Norge

Trolleybuss i Oslo, Drammen og Stavanger

Foruten Bergen har også Oslo, Drammen og Stavanger hatt skinneløs sporvei, altså trolleybuss. Først ute var Drammen der trolleybussen i alle år ble omtalt som "trikken".. I likhet med den skinnebundne trikken ble trolleybussen rammet av en nedleggingsbølge på 1950- og 1960-tallet, og i alle de tre byene på denne siden forsvant trolleybussen helt til fordel for dieselbusser. På 2000-tallet med vår tids bevissthet omkring miljø, forurensning og global oppvarming er trolleybussen igjen blitt et interessant tema. Riktignok møter den motstand på grunn av behovet for kontaktledninger, og mange mener at batteridrevne busser vil kunne løse problemet like godt. Da glemmer man trolleybussens store fordel: Så lenge det er stram i kontaktledningen, er det også strøm på trolleybussen. Den blir ikke stående med flatt batteri, noe man godt kan oppleve med en batteribuss (Jeg har selv opplevd det i Roma).

Drammen

System Schiemann med én strømavtakerstang

A/S Drammens Elektriske Bane startet driften så tidlig som i 1909. Vognene hadde sterk likhet med samtidens sporvogner, og i Drammen ble trolleybussen i alle år omtalt som "trikken". Kontaktledningssystemet som ble valgt, avviker fra det som senere ble standard for trolleybussystemer. Vognene hadde bare én stang på taket, med slepesko for begge poler. Dette førte til at kontaktledningene ble hengende svært nær hverandre, med fare for kontakt og kortsluttning i sterk vind. Det var av samme årsak heller ikke mulig å bygge inn "sporveksler", og når en vogn skulle skifte fra én linje til en annen, eller inn og ut av  vognhallområdet, måtte stangen senkes fra det ene ledningsparet og heves igjen til det neste. Da trikken i Drammen ble nedlagt i 1967, forsvant også det siste nettet som var bygget med dette systemet.

Etter konkurs i 1916 overtok et nytt selskap, A/S Trikken, trolleybussdriften, og i 1947 ble trolleybussdriften overtatt av kommunen; det kommunale selskapet het Drammen Kommunale Trikk. Det  opprinnelige navnet gir grobunn for det mange hevder, at trolleybussen var ansett som et forstadium til en egentlig sporvei i byen. At trolleybussen ble regnet mer som bane enn som buss, framkommer også av det faktum at de til langt opp på 1930-tallet ikke var utstyrt med registreringsskilt, i motsetning til bensinbusser. På bildene sees det at den første vogngenerasjonen hadde kompakte gummihjul, noe som ga en svært humpete gange på grus- og brosteinsgater. Dessverre er ingen av førstegenerasjonsvognene bevart. Én vogn, nr. 3, var satt til side for bevaring ved Drammen Museum, men pga. grov uforstand fra museets side forfalt den og ble til slutt hogget. I dag finnes det kun én trolleybuss fra Drammen i behold, nemlig DKT 11, hvis vi ser bort fra OS 15810 som gikk en tid i Drammen som DKT 26 etter at den ble tatt ut av trafikk i Oslo.

I ettertid har man imidlertid erkjent at nedleggelse av trolleybussen var uheldig, og det har vært snakk om å starte ny drift, eventuelt bygge sporvei. Dette er kun på drøftingsplanet, og tiden vil vise om det kommer noe ut av det.

DEB 2 1909	DEB 7, den første norskbygde trolleybussen.[Skabo 1911] Legg merke til beskyttelsesplatene ved hjulene, nok et trekk som minner mer om bane enn om buss. 1911.	DKT 6, den siste vognen som ble bygget for DKT Merket, 1964	AST 10 [HøKa 1938] Leveransefoto, 1938	DKT (ex AST) 11 [HøKa 1938], Norges eldste eksisterende trolleybuss. Bevart (av LTF?) Februar 1967

Oslo

Oslo hadde på 1950-tallet Norges største trolleybussnett. Driften startet i 1940, og nettet vokste raskt til å omfatte fire linjer, deriblant langs hele den strekningen som i dag kalles Ring 2, fra Skillebekk til Galgeberg. Dessverre ble trolleybussen rammet av det samme nedleggingsvedtaket som sporveien, og mens sporveien overlevde med et skrik, forsvant trolleybussen i 1968. 2000-tallets miljøtenking har igjen fått enkelte til å tenke trolleybuss, men disse tankene har så langt ikke ført til konkrete planer. I stedet virker det som om man satser på akkumulatordrevne busser. Disse har den ulempen at de må ha opphold i driften for å lades. En trolleybuss av den moderne typen for kombinert kontaktlednings-/akkumulatordrift lades mens den kjører, og er dermed langt mer driftseffektiv.

OS A-15749, Oslos første trolleybuss, ombygd fra bensinbuss. I motsetning til senere ombygginger har denne radiatorgrillen i behold. Torshov, antakelig 1940	OS A-15707, Her ses tydelig den gjenkledde radiatorgrillen. Niels Juels gt., ca. 1945	OS A-15707 Ekeberg (?), 1950	OS A-15750 (Svigermor"), Norges eneste boggitrolley. Legg merke til skibingen bak, standardutstyr på trolleybussene i Oslo. Niels Juelss gt., 1946	OS A-15761 På vei ut fra Bjølsen vognhall, 1968	OS A-15791 Chr. Michelsens gt. ved Carl Berners pl., antakelig midt på 1960-tallet	OS A-15804 Waldemar Thranes gt., 1960	OS A-15810, eneste gjenværende trolleybuss fra Oslo. Bevart av LTF Sporveismuseet "Vognhall 5", Oslo, 13.10.2012

Stavanger

Stavanger hadde Norges minste og kortvarigste trolleybusnett. Det ble åpnet i 1950 og nedlagt allerede i 1963. Det besto av kun to linjer. En tredje linje var diskutert, men det endte i stedet med full nedleggelse. I senere tid har imidlertid trolleybussen igjen vært diskusjonstema i Stavanger. På 1990-tallet kom tanken om en bybane til bl.a. Sandnes opp, men dette ble lagt til side til fordel for en såkalt "bussbane", altså busser på egen trasé. Tanken om elektrisk drift, trolleybuss, kom opp samtidig. Det hele er imidlertid fortsatt kun på diskusjonsstadiet, og hva det til slutt blir til - om det blir - gjenstår å se. Erfaringen fra andre steder er imidlertid at såkalte "bussbaner" kun blir kostbare forstadier til sporvei - eller bybane som mange foretrekker å kalle det nå til dags.

SBS L-6654 Antakelig tidlig 1950-tall

 

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

from 137 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 21.01.2021