-eBe-

  

Mitt eget MJ-anlegg

bullet

Begynnelsen

bullet

Brattvågbanen

bullet

En framtidig Slemmestadbane?

Begynnelsen

Allerede som 4-åring fikk jeg mitt første modelljernbanesett, et startsett med lokomotiv (E44.108) og tre vogner av fabrikat PIKO. Loket var et vekselstrømlok for 2-skinnedrift, og jeg fikk også en trafo med av- og på-knapp. Noen mulighet for å skifte retning fantes ikke (selv om loket, viste det seg senere, hadde retningsomkaster). Noe anlegg var det ikke snakk om, lun en enkel skinneoval som ble lagt ut hver gang det skulle kjøres, og tatt opp igjen etter bruk. På begynnelsen av 1960-tallet var skinnene så slitte at det var nødvendig med nye, denne gangen fabrikat Fleischmann, i formpresset blikk og med pappsviller. Et par sporveksler ble også kjøpt, to av fabrikat PIKO og én Fleischmann. Fleischmann-vekselen og den ene PIKO-vekselen fungerte fremdeles nesten 50 år senere! Samtidig doblet jeg lokparken. Et lite, orange industribanelok, også det fra Fleischmann, ble kjøpt inn for hele 75(!) kroner. Men, akk, o ve! Det ville ikke kjøre på den gamle trafoen min. Det var jo et likestrømslok. Ny trafo måtte kjøpes. En primitiv tunnel ble snekret på sløyden, og en stasjonsbygning ble bygget i Lego. Den første spiren til et anlegg så dagens lys og sto oppe i uker og måneder i trekk på gulvet - inntil hver gang min mor forlangte det vekkryddet for å få vasket gulvet. Da jeg flyttet til Oslo for å studere i 1969, ble tog og skinner pakket ned, og MJ-interessen lå i dvale i 10 år inntil jeg var ferdig med studiene og selv blitt far.

Slik så det første anleget vanligvis ut. Lego-bygningen sto ved de to PIKO-vekslene til venstre.

Loket er Fleischmann-loket, og de tre første vognene er fra PIKO-settet fra 1954. Disse vognene og loket finnes fremdeles. Loket er kjørbart, men vognene må ha nye hjul.

Bergen, 1962

Brattvågbanen

Da guttene ble født, våknet tanken på å gjenoppta MJ-hobbyen for å ha en hobby jeg kunne drive sammen med guttene. i 1979 ga min far meg et incentiv til å komme i gang, i form av et El13-lok med tilhørende B3-vogner (fabrikat Lima). Presteboligen i Brattvåg, med sine mange rom, ga plassmulighet, og en ombygging av boligen ga materialer til en grunnplate. Mange planer ble lagt - og forkastet, men etter hvert tok et anlegg med tre ovaler og en del sidespor form. MJ-teknologien hadde gjort et kjempehopp framover i løpet av de mellomliggende årene, og det ble raskt klart at de gamle skinnene knapt kunne brukes sammen med moderne, naturtro skinner, eller i beste fall i bakgrunnen der de knapt kunne ses. Der havnet også de gamle sporvekslene. Etter mye - veldig mye - prøving og feiling vokste anlegget fram. Bygninger, denne ganger "ordentlige" bygninger, og landskap kom på plass, og "elektrifisering" ble påbegynt etter norsk forbilde.

Landskapet ble bygget i pappmasjé oppbløtt i uttynnet sløydlim (50 % lim og 50 % vann + 3 dråper oppvasksåpe per ferdig liter). Når det størkner, blir det hardt som betong. Like før det er helt tørt, ble det innsatt med lys grå vannfarge overpenslet med litt svart. Det ga et svært naturtro, vestnorsk fjellandskap. Ballast i sporet ble langt med fin sand og feste med den samme limblandingen - som også ble brukt til å feste farget sagmugg m.m. for gress, lyng og andre naturdetaljer. I størst mulig grad ble det brukt naturmaterialer, billig og miljøvennlig. En innsjø ble laget av ruglet glass over en blåmalt uthuling i huntonittplaten som anlegget var bygget på.

Filosofien bak Brattvågbanen var å kjøre norsk, men under oppholdet mitt som fagforeningsobservatør i DDR i 1989 fikk jeg så mye østtysk MJ-materiell at jeg ble fascinert av dette. I Brattvågbanens senere år kom derfor det norske i bakgrunnen, og Brattvågbanens materiell fikk mer et østtysk preg. Alle stedsnavnene på anlegget er fiktive og relaterer seg til kallenavn som ble brukt på barna da de var små.

