-eBe-

  

Wien sporveismuseum ”Remise”

Sporveismuseet i Wien har siden 2014  holdt til i den tidligere trikkestallen (”Remise” betyr ganske enkelt vognhall) Erdberg, ikke langt fra t-banestasjonen Schlachthausgasse. Museet inneholder en imponerende samling sporvogner, like fra en gammel hestesporvogn via dampsporvogner til ganske nye spor- og t-banevogner. En rekke av vognene er i kjørbar stand og brukes regelmessig til veterankjøring på byens sporveisnett. Tross det store antallet utstilte vogner har museet fortsatt god plass til mer.

På grunn av at mye materiell ble ombygd i løpet av årene, er det for hver enkelt enhet presisert til hvilken stand de er restaurert. Alle kjente ombyggingsår er oppgitt.

Samtlige bilder er tatt 16.05.2018.

bullet

Hestesporvei

bullet

Dampsporvei

bullet

Elektrisk sporvei

bullet

T-bane

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Hestesporvei (1840–1903)

Den første hestesporveien i Wien, Brigittenauer Eisenbahn, åpnet så tidlig som i 1840. Den ble imidlertid nedlagt allerede i 1842, og først i 1865 ble det igjen åpnet en hestetrukket sporveislinje i Wien, og denne gangen var sporveien kommet for å bli. Sporvidden var 1435 mm (normalspor), en sporvidde som forble, og fortsatt er, wienersporveiens sporvidde. På 1890-tallet ble det klart at hestesporveiens dager var talte, til fordel for den elektriske sporveien, og med pomp og prakt ble den siste hestedrevne linjen omstilt til elektrisk drift i 1903.

WT 53, halvåpen 2- hesters sommervogn [Spiering 1868]

Vognen fikk senere vinduer og ble tatt i bruk som tilhenger etter elektrifiseringen. Tilbakerestaurert til originalstand.

BBG s2.1504 (ex WT 340) [Simmering 1871, ombygd eget verksted 1882/1902]

Opprinnelig hestesporvogn, ombygd til tilhenger til elektirsk sporvogn i 1902. Utrangert 1949. Restaurert til 1902-stand.

Dampsporvei (1883–1922)

For de lengre linjene, til bydeler som den gang var nabokommuner, ble det fra 1883 og utover åpnet dampdrevne sporveislinjer. Dampsporveien var hestesporveien langt overlegen på både hastighet og kapasitet. Hvert lok kunne trekke flere vogner, og tog med 5-6 vogner var ikke uvanlig. Til tross for at dampdriften var forurensende og lite ønsket i bybebyggelsen, medførte dampsporveiens større passasjerkapasitet til at den siste damplinjen holdt ut helt til 1922 før den ble elektrifisert.

DTKC 11 [Krauss/Linz 1884]

Ble i 1921 solgt til en intern bedriftsbane hos en fabrikk i Wien. Museumslok siden 1961, restaurert til 1900-stand.

DTKC 11

DTKC 72 [Schmid 1886]

Ombygd til tilhenger for elektrisk sporvogn i 1920, utrangert i 1947, tilbakerestaurert til 1907-stand.

Elektrisk sporvei (fra 1897)

Den første elektriske sporvognen ble satt i trafikk i 1897, og allerede fire år senere hadde die Elektrische utkonkurrert hesten fullstendig. Det skulle imidlertid ta ytterligere 19 år før elektrisiteten helt hadde utkonkurrert dampen, selv om det raskt ble klart at det kun ville være et tidsspørsmål før dampen måtte gi tapt for den langt mer miljøvennlige elektrisiteten.

Som det vil framgå nedenfor, ble en mange av vognene ombygd i løpet av årene, enkelte typer flere ganger. tidlige motorvogner ble også bygd om til tilhengere etter hvert som de viste seg undermotorisert for stigende krav til trekkraft og hastighet, og i noen tilfeller ble understell fra tilhengere også tatt i bruk når motorvogner skulle brukes.

bullet

Motorvogner

bullet

Tilhengere

Motorvogner

De første elektriske motorvognene skulte seg utseendemessig lite fra hestesporvognene. Det gikk imidlertid ikke lang tid før die Elektrische sa farvel til sporveiens hestetrukne fortid, i både utseende, passasjerkapasitet og hastighet. Ikke minst vognførerne nøt godt av at sporvognene fikk innebygget førerplass og et langt bedre arbeidsmiljø. Etter hvert ble den eneste likheten mellom en hestetrukket og en elektrisk sporvogn at de (på de eldre linjene) kjørte på de samme skinnene. Det var den elektriske sporvognen, trikken, som for alvor gjorde sporveien til et massekommunikasjonsmiddel.

