|
|
Frankfurt am Main
Sporvei, t-bane og trolleybuss
Den skinnegående kollektvtrafikken utgjør ryggraden i Frankfurts offentlige kollektivtrafikksystem og har gjort så siden 1872 da den første hestesporvognen rullet ut i bygatene. Frankfurt var også, utenom Berlin, den første byen i Tyskland, som fikk elektrisk sporvei, allerede i 1884 (Se mer om dette nedenfor). En periode hadde byen også dampsporvei og i to runder endog en skinneløs sporveislinje. Store bombeangrep under 2. verdenskrig gikk hardt ut over sporveisnettet i Frankfurt, og spesielt i indre by måtte det meste bygges opp igjen fra grunnen av. Gjenoppbyggingen fant sted i løpet av 1950-tallet, og i motsetning til mange andre byer ble Frankfurt ikke rammet av den store nedleggingsbølgen til fordel for privatbilisme og busser. Derimot oppsto det på 1970-tallet en alvorligt trussel mot sporveien i indre by i form av tanken om „Schienenfreie Innenstadt“, der sporveien ikke skulle erstattes av biler og busser, men der all kollektivtrafikk skulle graves ned i form av t-bane (U-Bahn) og lokaltog (S-Bahn). Selve bykjernen skulle bli fotgjengersone med parkområder m.v. Disse planene møtte imidlertid så stor motstand i befolkningen at de måtte skrinlegges. T-baneutbyggingen ble riktignok gjennomført, ikke som erstatning for, men som et viktig supplement til en sterkt opprustet og modernisert sporvei.
Fra 1990-tallet har Frankfurt igjen satset for fullt på sporveien som ryggraden i byens kollektivtrafikk. Det har vært anlagt nye linjer, og planer finnes for videre utbygging. I tillegg har det skjedd en kraftig modernisering av vognparken. Holdeplassene er også opprustet slik at de fleste holdeplasser i dag tilbyr trinnløs på- og avstigning til sporveiens lavgulvsvogner.
T-banen har også funnet sin form, og samtlige linjer trafikkeres nå med bredprofilvogner. Med unntak av en pågående forlengelse av lije U5 (planlagt åpning i 2029) finnes det ingen planer om utvidelse av nettet.
Frankfurt er seg sin rike sporveishistorie bevisst, og et representativt utvalg eldre vogner er bevart for ettertiden på Verkehrsmuseum Frankfurt am Main.
 | |
| |
|
1435 mm (normalspor)
Etter åpningen av den første hestesporveislinjen i 1872 skjedde utbyggingen i raskt tempo, og allerede i 1898 var FTGs nett oppe i 16 linjer, med en samlet lengde på hele tre mil. Samme år overtok kommunen FTG, og det ble besluttet å elektrifisere nettet. Fem år senere var elektrifiseringen gjennomført.
|
||||
1435 mm (normalspor)
Erfaringene med den første elektrifiseringen (Se nedenfor) fristet ikke til gjentakelse, så da to nye selskaper startet sporveisdrift i hhv. 1888 og 1889 på strekninger som viste seg for krevende for hester, valgte begge i stedet å satse på dampdrift. Det ene selskapet ble kjøpt opp av Frankfurt kommune i 1901 og linjene elektrifisert mellom 1904 og 1908. Det andre selskapets linjer fortsatte med dampdrift helt til 1929, til tross for at selskapet ble kjøpt opp av kommunen allerede i 1898.
Det fantes imidlertid noen damsporveislinjer som utviklet seg til lokaljernbaner. Disse fortsatte å leve sitt eget liv som private selskaper inntil kommunen overtok de siste og integrerte dem i det nye t-banenettet på 1970-tallet.
|
||||
Frankfurt var, som nevnt innledningsvis, den første tyske byen utenom Berlin som fikk elektrisk sporvei. Sporveiselektrifisering var ennå bare på forsøksstadiet, og ulike løsninger ble forsøkt av forskjellige selskaper, bl.a. akkumulatorvogner, inderliggende strømskinne midt i sporet m.m. Felles for dem alle var at de teknologisk var svært premature og fikk derfor kun kort levetid før de ble oppgitt. Kun ett av forsøkene fikk en viss levetid (Se nedenfor), men heller ikke dette var noen varig løsning. Først i 1901 var utviklingen kommet så langt at Frankfurt valgte å satse for fullt på elektrifisering av sporveien, og dermed lå alt til rette for å videreutvikle sporveien som et effetivt og fremdeles, 125 år senere, moderne, framtidsrettet og miljøvennlig kollektivtransportmiddel. Alt tyder på at sporveien også i framtiden vil utgjøre ryggraden i Frankfurts kollektivtransportsystem-
|
Likestrøm, 300 V (2-polet overhengende kontaktrørledning) - 1000 mm (meterspor) |
|
Likestrøm, 300 V (2-polet overhengende kontaktrørledning) - 1000 mm (meterspor)
Frankfurt-Offenbacher Trambahn-Gesellschaft (FOTG) åpnet 1884 verdens fjerde elektriske sporvei. Linjen forbandt de to tvillingbyene Frankfurt og Offenbach. Sett med nåtidens øyne var strømforsyningen noe spesiell. Kontaktledningen, om den kan kalles så, besto av to parallelle kopperrør, et for hver pol, med en spalte på undersiden. Inni disse rørene var det tredd en liten vogn som ble trukket av selve sporvognen, og hvorfra det gikk en ledning ned til taken på sporvognen, med én pol i hver ende. Strømforsyningssystemet viste seg i praksis å være svært sårbart. De små strømavtakervognene hadde det med å ramle ut av rørene og måtte møysommelig tres på plass igjen, og det hendte ikke sjelden at ledningen ned til selve sporvognen ble slitt av. Ved sporveksler måtte det også konstrueres veksler for kontaktrørene, og disse måtte synkroniseres slik at sporveksler og rørveksler la seg over synkront. Systemet tillot heller ikke mer enn helt moderate hastigheter. Det ble med den ene linjen, og i 1905 ble FOTG kjøpt opp av Frankfurt og Offenbach kommuner og slått sammen med SSF. Metersportrikken kjørte for siste gang i 1906. Deretter ble linjen bygget om til normalspor og normal kontaktledning. I Frankfurt kjører det fortsatt sporvogn på den gamle linjen, som nå er dobbelt- og normalsporet, men Offenbach har nedlagt alt som sporvei heter.
