfalt, og uten å varsle eventuelle interessenter i Bergen besluttet man å hogge den. Den andre sto i flere år på Bergens Tekniske museum, men er nå satt på lager - visstnok utendørs, under ugunstige forhold. Begge vognene fra 1974 er tatt vare på, og til museets nyåpning i 2017 påkostet Fløibanen oppmontering av dem i et flott tablå inne i hallen. Det er sterkt å ønske at også den gjenværende 1954-vognen med sitt norskbygde karosseri kan få sin rettmessige plass inne på museet.
BTM er ikke egentlig et jernbanemuseum. Når man likevel har funnet plass til et skiftelokomotiv av type Di2, skyldes dette at de norskbygde lokomotivene av denne typen representerer et stykke bergensk teknologihistorie i og med at de er motorisert med dieselmotorer fra Bergens mekaniske verksted (BMV). Det burde også finnes plass til én eller flere skiftetraktorer av hovedtype Skd220 (3 undertyper) da mange av disse er bygget på jernbaneverkstedet på Kronstad i Bergen.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Bergen Trams snd Light Rail / Die Bergen Straßen- und Stadtbahn / Tranvías de Bergen / Tрамы в Берген
Trolleybuses of Bergen / O-Buße in Bergen / Ttrolebuses en Bergen / Tроллейбусы в Берген
The Fløyen Funicular / Die Fløibahn / El funicular de Fløyen / Фуникулярнoе железнaя дорогa Флоиен
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 25.11.2021 |