Madagaskar Madagaskar fikk sin første jernbane på slutten av 1890-tallet da den 2,4 mil lange linjen mellom Diego Suarez (nåværende Antsiranana) og Camp d'ambre (nåværende Sakaramy) ble åpnet. Sporvidden var 600 mm. Til og begynne med ble vognene trukket av muldyr, men etter hvert ble det tatt i bruk små damplok. Manglende vedlikehold medførte at damplokene raskt ble hensatt. Muldyrene holdt stand i noen år, og under 1. verdenskrig var det en viss aktivitet, først og fremst av militær art. Det skal ha forekommet aktivitet på deler av linjen så sent som midt på 1930-tallet. For alvor startet jernbanedriften med åpningen av linjen Antananarivo-Maevetanana i 1909. Fram til 1924 ble det bygd ut et nett med sentrum i hovedstaden Antananarivo og tre forgreninger til Antsirabe, Tamatave og Amatrasoratra. Sporvidden er 1.000 mm (meterspor), og samtlige eksisterende stasjonsbygninger er oppført i typisk fransk kolonistil. I 1936 ble det dessuten åpnet en linje mellom Fianarantsoa og havnebyen Manakara. Denne linjen er isolert fra resten av nettet[1], men har samme sporvidde. Ingen deler av jernbanen på Madagaskar er så langt elektrifisert. På 1920-tallet ble administrasjonen av de forskjellige (metersporige) jernbanelinjene på Madagaskar samlet til ett, statlig selskap, Chemin de Fer de Madagascar (CFM). Dette ble oppløst i 2003. Linjen Fianarantsoa-Manakara drives av selskapet Fianarantsoa-Côte Est (FCE) som kjører persontog mellom de to byene med franskbygde lok fra CFM-tiden og vogner anskaffet brukt fra den sveitsiske Lausanne-Echallens-Bercher-banen[2]. Resten av jernbanenettet drives av selskapet Madarail[3]. Madarail driver først og fremst godstrafikk, men det ble i 2010 gjenåpnet persontrafikk mellom Moramanga og Tomatave[4]. En kuriositet av interesse for jernbaneentusiaster er at Madagaskar har verdens to eneste Michelin-skinnebusser[5] som fremdeles er i operativ stand. Disse brukes til charterkjøringer, og de to selskapene har hver sin. Det er de to siste av opprinnelig fem anskaffet tidlig på 1950-tallet[6]. En annen kuriositet er at FCEs linje krysser rullebanen på Manakara flyplass på østkysten. Det må vel være verdens eneste tilfelle av noe slikt? En ustabil politisk situasjon takket være innblanding fra den tidligere kolonimakten Frankrike har siden 2009 satt Madagaskar flere tiår tilbake i økonomisk utvikling, og til tross for enorme naturrikdommer sliter landet med en skrantende økonomi og en voldsom arbeidsløshet. Dette gjør at det også mangler investeringsmidler til jernbanen, og framtiden for jernbanen på Madagaskar er derfor alt annet enn lys.
Dieselelektriske lokomotiver
Dieselmotorvogner
I dette avsnittet er det tatt med alle typer personvogner for loktrukne tog. Mellom- og styrevogner for motorvogntog finnes på siden for motorvogner. Foruten de egentlige personvognene er det i dette kapitlet også tatt med reisegods-, konduktør- og postvogner som brukes i persontog.
I dette avsnittet tas med alle typer godsvogner unntatt vogntyper som kun brukes i forbindelse med anlegg og vedlikehold av jernbanens infrastruktur. Slike vogner finnes i avsnittet for anleggs- og vedlikeholdsmateriell.
Dette avsnittet viser kreativ gjenbruk av utrangerte jernbanevogner. Muligens kunne de godsvognene som ble brukt som provisoriske boliger i Fianarantsoa (Se avsnitt for godsvogner) ha vært tatt med her, men de sto på ordinær skinnegang, og det virket som om de egentlig var tiltenkt å settes i trafikk igjen
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) [1] På begynnelsen av 2000-tallet ble det utarbeidet planer for å knytte linjen Fianarantsoa-Manakara sammen med det øvrige jernbanenettet ved å bygge en forbindelseslinje mellom Antsirabe og Fianarantsoa. Det forelå også planer om nye linjer mellom Fianarantsoa og Toliara på sørvestkysten og mellom Fianarantsoa og Tolanaro helt i sør, der det pågår en storstilt utvinning av titan. Den franske innblandingen i landets politiske forhold (statskupp, økonomisk utplyndring og storstilt korrupsjon) fra 2009 og utover har imidlertid satt Madagaskar 30-40 år tilbake i økonomisk utvikling og skrinlagt utbyggingsplanene i overskuelig framtid. [2] Det skal finnes godstrafikk også, men jeg kunne ikke se tegn til slik trafikk i oktober 2011. Tvert om virket det som om en rekke godsvogner enten var tatt i bruk til andre formål (bl.a. som boliger!) eller ble hogd opp. [3] MADARAIL er et datterselskap av det panafrikanske jernbaneselskapet Comazar som, med hovedkontor i Johannesburg, Sør-Afrika, driver jernbaner i en rekke afrikanske land. [4] Selskapets hjemmesider kan tyde på at man også planlegger å gjenoppta persontrafikken på resten av nettet. I så fall vil man kanskje kunne gjøre seg bruk av de brukte, sveitsiske motorvognsettene (fra Forchbahn) som ble gitt som uhjelp for en del år tilbake. Disse er bygget om fra elektrisk til dieseldrift, men påstandene på Wikipedia om at de allerede er i drift i en slags sporveisliknende trafikk rundt Antananarivo, er ikke korrekt!. [5] En Michelin-skinnebuss ble drevet av et privat selskap på Bergensbanen i 1939. Pga. krigsutbruddet opphørte driften og ble ikke gjenopptatt etter krigen. [6] Ytterligere to skal eksistere, derav én som ble solgt til en fransk museumsjernbane for noen år siden. Hva som siden er skjedd med denne, vites ikke. Én skal også være gitt til Michelins eget museum og skal fortsatt finnes der, men ikke i kjørbar stand. |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 10.02.2023 |