Ungarn Lokomotiver I dobbeltmonarkiets tid ble damplok for både Ungarn og Østerrike produsert ved fabrikker i begge deler av monarkiet, og ofte ble samme typer brukt i begge land. Det utviklet seg etter hvert likevel noen særegne typer for de to landene. Etter oppløsningen av dobbeltmonarkiet gikk de to landene hver sin vei, og da utviklingen av el- og diesellok tok til, valgte de ulike løsninger og satset hver for seg på innenlandsk produksjon. Med få unntak har Ungarn vært selvforsynt med el- og diesellok helt opp mot år 2000. Landets inntreden i EU har imidlertid stilt den innenlandske lokproduksjonen overfor nye utfordringer i møte med utenlandske produsenter som nå skal kunne konkurrere på like fot med de innenlandske.
16 kV 50 Hz er et strømsystem som kun har vært benyttet i Ungarn. Hvorfor denne spenningen ble valgt, er uvisst, men men en velfungerende vekselstrømmotor er det ingen grunn til å benytte en annen spenning enn den som er i den ordinære overføringsnettet. Da sparer man kostnadene ved bygging av egne transformatorer for jernbanen. Etter krigen var både infrastruktur og lokpark såpass nedslitt at man valgte å benytte sjansen til å heve kjørespenningen til det ordinære overføringsnettets 25 kV. I en overgangsfase fantes det noen få loktyper som kunne kjøre på begge spenninger.
2-systems, 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz Jernbanene i Ungarns naboland Østerrike og Tyskland er elektrifisert med 15 kV lavfrekvent vekselstr øm (16 ⅔ Hz). Med moderne 2-systemslok bortfaller behovet for lokbytte på grensen.
To nærmest ikoniske dieselelektriske loktyper utgjør unntakene fra regelen om ungarsk selvforsyning i det 20. århundre. Den ene, type M61, er lik NSBs type Di3a. Ungarn var det eneste COMECON-landet som fikk tillatelse til å kjøpe et begrenset antall av disse lokene fra NoHAB i Sverige. Den andre er type M62, en type som ble utvikle for Ungarn av den sovjetiske lokfabrikken i Lugansk (nåværende Luhansk i Ukraina). Totalt 294 M62 ble levert til Ungarn, derav 15 (+ 3 som senere ble bygd om) med russisk sporvidde (1520 mm) for bredsporstrekningene i grenseområdet mot Sovjetunionen (nåværende Ukraina). Lugansk fortsatte imidlertid å levere - og videreutvikle - loktypen, også som 2- og 3-seksjonslok, til en rekke andre COMECON-land, inkludert Sovjetunionen selv (dagens Russland, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Latvia, Estland, Usbekistan m.fl.), Mongolia, Nord-Korea og Cuba. I de aller fleste landene ble den ungarske typebetegnelsen (med tilleggsbokstaver/-tall for videreutviklinger og flerseksjonslok) beholdt. I noen land ble de derimot innordnet i det nasjonale typesystemet, i DDR som BR 120, i Polen som ST44 og i Tsjekkoslovakia (dagens Tsjekkia og Slovakia) som T679.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 24.10.2022 |