To FOTG-vogner er bevart for ettertiden
på
|
|
|
||
Da elektrifiseringen av det normalsporete sporveisnettet i Frankfurt for alvor begynte i 1901, hadde sporveiselektrifiseringen funnet den form vi fremdeles kjenner på moderne sporveier, med enpolig kontaktledning, strømavtaker som presses fjærbelastet opp mot kontaktledningen nedenfra og returstrømmen i skinnene. 600 V likestrøm hadde allerede innarbeidet seg som standard for sporveiselektrifisering, og Frankfurt holder fortsatt fast ved denne spenningen, selv om standarden i dag (2026) de fleste steder, også i Tyskland, er hevet til 750 V.
Med innføringen av flerleddete sporvogner gikk det mot slutten med bruken av tilhengere. Vogntype O var den første typen som ikke kunne trekke tilhengere, og da type N ble utrangert, var det slutt. Hovedtype P var den siste typen med høyt gulv og trinn for på- og avstigning. I dag (2026) er sporveien i Frankfurt preget av moderne lavgulvs leddvogner med lett tilgjengelighet for bevegelseshemmede og folk med barnevogner e.l. De nyere vognene er også utstyrt med holdeplassannonsering tilrettelagt for syns- og hørselshemmede, og i 2026 er en helt ny vogngenerasjon, type T i ferd med å fases inn.
Bokstavene A og B etter vognnumrene nedenfor angir fra hvilken ende vongnen er fotografert.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||
_01.jpg)
_01.jpg)
_01.jpg)
Likestrøm, 600 V (kontaktledning) - 1435 mm (normalspor)
Allerede fra den første begynnelsen i 1872 hadde de ulike sporveisselskapene i Frankfurt medført post. I 1901 opprettet imidlertid Kaiserliche Post, fra 1919 Deutsche Reichspost, en egen postsporvei i byen. Denne leide sporrettigheter med strøm fra SSF, og vognene ble også vedlikeholdt på SSFs verksteder. Postsporveien i Frankfurt ble forbilde for liknende postsporveier i andre tyske storbyer. Posttrikken i Frankfurt var i drift til 1951. Deutsche Reichspost hadde da rukket å bli Deutsche Bundespost.
|
||||
Likestrøm, 600 V (kontaktledning) - 1435 mm (normalspor)
Frankfurts t-banesystem bærer preg av en fortid som delvis hurtigsporvei. Flere av linjene ble først bygget med sporveisprofil og siden utvidet til det bredere t-baneprofilet. Samtlige stasjoner har nå også høye platformer, og bruken av ombygde sporvogner type Ptb kunne dermed opphøre, senest på linje U5 i 2016. Flere steder finnes det fremdeles forbindelsesspor mellom sporveis- og t-banenettene, og t-banelinjene har en rekke plankryss med gatenettet. Riktignok har t-banen signalprioritet, og gatene sperres med bomanlegg når togene kommer, men det medfører likevel at hastigheten må senkes foran hvert eneste plankryss. Noen linjer har en fortid som lokalbaner som i sin tid utviklet seg fra noen av de gamle dampsporveislinjene. Også disse er heftet med plankryss mot gatetrafikken, med de ulemper det medfører.
Det pågår i 2026 en forlengelse av linje U5 i sentrum av Frankfurt. Når denne åpnes, etter planen i 2029, anses t-banenettet som ferdig utbygd.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Likestrøm, 600 V (system Schiemann, 2 stenger)
Frankfurt har hatt skinneløs sporvei i to perioder, 1944-45 og 1948-59. Det var i begge periodene snakk om én og samme linje, som i begge ender kunne koples på den skinnegående sporveiens strømnett. Det er ikke kjent hvorvidt kontaktledningene forble intakte mellom 1945 og 1948. Begrunnelsen for å innføre trolleybusser i 1944 var drivstoffmangelen under 2. verdenkrig. Mangel på drivstoff og valuta lå antakelig også til grunn for trolleybussdriften i den andre perioden. Ingen av vognene er bevart, og det har heller ikke vært mulig å finne noen bilder av Frankfurts trolleybusser noe sted.
Fra 2019 har det pågått en ny debatt i Frankfurt om å erstatte busslinjer med trolleybuss, nå av miljøårsaker. Det er en kjent sak at en oppladbar trolleybuss har større passasjeerkapasitet enn en ren akkumulatorbuss (pga. mindre og lettere akumulatore), og at trolleybussen dessuten er mer trafikkeffektiv i og med at den lades under kjøring og derved unngår dødtid for lading. Det er foreløpig (2026) ikke kommet noe ut av denne debatten, men den er ikke avsluttet.
| FOTG | = | Frankfurt-Offenbacher Trambahn-Gesellschaft | FWB | = | Frankfurter Waldbahn | SSF | Städtische Straßenbahn Frankfurt | |||
| FTG | = | Frankfurter Trambahn-Gesellschaft | KP | Kaiserliche Post | VGF | = | Stadtwerke Verkehrsgesellschaft Frankfurt am Main mbH |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея