Roma Sporvei, trolleybuss og t-bane Den første, hestedrevne sporveislinjen i Roma åpnet i 1877. Sporvidden var - og er fortsatt - uvanlige 1445 mm. På kort tid ble det bygget et nett av linjer. Et første forsøk på elektrifisering i 1890 mislyktes, men i 1895 satte elektrifiseringen inn for fullt, med 600 V likestrøm i kontaktledning. I tillegg til selve bysporveien ble det også åpnet flere linjer med mer lokalbanepreg. Etter hvert som byen vokste, ble disse enten integrert i bysporveien eller bygget om til t-bane eller rene jernbanelinjer. Sporveisnettet i Roma var i sin tid Italias største med totalt 59 linjer og 14 mils utstrekning. Etter nedleggingsbølgen som rammet Roma på samme måte som de fleste andre vesteuropeiske sporveier på 1950-, -60- og -70-tallet, var det bare rester igjen av fordums storhet. I perioden 1983-1998 ble det igjen åpnet kortere strekninger, og det foreligger nå planer om både forlengelse av eksisterende linjer og utbygging av nye. Bl.a. ble linje 8 forlenget fra Largo di Torre Argentina til Piazza Venezia mellom 2012 og 2014. Per 2018 utgjør Romas sporveisnett seks linjer med en sporlengde på 39 km og frakter årlig ca. 93 mill. passasjerer. Selv om dette kun utgjør ca. 15 % av det totale passasjerantallet hos ATAC, er det per linje og vogn langt høyere enn de utallige busslinjene transporterer. Trass i at det er en uttalt vilje til å erstatte busser med sporvogner i Roma, gjør den generelle politiske situasjonen utbyggingstakt og ferdigstilling a utbyggingsplanene svært usikre. Det eneste som antakelig kan sies sikkert, er at sporveien i Roma har framtiden foran seg, og kan man finne tilfredsstillende løsninger med akkumulatordrevne sporvogner, vil vi i framtiden antakelig også kunne se sporveislinjer tvers gjennom den historiske bykjernen der man ikke ønsker oppheng av kontaktledninger.
Den første trolleybusslinjen i Roma ble åpnet i 1937. Datidens trolleybusser var ofte større og tok langt flere passasjerer enn samtidens bensinbusser, ganske enkelt fordi elektromotorene var mye kraftigere enn bensinmotorene. I 1957 utgjorde Romas skinneløse sporvei et linjenett på hele 13,7 mil, nesten like stort som det skinnegående. Det romerske trolleybussnettet var da Italias største og et av de største i hele Europa. I likhet med sporveisnettet falt trolleybusslinjene som offer for 1960-tallets dieselisering, og den siste linjen ble nedlagt i 1972. Den økende trafikkforurensingen førte imidlertid til at bystyret i 2000 vedtok å legge om viktige bussruter enten til sporvei eller til trolleybuss, og i 2005 begynte trafikken på den første linjen i byens nye trolleybussnett. For å unngå montering av kjøreledning i den historiske bykjernen, kjører vognene på akkumulatorer eller dieselmotorer i indre by. Tanken er at disse vognene også skal kunne brukes på strekninger ut over det elektrifiserte nettet. Nye linjer er under planlegging, og så langt (2018) trafikkeres to linjer helt eller delvis med trolleybusser. 600 V likestrøm (kontaktledning)
750 V = (kontaktledning / akkumulator)
Duovogner, 750 V = (kontaktledning) / diesel
Den første t-banelinjen i Roma, linje B, ble åpnet i 1955. Planleggingen begynte allerede på 1930-tallet, men byggingen ble forsinket pga. 2. verdenskrig. I 1964 begynte man byggingen av linje A, men pga. behovet for omfattende arkeologiske undersøkelser og sikring av funn langs traséen ble den ikke ferdig før enn i 1980. For tiden pågår bygging av en tredje linje, linje C. Denne var planlagt ferdig i 2012, og deler av strekningen er nå (2018) åpnet for trafikk, men, igjen av arkeologiske årsaker, er det ingen som kan gi noe reelt anslag over når hele strekningen vil bli ferdig. Linje C trafikkeres med førerløse tog på samme måte som i København. Videre er det også prosjektert en linje D, men byggingen av denne er lagt på is inntil videre. Det finnes også en linje som tidligere var en selvstendig forstadsbane, dels med sporveis- og dels med jernbanepreg, banen Roma - Lido. Denne regnes i dag som en del av t-banenettet, kjøres med samme type materiell som linjene A og B og benevnes linje E. I motsetning til de fleste andre t-banesystemer er t-banen i Roma elektrifisert med kontaktledning og hele 1,5 kV likestrøm.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 10.01.2021 |