BBG D.244 [Graz 1900]

Ombygd [eget verksted 1924] til tilhenger d2.5110 og [eget verksted 1958] til arbeidstilhenger sz1.7174. Utrangert 1973. Restaurert til originalstand.

WStB D1.314 (ex BBG D.161).[Graz 1899, ombygd Simmering 1925]

Opprinnelig med åpne endeplatformer. Ombygd fra D til D1 i 1925. Lettere ombygd flere ganger, solgt til WLB i 1951. Utrangert 1977. Restaurert til 1925-stand.

WStB G.777 [Graz 1900, ombygd eget verksted 1929]

Ombygginen i 1929 var antakelig innkledning av tidligere åpne endeplatformer. Utrangert 1968. Restaurert til 1929-stand.

WStB G2.2051 (ex G.2051) [Graz 1907, ombygd Lohner 1929 og eget verksted 1967]

Ombygd 1929 til G2 og 1967 til arbeidsvogn GL.6158. Utrangert 1970, restaurert til 1938-stand, skal restaureres til 1929-stand.

WStB H1.2260 [Simmering 1910, ombygd Lohne 1929 og eget verksted 1962]

Ombygd 1929 (fra H til H1?) og 1962 til arbeidsvogn HP.6079. Utrangert 1970. Restaurert til 1940-stand med avblendede lanterninvinduer.

WStB L1.2606 [Graz 1920, ombygd eget verksted 1929]

Ombygd 1929 (fra L til L1?). Utrangert 1972. Skal restaureres til 1929-stand.

WStB L1.2606

WStB N.2706 [Simmering 1925]

Utrangert 1972, restaurert til 1932-stand.

Den helrøde fargen viser at vognen trafikkerte Wiener Stadtbahn, en forstadsbaneliknende sporveislinje som utenom sentrum kjørte på egen trasé. Linjen er senere frakoplet sporveisnettet og regnes i dag som en t-banelinje, dog fortsatt med sporveisprofil.

WStB N.2861 [Simmering 1927]

Utrangert 1971, restaurert til 1933-stand.

WVB A.2 [Fuchs 1944]

Tysk standard krigsvogn i s.k. "enhetsfarge". Produsert i stort antall for en rekke byer. Utrangert 1969. Restaurert til originalstand.

WVB A.2

WStW-VB Z.4208 (ex TARS 679) [Brill/Eget verksted (TARS) 1939, tilpasset wienerske forhold eget verksted (WStW-VB) 1949]

Ved nedleggelsen av sporveien i New York, ble en rekke vogner av denne typen sendt som gjenoppbyggingshjelp til Wien og satt i drift etter å være tilpasset østerrikske forhold. Utrangert 1969. Restaurert til 1964-stand.

WStW-VB Z.4208

WStW-VB H2.2280 (ex H2.2154, ex H.2154) [Graz 1910, ombygd til H2 SGP 1949, ombygd igjen Gräf & Stift 1963 og omnumrert til H2.2280].

Utrangert 1972. Restaurert til 1963-stand.

WStW-VB B.51 [SGP 1951]

Første nye vogntype etter 2. verdenskrig. Utrangert 1975. Skal restaureres til originalstand.

WStB P2.462 [Simmering 1929, ombygd eget verksted 1952]

Omnumrert 1956 til 4160. Utrangert 1971. Restaurert til 1952-stand.

WStB P2.462

WStW-VB T1.401 (ex T.401, ex T.2301, ex T.301) [Ringhoffer 1901, ombygd eget verksted 1911, ombygd Lohner 1954]

Ombygd 1911 fra 4-akslet boggivogn type T til 2-akslet type T1 og 1953/54 med ny, moderne vognkasse og tilpasset tilhenger type k6. Utrangert 1975. Restauret til 1954-stand.

WStW-VB T2.432 (ex T2.449, ex T.449, ex T.2349) [Ringhoffer 1901 som boggivogn type T, ombygd eget verksted 1911, ombygd Lohner 1956]

Ombygd 1911 fra 4-akslet boggivogn type T til 2-akslet type T1 og 1956 med ny, moderne vognkasse som Wiens første enretningsvogn og tilpasset tilhenger type k6. Utrangert 1982. Restaurert til 1956-stand, men med ettbens strømavtaker fra 1970.

WStW-VB T2.432

WStW-VB C1.141 [SGP 1957]

Første moderne boggivogn, restaurert til originalstand.

WStW-VB C1.141

WStW-VB D.4301 [Gräf & Stift 1957]. Understellene under endeleddene stammer fra to tilhengere type n1 [Simmering 1929]

Wiens første leddsporvogn. Midtleddet er hengende (uten hjul). Utrangert 1974, restaurert til leveransestand.

WStW-VB D.4301

WStW-VB N1.2872 (ex N.2869) [Simmering 1925, ombygd SGP 1961]

Ombygd 1961 fra type N til N1. Utrangert 1983. Restaurert til 1961-stand.

WStW-VB N1.2992 (ex N.2709) [Simmering 1925, ombygd SGP 1961]

Ombygd 1961 fra type N til N1. Utrangert 1983. Restaurert til 1961-stand.

WStW-VB L4.576 [SGP 1961]

I samme stand som ved utrangering, skal tilbakerestaureres til 1965-stand.

WStW-VB F.746 [SGP 1963]

Leddsporvogn med 2-akslet understell under hvert ledd, men uten hengenledd, bygd som en sammenbygging av motorvogn type F4 og tilhenger type l3/l4. Utrangert 1996. Restaurert til 1975-stand.

WStW-VB F.746

Tilhengere

bullet

Ordinære persontilhengere

bullet

Godsvogner

bullet

Likvogn

Ordinære persontilhengere

Helt fra begynnelsen kunne de elektriske sporvognene trekke lette tilhengere. Mange av de første tilhengerne var ombygde hestesporvogner, senere også vogner fra dampsporveien, som på denne måten fikk forlenget sin karriere. Senere skjedde utviklingen av tilhengere parallelt med utviklingen av motorvogner, og både motorvogn og tilhenger fikk samme design og innredning. Spesielt for sporveien i Wien er at tilhengerdriften fortsatte også etter innføringen av leddsporvogner. Først med den siste sporvognsgenerasjonen, lavgulvsvognene fra 1995 og utover ble det ikke samtidig anskaffet tilhengere, da motorvognene ble ansett som store nok.

Fram til slutten av 1940-tallet ble motorvogn- og tilhengertyper brukt tilfeldig om hverandre. Fra 1950 og utover ble nye motorvogn- og tilhengertyper utviklet parallelt og spesifikt tilpasset hverandre. typene B (motorvogn) og b (tilhenger) er det første eksemplet på dette.

BBG s2.1504 (ex WT 340) [Simmering 1871, ombygd eget verksted 1882/1902]

Opprinnelig hestesporvogn, ombygd til tilhenger til elektirsk sporvogn i 1902. Utrangert 1949. Restaurert til 1902-stand.

WStB d2.5064 (ex D.310) [Simmering 1901 som motorvogn type D, ombygd til tilhenger d2 Enzefeld 1924]

Ombygd 1924 fra motorvogn til tilhenger. Omnumrert 1961 til 5064 og 1969 til 7202. Utrangert 1969. Restaurert til 1924-stand.

WStB d2.5064

WStB k2.3487 [Stauding (med åpne endeplatformer) 1913, ombygd eget verksted 1935]

Omnumrert 1966 til 7085. Utrangert 1970, restaurert til 1935-stand.

WStB m2.5200 [Simmering 1928, ombygd Gräf & Stift 1952]

Utrangert 1975. Restaurert til 1952-stand.

WStB m3.5358 [Simmering 1929]

Utrangert 1972, restaurert til 1952-stand.

WStB m3.5412 [Simmering 1929, ombygd Gräf & Stift 1957]

Utrangert 1978, restaurert til 1967-stand.

WStW-VB b.1401 [Simmering 1952]

Utrangert 1979, restaurert til originalstand.

WStW-VB k6.1501 (ex k1.3203) [Nesselsdorf 1910 (som k1), ombygd (til k6) Lohner 1951]

Tilhengertype k6 ble brukt til motorvogntypene T1 og T2. Utrangert 1973. Restaurert til 1953-stand.

WStW-VB k8.1901 (ex k.3101) [Graz 1908 (som type k), ombygd (til type k8) Lohner 1953]

Første av 40 som ble ombygd til k8. Utrangert 1970. Restaurert til 1953-stand.

WStW-VB n2.5993 (ex n.5622) [Enzesfeld 1925 (som type n), ombygd (til type n2) SGP 1960]

Ble bygd til motorvogn type N, ombygd for å brukes med type N1. Utrangert 1983, restaurert til 1960-stand.

WStW-VB l3.1900 [Gräf & Stift 1962, ombygd samme sted 1963] - opprinnelig tilhenger til motorvogn tpe L, i ombygd stand til type L4.

Utrangert 1985. Restaurert til 1970-stand, skal restaureres til 1964-stand.

WStW-VB c1.1241 [SGP 1957] - tilhenger til motovogntype C1, Wiens første generasjon boggitilhengere.

Utrangert 1981, restaurert til leveransestand.

WStW-VB c1.1241

WStW-VB c3.1110 [Lohner 1959].

Utrangert 1985, men typen var fremdeles i bruk i 2000, og senere versjoner c4 og c5 er frmdeles i bruk i 2018. De siste vil antakelig leve til ut på 2020-tallet. Retaurert til originalstand.

