-eBe-

  

Berlin

Deutsches Technikmuseum

(tidl. Museum für Verkehr und Technik)

Deutsches Technikmuseum, tidl. Museum für Verkehr und Technik, befinner seg i lokstallene og kontorbygningene på goddsdelen til den nedlagte Anhalter Bahnhof i Berlin. Anhalter var i sin tid en av Berlins travleste jernbanestasjoner, men ble bortimot fullstendig utbombet under 2. verdenskrig. De politiske forholdene etter krigen, med delingen av Tyskland og Berlin i en vestlig og en østlig del, gjorde stasjonen overflødig, og den ble nedlagt og revet på 1950-tallet.

Museet ble grunnlagt i 1982 som en fortsettelse av det tidligere Königliches Verkehrs- und Baumuseum som hadde holdt til på den også utbombede og nedlagt Hamburger Bahnhof, og i 1987 kunne museet åpne i de nyrestaurerte lokstallene.

Museet inneholder en omfattende og variert samling jernbanemateriell, først og fremst lokomotiver. Selv om det etter hvert er ganske fullt inne i de gamle lokstallene, har museet potensial for utbygging på det enorme sporområdet som omgir dem. Det er derfor et museum som bør kunne utvikles videre. Museet har også sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet, og flere av museets enheter er godskjent for kjøring på det nasjonale nettet.

Som både det gamle og det nye navnet tilsier, inneholder museet mer enn bare jernbaneobjekter. Her er både flyhistorie, med bl.a. en av de berømte "rosinbomberne" fra berlinblokaden i 1948/49, skipsfartshistorie, computerhistorie, kjemi og farmasi, film og foto og mye mer av interesse også for den del av familien som ikke uten videre deler jernbaneinteressen.

Museet ligger i Trebbiner Straße i bydelen Kreuzberg, ikke langt fra Landwehrkanal. Flere t-banelinjer stanser i nærheten. Stasjonen Gleisdreieck er antakelig den letteste å finne fram fra.

bullet

Lokomotiver

bullet

Motorvogner

bullet

Vogner

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Damplokomotiver

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

Bosnisk smalspor (760 mm)

bullet

Feltbanespor (600 mm)

Normalspor (1435 mm)

KpEV "Beuth" [Borsig 1842. Bildet viser en kopi bygd i 1912]

04.10.2009

GKB 680 (ex Südbahn 29) [StEG 1860]

04.10.2009

GASAG T3.1 [Schwatzkopff 1901]

04.10.2009

GASAG T3.1. Skiltet med 1901 på røykskapet referer til byggeåret

04.10.2009

KWStE KL.2 [1908, ombygd Esslingen 1911]

04.10.2009

DR 01.1082 [BMAG 1940] og DB 184.112-1

Des. 1989

 

 

Bosnisk smalspor (760 mm)

ÖBB 699.02 [Franco-Belge 1944]

04.10.2009

ÖBB 699.02

04.10.2009

Feltbanespor (600 mm)

Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.

OKH 2630 - militært feltbanelok fra 1. verdenskrig - sporvidde 600 mm

04.10.2009

Anleggslok type "Riesa" fra Richard Winters sandtak i Horrem ved Köln. Sporvidde: 600 mm. [Henschel 1949]

04.10.2009

 

Elektriske lokomotiver

Werner v. Siemens får vanligvis æren av å ha oppfunnet det elektriske lokomotivet i 1879. Rett nok oppfant han det første elloket som fant praktisk anvendelse, men allerede i 1837 bygget skotten Robert Davidson et akkumulatordrevet lok i Aberdeen. Både motorstyrken og akkumulatorkapasiteten var imidlertid så svak at det aldri oppnådde mer enn én kort prøvekjøring. I 1875 kunne russeren Fjodor A. Pirotskij vise fram en elektrisk drevet motorvogn i Sestoretsk, litt nord for St. Petersburg. Pirotskijs motorvogn fikk strøm gjennom skinnene på samme måte som de fleste modelljernbaner. Både i Russland og i Storbritannia ble det på 1880-tallet bygget sporveier etter Pirotskijs prinsipper.

Siemens' lok ble bygget til en gruvebane i Cottbus og demonstrert på verdensutstillingen i Berlin i 1879. Siemens brukte et annet modelljernbaneprinsipp, med strømtilførsel gjennom en skinne midt i sporet og returstrøm i selve sporet. Hvorvidt Siemens' lok var utviklet uavhengig av av Davidsons og Pirotskijs eller baserte seg på deres arbeid, er ikke mulig for dette nettstedet å ta stilling til. Det må anses som sannsynlig at han har kjent til dem begge. Uansett kan ingen frata Siemens hans betydning for den videre utviklingen av elloket til tidenes kraftigste og mest miljøvennlige transportmiddel.

bullet

Likestrøm, 150 V (strømskinne midt i sporet) - 500 mm sporvidde

bullet

Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

bullet

Vekselstrøm, 11 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)

bullet

4-systems, 1,5 kV = / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

bullet

Likestrøm, 550 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

bullet

Likestrøm 600 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

bullet

Likestrøm 1,2 kV (kontaktledning) - 900 mm sporvidde

Likestrøm, 150 V (strømskinne midt i sporet) - 500 mm sporvidde

Deutsches Technikmuseum har en replika av det originale siemensloket. Originalen befinner seg i Deutsches Museum Verkerhszentrum i München.

