|
Tallinn Sporvei og trolleybusser Tallinns offentlige kollektivtrafikk framstår 34 år etter at Estland gjenvant sin selvstendighet, som moderne og miljøvennlig, dominert av sporvei og trolleybuss. Busser spiller en helt underordnet rolle, og selv bussrutene kjøres i økende grad med moderne akkumulatorbusser. Tiden med eksosspyende busser fra sovjettiden eller utrangerte, vestlige busser kjøpt for en slikk og ingenting (Jeg så en rekke gamle, norske busser under mitt første besøk i 1995) er definitivt forbi. I det hele tatt har byen radikalt skiftet ansikt mellom 1995 og mitt andre besøk i 2025, selv om det finnes bydeler der den sovjetiske fortidens forfall fremdeles er synlig. 1067 mm (CAP-spor) Den første hestesporveien i Tallinn, daværende Reval, ble åpnet i 1888. Sporvidden var 1067 mm (CAP-spor), den samme som byens sporvei fremdeles har. I 1915 ble det i tillegg åpnet en enkeltsporet dampsporvei med russisk sporvidde, 1524 mm for også å kunne benyttes til godsvogner mellom jernbanestasjonen og havnen. Hestesporveien innstilte driften på slutten av 1. verdenskrig. Da driften ble gjenopptatt i 1921, var hestene byttet ut med bensinmotorvogner. Også dampsporvognene ble etter hvert bygget om til bensindrift. I 1925 begynte elektrifiseringen av den opprinnelige hestesporveien, foreløpig kun på én strekning i sentrum. Den opprinnelige dampsporveien ble ombygd til CAP-spor i 1931. Den ble fortsatt trafikkert med bensinmotorvogner og var fortsatt atskilt fra det øvrige sporveisnettet. Først i 1951 ble den bygd ut til dobbeltspor, og to år senere ble de to sporveisnettene koblet sammen. Elektrifisering av nettet var fullført midt på 1950-tallet, og kort tid etter forsvant de siste bensinmotorvognene. Sporveien i Tallinn var egentlig "dødsdømt" av de sovjetiske myndighetene fordi den avvek fra den sovjetiske/russiske standardsporvidden på 1.520 mm. Oppløsningen av Sovjetunionen og Estlands selvstendighet i 1992 sikret dens framtid. I januar 2015 domineres trafikken fremdeles av tsjekkiskbygde Tatra-vogner type KT4, men de opprinnelige KT4SU er supplert med et antall brukte KT4D fra forskjellige tyske byer. Noen KT4 er modernisert med et tredje lavgulvsledd i midten, og i 2015 ble en helt ny, spanskbygget trikkegenerasjon satt i drift. I 2025 framstår Tallinns sporvei som moderne med overveiende nye lavgulvs leddvogner, selv om det fortsatt fremdeles er en god del varianter av KT4 igjen, mange av dem renovert med nytt karosseri som gir dem et sjarmerende, nostalgisk utseende. Det er ingen tvil om at Tallinn satser på sporveien som ryggrad i byens kollektivtrafikk.
Elektrisk sporvei - Likestrøm, 600 V (kontaktledning)
Likestrøm, 600 V (system Schiemann med to stenger) Siden 1965 har sporveisdriften i Tallinn vært supplert med "skinneløse trikker", trolleybusser. Tallinn var dermed den siste republikkhovedstaden i daværende Sovjetunionen, som fikk trolleybuss. En tid ble det diskutert å bygge de skinneløse sporveislinjene om til skinnegående. Resultatet av denne disksjonen ble et vedtak om en totalsanering av trolleybussdriften. Høsten 2024 ble all drift innstilt, og de gjenværende vognene ble solgt til Romania. Deretter ble hele kontaktledningsnettet byttet ut, og driften gjenopptas våren 2026 med nye, ladbare vogner som gir trolleybussen rekkevidde ut over kontaktledningsnettet og dermed også overflødiggjør mye bruk av busser i Tallinns kollektivtrafikk. Alt tyder på at trolleybussens framtid i Tallinn er sikret, til forbilde for mange andre byer.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 11.05.2026 |