Godsvogner

Sporveien i Wien hadde i tidligere år en utstrakt godstrafikk. Til denne trafikken ble det anskaffet egne godsvogner som ble hengt etter ordinære sporvogner. Godsvognene ble også benyttet til internt behov ved reparasjon og vedlikehold av sporveiens infrastruktur.

NWT 711 (ex 703) [Weitzer 1887 (som ?), ombygd WLBs verksted (til åpen godsvogn) 1895, ombygd (til lukket godsvogn) eget verksted 1897]

Siden opphøret av godstrafikken brukt som internvogn til utrangering 1985. Restaurert til 1897-stand.

WStB gm.7059 [Semmering 1916]

Siden opphøret av godstrafikken brukt som internvogn til utrangering 1986. Restaurert til leveransestand.

Likvogn

Våren 1918 ble en av vognene fra dampsporveien bygget om til likvogn. Matmangel og epidemier, først og fremst "spanskesyken", krevde mange menneskeliv, og det fantes få andre transportmuligheter. Både biler og hester var rekvirert av krigsmakten. Opptil 12 kister kunne få plass i vognen som ble trukket av en elektrisk motorvogn. Praksisen skal ha fortsatt et stykke ut i mellomkrigstiden.

WStB gm.7031

Etter foto på Wien sporveismuseum.

 

T-bane (fra 1978)

Selv om det også i Wien ble vurdert å avskaffe sporveien på 1950-tallet, var sporveien i Wien egentlig aldri var truet, I etterkrigstiden ble det likevel klart det at på de lengste og mest trafikkerte strekningene var behov for et kollektivtransportsystem med høyere kapasitet og hastighet. I 1978 ble derfor den første t-banelinjen åpnet.

WStW-VB U.2022 [SGP 1976]

Utrangert 2014, bevart som ved utrangering.

WStW-VB U.2022, interiør.

WStW-VB U.2022, førerromsinteriør

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av sporveislinjer, både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kapitler:

bullet

Elektrisk materiell = materiell med elektrisk framdrift

bullet

Materiell for anlegg og vedlikehold av banelegeme og skinnegang

bullet

Dresiner

Elektrisk materiell:

Elektrisk drevet anleggs- og vedlikeholdsmateriell benyttes først og fremst på sporveislinjer og t-banelinjer med kontaktledning.

WStB KM1.6112 (ex KM.6111, ex KM.2791 [Simmering 1907 (som type KM), ombygd (til type KM1) eget verksted 1924]

Kranmotorvogn til ulike formål. Fikke aldri innbygd førerplass. Utrangert 1981, restaurert til 1924-stand.

WStB KM1.6112

WStB SP.6019 [Simmering 1912, ombygd (innebygging av førerplassene) eget verksted 1956]

Foreløpig restaurert til 1956-stand. Skal tilbakerestaureres til 1916/1938-stand (uten/med skilt om høyrekjøring).

WStB SP.6019

Før den tyske okkupasjonen av Østerrike i 1938 hadde Østerrike venstrekjøring. SP.6019 ble brukt som rullende påminnelse til Wiens bilister om å kjøre på høyre side av veien.

Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme:

Til å anlegge og vedlikeholde sporveiens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på, samt tunneler og broer) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse, for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner, inspeksjon av skinnegang mv.

WStB st.7114 og 7115 [Stauding 1906, ombygd eget verksted 1911], rulleskamler for transport av skinner og andre lange gjenstander.

Utrangert 1990, restaurert til 1920-stand.

Dresiner

Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold, inspeksjon av skinnegangen, personaltransport, material- og verktøytransport. Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid. De mest avanserte har hatt en liten bensinmotor for framdriften.

WStB fd.7291 [Eget verksted 1924, ombygd samme sted 1935], sykkeldresin.

Utrangert 1976, restaurert til 1935-stand.

WStW-VB BD.6120 (ex 6151) [Stabeg 1963], mopeddresin med plass til tre passasjerer.

Utrangert 1995, restaurert til 1964-stand.

 

BBG = Bau- und Betriebsgesellschaft für städtische Straßenbahnen in Wien WStB = Gemeinde Wien – städtische Straßenbahnen
DTKC = Dampftramway Krauss & Comp. WStW-VB = Wiener Stadtwerke-Verkehrsbetriebe
NWT = Neue Wiener Tramway-Gesellschaft   WT = Wiener Tramway-Gesellschaft
TARS = Third Avenue Railway System (USA)   WVB = Wiener Verkehrsbetriebe
WLB = Wiener Lokalbahnen AG        

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter

(Viser antall besøk siden 03.08.11. -eBe-s hjemmesider ble opprettet sommeren 2004.)

Sist endret: 14.07.2018