Replika av siemensloket fra verdensutstillingen i Berlin [Original: Siemens 1879. Replika: DB 1981]

04.10.2009

Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

DR E71.28 (ex KpEV EG.Halle 528) [AEG 1928]

04.10.2009

DR E19.01 [AEG 1938]

04.10.2009

Vekselstrøm, 11 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)

RhB Ge4/6.391 [SLM/AEG 1913]

04.10.2009

4-systems, 1,5 kV = / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

Allerede på 1960-tallet utviklet DB 4-systemslok for å kunne kjøre prestisjetogene TEE (TransEuropa Express) uten å bli forsinket av lokbytte over grensene til Belgia, Frankrike, Luxemburg og Nederland.

DB 184.112

29.06.1993

Likestrøm, 550 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

Det tidligere rikspostkontoret i Berlin (opprinnelig Kaiserliche Postdirektion Berlin) hadde en egen normalsporet tilknytningsbane. Denne var elektrifisert med 550 V likestrøm med 2-polet kontaktledning. Dette medførte at lokene hadde to strømavtakere (pantografer). I 1916 ble jordingen lagt i skinnene, slik det er vanlig på jernbanen, og den kontaktledningen ble demontert. Den andre ble imidlertid ikke flyttet inn mot sentrum av sporet, og så lenge den elektriske driften ble opprettholdt, kjørte lokene derfor med strømavtakeren på siden av taket. Dette var uproblematisk da det likevel aldri var aktuelt å snu lokene.

KPoD eller RPoD [AEG]

29.06.1993

Likestrøm 600 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

SWBB 3 [Opprinnelig Siemens 1901 - som halvparten av leddet forsøkslok for 3-fasestrøm. Ombygd 1922 til 600 V =]

04.10.2009

Likestrøm 1,2 kV (kontaktledning) - 900 mm sporvidde

PrEAG El4.6 - gruvelok for brunkullsbruddene (dagbrudd) i Borken ved Kassel [Henschel 1950]

04.10.2009

Diesellokomotiver

bullet

Dieselmekaniske lokomotiver

bullet

Dieselhydrauliske lokomotiver

Dieselmekaniske lokomotiver

Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk.

Breuer skiftetraktorer type TZp V ("Klesskap") [t.v.] og type TZp I [t.h.]

29.06.1993

Dieselhydrauliske lokomotiver

Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000 hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen.

ÖBB X112.02 (ex DR Kö-II.4246) [1934 - Jung]

04.10.2009

HOCHTIEF (ex DB, ex DR) Kö-II

29.06.1993

Motorvogner

bullet

Elektriske motorvogner

bullet

Dieselmotorvogner

Elektriske motorvogner

Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning)

DR ET183.05 [MAN 1898]

04.10.2009

Dieselmotorvogner

På 1930-tallet gjorde dieselmotoren for alvor sitt inntog på jernbanen og tok opp konkurransen med dampen. Tyskland lå helt i teten av utviklingen av raske, komfortable motorvogner. Det var ikke lenger bare snakk om små skinnebusser, men om store jernbanevogner, ofte flere sammenkoplet (multippelstyring) og/eller med én eller flere styre- og mellomvogner.

Dieselhydrauliske motorvogner

DB 795.465 (type VT95) [MAN 1954]

04.10.2009

Vogner

Godsvogner

Feltbanespor (600 mm)

Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.

Vogn fra undeerjordisk kullgruve, antakelig loktrukket.

04.10.2009

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer, både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kategorier:

bullet

Motordresiner og inspeksjonsvogner

bullet

Materiell for anlegg og vedlikehold av banelegeme og skinnegang

bullet

Snørydding

Motordresiner og inspeksjonsvogner

Kleinwagen 20-5008 - ombygd folkevognbuss [VW midten av1950-tallet]

29.06.1993

Loktrukket inspeksjonsvogn. Ingen detaljer kjent.

29.06.1993

Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang, banelegeme m.m.

DB (?) svillepakker [P&T 1950-tallet]

29.06.1993

Snørydding

Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.

ÖBB dampdrevet roterende snøplog 98.6901

19.06.1990

ÖBB 98.6901

29.06.1993

ÖBB 98.6901

29.06.1993

 

DR = Deutsche Reichsbahn  

KPEV

=

Königliche preußische Eisenbahnvervaltung

  RhB = Rhätische Bahn (Sveits)
DB =

Før 1994: Deutsche Bundesbahn

 

KPoD

=

Kaiserliche Postdirektion Berlin

 

RPoD

=

Reichpostdirektion Berlin

F.o.m. 1994:Deutsche Bahn AG

 

KWStE

=

Königliche würtembergische Staatseisenbahn

  SWBB = Siemens Wekbahn Berlin
GASAG = Berliner Gaswerke Aktiengesellschaft   OKH = Oberkommando des Heeres   ÖBB = Österreichische Bundesbahnen (Østerrike)
GKB = Graz-Köflacher Bahn (Østerrike)   PREAG = Preußen-Elektra AG        

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Estland - Veterantog

(Estonia - Vintage trains / Estland - Veteranzüge / Estonia - Trenes de ventaja / Эстония - Поезда ветерана)

bullet

Polen - Veterantog

(Poland - Vintage trains / Polen - Veteranzüge / Polonia - Trenes de ventaja / Польша - Поезда ветерана)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 138 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 02.06.2021