Kuala Lumpur T-bane og monorail Kollektivsystemet i Kuala Lumpur er dårlig utbygd og preget av at utbyggingen skjedde i regi av ulike, konkurrerende selskaper. Resultatet er at byen har tre ulike, t-baneliknende systemer som ikke er teknisk kompatible, til tross for at de alle kjører på normalspor (1435 mm sporvidde). I tillegg har byen en enskinnebane.1)
Ampang and Sri Petaling lines Ampang- og Sri Petaling-linjene er et halvautomatisk system som ble åpnet i 1996. De to linjene utgjør ett system og har innbyrdes sporforbindelse med herandre. Siste forlengelse av systemet fant sted i 2016. Ytterligere utvidelsesplaner er ikke kjent. Halvautomatisk betyr at togene har fører. De to linjene har til sammen 36 stasjoner over en samlet strekning på ca. 4,5 mil. Vognene er 2,65 m brede.
Kelana Jaya line Kelana Jaya-linjen er et helautomatisk, førerløst system som ble åpnet i 1998. Den har 37 stasjoner over en strekning på drøyt 4,6 mil. Det foreligger planer om videre utbygging, og utvidelsesarbeidene ble påbegynt i 2016. Togene som er 2,65 m brede, har linjærmotorer der vognen er "rotor", og en induksjonsskinne midt i skinnegangen (4. skinne) er stator.
Sungai Buloh–Kajang line Sungai Buloh–Kajang-linjen er det nyeste systemet og ble åpnet i 2016. Det har 31 stasjoner (med mulighet for ytterligere tre) over en strekning på drøyt 5 mil. Togene er helautomatiske og førerløse. Vognbredden er 3,1 m. Linjen ender "i løse luften" på Semantan stasjon, med bare et provisorisk rekkverk, og skal bygges videre derfra til Kajang. Det er også planlagt en linje fra Sungai Buloh til Putrajaya.
Enskinnebaner - eller monorails, på tysk Allwegbahnen - ble i sin tid lansert
som et plassbesparende alternativ til tradisjonelle jernbaner, spesielt i
bystrøk. De ble aldri noen stor suksess da det viser seg at infrastrukturen er
svært kostbar og komplisert å bygge, spesielt hvis det er snakk om
linjeforgreninger/sporveksler. Det finnes noen få systemer i USA (det største i
Jacksonville), Sør- Kuala Lumpurs enskinnebane - KL Monorail - ble åpnet i 2003 med 11 stasjoner over en dobbeltsporet strekning på 8,6 km. Begge endestasjonene er enkeltsporet. Banen ble bygget av et privat konsortium, men etter en periode med store økonomiske problemer ble Den overtatt av det offentlige i 2007. Den drives nå av det samme selskapet som også driver t-banene i Kuala Lumpur. Hittil har trafikken foregått med 2-vogners sett som kan koples sammen 2+2, men det er nå også anskaffet nye 4-vogners sett for å kunne ta unna det stadig økende passasjertallet. Det foreligger også planer om utvidelser i begge ender av nåværende strekning. Det er ingen planer om nye linjer eller forgreninger.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея 1) Det finnes også en
såkalt bussbane, men den siste faller utenfor fokus for denne siden. Den har dessuten
en usikker framtid pga. svært høye vedlikeholdskostnader som gjør den ulønnsom
og kostbar. Det høye kostnadsnivået gjenspeiles også i svært høye billettpriser, som igjen fører
til nedgang i antall reisende. Erfaringene fra Kuala Lumpur bør være en advarsel
til dem som også her hjemme fabler om "bussbaner" som alternativ til
skinnegående kollektivtransport. |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 05.10.2021 |