|
|
Italia
Italia
fikk sin første jernbane i 1839 mens landet ennå var delt opp i en rekke småstater. Fram til dannelsen av kongeriket Italia i 1861 fantes det derfor ingen helhetlig, nasjonal plan for jernbaneutbyggingen, og linjene tjente hovedsaklig kun lokale interesser. Det nye, samlede Italia fikk derfor som én av sine viktigste oppgaver å knytte de lokale jernbanene sammen til ett, helhetlig nasjonalt nett, og de fleste jernbaneselskapene ble etter hvert nasjonalisert inn i Ferrovie dello Stato (FS) som ble opprettet i 1905 og fremdeles eier og driver flertallet av jernbanene i Italia. Den dominerende sporvidden er normalspor (1435 mm), men det finnes også en rekke smalsporbaner, både meterspor (1000 mm) og 950 mm, en usedvanlig sporvidde som imidlertid har en viss utbredelse i Italia, spesielt på Sardinia.Italia begynte allerede i 1902 å elektrifisere jernbanene, først med 3-faset vekselstrøm, men gikk i mellomkrigstiden over til 3 kV likestrøm fordi de teknologiske utfordringene ved 3-fasedrift viste seg for kompliserte å løse. Også når det gjelder høyhastighetstog, var Italia tidlig ute, og fra 1960-tallet og utover er det bygd et omfattende nett av høyhastighetslinjer. Disse elektrifiseres med 25 kV vekselstrøm. I den grad smalsporbanene er elektrifisert, er det gjerne med andre systemer. F.eks. ble banen Roma-Giardinetti (FRG) opprinnelig elektrifisert med uvanlige 1650 V likestrøm (senere "normalisert" til 1500 V).
Internasjonalt har Italia jernbaneforbindelse til
Frankrike,
Sveits,
Østerrike,
Kroatia og
Slovenia - samt til Vatikanstaten. Linjen til
Vatikanstaten grener av fra stasjonen Roma San Pietro. Fram til grensen (en
solid stålport) er linjen elektrifisert (3 kV =). Forbindelsen over grensen er
imidlertid svært sjelden i bruk for persontransport. Siste gang var i 2011 da
pave Benedikt XVI reiste til Assisi. Det er imidlertid en viss godstransport inn
til Vatikanet, og linjen i sin helhet vedlikeholdes av FS.
De fleste italienske storbyene fikk sporvei på begynnelsen av 1900-tallet, og flere fikk også "skinneløse trikker", trolleybusser. Etter nedleggingsbølgen på 1950- og 1960-tallet opplever nå flere av disse systemene en renessanse, og nye systemer er under planlegging. I enkelte av storbyene finnes det også t-banesystemer. Rundt de større byene finnes det dessuten en rekke lokalbaner som dels drives i helt privat regi og dels er underlagt de kommunale lokaltrafikkselskapene. Noen av disse har preg av å være jernbaner, både normalsporete og smalsporete, andre mer av t-bane.
(Locomotives / Lokomotiven / Locomotoras / Локомотивы)
(Multiple units / Triebwagen / Unidades eléctricas y térmicas / Электрические и дизельные поезда)
(Coaches and wagons / Person- und Güterwagen / Vagones de personas y de cargas / Фургоны пассажирские и товаров)
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
(Building and maintenance / Baumateriell / Unidades de construcción y de mantenimiento / Oбслуживание рельса)
(Trams / Straßenbahnen / Tranvías / Трамваи)
Trolleybuses / O-Buße / Trolebuses / Троллейбусы
(Vintage trains/trams and museums / Veteranzüge/-straßenbahnen und Museen / Trenes/tranvías de ventaja y museos / Поезда/трамы ветерана и музея)