Mail Rail
Hvis ikke annet er angitt, er bildene tatt på Postmuseet i London 09.07.2022.
Ukjent sporvidde (=< 610 mm), pneumatisk drift Tanken om en postbane under London var første gang lansert allerede på dronning Victorias tid, og på begynnelsen av 1860-tallet ble en bane anlagt. Store vifter skapte luftovertrykk bak vognene, og dette drev dem framover. Banen var i drift fra 1863 til 1866 og igjen fra 1873 til 1874, men ble så nedlagt for godt, antakelig fordi det pneumatiske framdriftsystemet ikke fungerte slik det var ment å gjøre. Det kreves bl.a. store mengder energi for å skape tilstrekkelig stort lufttrykk til å drive vignene framover, og systemet er særdeles sårbart for luftlekkasjer. Det virker ikke som om tunnelene ble gjenbrukt da den nye banen ble anlagt et halvt århundre senere. Én vogn er bevart og utstilt på museet.
London Post Office Railway / Mail Rail 610 mm sporvidde, likestrøm 440 (150) V (midstilt strømskinne) Arbeidet medd å bygge London Post Office Railway begynte, som angitt ovenfor, i 1914, samme år som 1. verdenskrig brøt ut. Ut fra de opplysningene dette nettstedet har funnet, var det aldri på tale å gjenbruke de gamle tunnele fra 1860/-70-årene. I 1917 måtte arbeidene innstille. pga. mangel på råstoffer og arbeidskraft, og etter krigen tok det noe tid for byggingen ble gjenopptatt. Først i 1926 var arbeidet kommet så langt at skinneleggingen kunne ta til, og de første akkumulatorlokomotivene ble anskaffet. Et av disse er bevart ved museet. Banen går 20 m under gatenivået, og under 2. verdenskrig ble de ansett som bombesikre og brukt som lageringssted for verdifulle gjenstander. Den nye postbanen var planlagt drevet elektrisk, med førerløse, helautomatiske vogner. Strømforsyningen skjedde via en strømskinne som ble plassert meidt i skinnegangen for å kunne utnyte tunnelprofilet best mulig. Driftspenningen var 440 V likestrøm, men inne på stasjonsområdene var den av sikkerhetsmessige årsaker bare 150 V. Kun noen få akkumulatorlokomotiver var beregnet å kjøres bemannet. Disse skulle brukes ved arbeid på linjen, samt til å trekke ut eventuelle havarerte posttog. De kunne lades fra strømskinnen eller fra en ekstern strømkilde.
Materiell bevart ved Postmuseet i London
Foruten det materiellet som er bevart ved selve postmuseet i London, er det også bevart materiell fra London Post Office Railway ved flere andre britiske jernbanemuseer.
610 mm sporvidde, akkumulator I 2013 offentliggjorde British Postal Museum planer om å gjenåpne deler av postbanen som en del av museet. Av sikkerhetshensyn ønskt man ikke å benytte det gamle strømssystemet, og to akkumulatordrevne persontog ble anskaffet. Driften av museumsbanen startet opp høsten 2017, og for første gang var det mulig å reise gjennom deler av de gamle postbanetunnelene. Rundturen tar ca. 15 minutter. Det lønner seg å forhåndsbestille billetter, og billetten gir ett års fri adgang til selve postmuseet som ligger skrått over gaten for nedgangen til Mail Rail på Phoenix Place/Mount Pleasant. NB! Vognen er små¨og trange. En tur med postbanen egner seg ikke for spesielt høyvokste personer. Jeg er 1,87. Det gikk greit. Museumsbanedriften har vært en ubetinget suksess, og det vurderes å utvide den til nye deler av den gamle banen. Postmuseet arrangerer også vandreturer gjennom flere av de gamle postbanetunnelene.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 10.02.2023 |