Anlegget "Brattvågbanen" ble påbegynt i 1979, og som de fleste andre MJ-anlegg ble det aldri helt ferdig. Det fulgte med da jeg flyttet fra Brattvåg til Larvik i 1986. Da jeg i 2014 skulle flytte til Slemmestad, viste det seg at det ikke ville bli mulig å få anlegget inn i huset, og det måtte derfor rives. Det ble gjort med tungt hjerte, for det lå mange arbeidstimer bak det, og det var knyttet mange gode minner til det fra barnas oppvekst, etter hvert også fra samvær med barnebarn.

Bildene vises i kronologisk rekkefølge. Det er dermed også mulig å se noe av anleggets utvikling.

Prøvedrift

Brattvåg, 1982, Den gule brua er senere byttet ut med en fagfverksbro av samme type som broen ved siden av og flyttet ned i stigningen langs "Fnøftåsen". Sporarrangementet rundt og under bruene ble lagt om samtidig.

Damplok i stigningen langs "Fnøftåsen" og på "Fnøftåsen" st. Alt materiell eksisterer fortsatt, men lokene er ikke leenger kjørbare.

Brattvåg, 1982

DR E44.108 [modell fabrikat PIKO 1954 - fortsatt kjørbar] på "Goffvåg" st.

Brattvåg, 1984

E44.108 på "Goffvåg" st.

Brattvåg, 1984

E44.108 på vei ned "Bergetindslia"

Brattvåg, 1984

E44.108 krysser "Gobbliskaret" på hovedlinjen.

Brattvåg, 1984. Den nye brua er kommet på plass.

NSB "Gammeltysker" 61.3254 (ex DR57.3254) på vei ut av "Bergetindstunnelen" og NSB BM89.02 i lia. På "Goffvåg st. står NSB Di3.a615 og Di3b.643.

Larvik, påsken 1987. Fjellene har ennå ikke fått sin endelige overflatestruktur og ser "betongaktige" ut.

61.3254 på vei ut av "Bergetindstunnelen" og NSB BM89.02 i "Bergetindslia". På "Goffvåg st. står Di3a.615 og Di3b.643.

Larvik, påsken 1987.

Her ses den uferdige fjellstrukturen enda tydeligere.

Larvik, påsken 1987.

61.3254 på vei ut av "Bergetindstunnelen" og BM89.02 i "Bergetindslia". På "Goffvåg st. står Di3a.615 og Di3b.643.

Larvik, påsken 1987.

61.3254 på vei ut av "Bergetindstunnelen". På "Goffvåg st. står NSB El13.2131.

Larvik, påsken 1987.

61.3254 på vei ut av "Bergetindstunnelen". På "Goffvåg st. står El13.2131.

Larvik, påsken 1987.

Märklin-materiell på likestrømsanlegg! Juksekjøring vha. ledning koblet til slepeskoen.

Larvik, påsken 1987

NSB BM67.13.

Larvik, april 1991. Toget er kun oppstilt. Jeg har ennå ikke funnet en fornuftig sammenkobling av toget. De "fungerende skrukoblingene" forutsetter kurveradier hinsides alt jeg har sett på private anlegg.

Gjesteopptreden: NSB type 49c "Dovregubben", tilhørende Olav Haavardsholm.

Larvik, april 1991.

"Dovregubbe", "gammeltysker" og "stortysker"

Larvik, april 1991

Tospann med "dovregubbe" og "stortysker" passerer "Goffvåg" med persontog

Larvik, april 1991

"Dovregubbe" med persontog, motorvogntog type 67 (styre- og motorvogn) og "stortysker" som løslok.

Larvik, april 1991

"Dovregubbe" med persontog, motorvogntog type 67 (styre- og motorvogn). I bakgr. en "daddeleske (BM89) på "Goffvåg"

Larvik, april 1991

"Dovregubbe" med persontog,"gammeltysker" med godstog, "stortysker" som løslok og motorvogntog type 67 (motor- og styrevogn)

Larvik, april 1991

"Dovregubbe" med persontog,"gammeltysker" med godstog, "stortysker" som løslok og motorvogntog type 67 (motor- og styrevogn)

Larvik, april 1991

"Gammeltysker" (NSB type 61a) bunker kull. Under loket er det en slaggrop. Den var selvfølgelig fylt med ekte aske.

Larvik, april 1991

NSB Di5.862 på "Pettilli"

Larvik, april 1991

NSB Di3a.615, El11.2033, Di3b.643 og BM67.13. Bak personvognen skimtes også en El14.

Larvik, april 1991

NSB Di3a.615, El11.2033, Di3b.643 og BM67.13. På brettet nedenfor anlegget ligger en Di4. Denne modellen fikk vi aldri til å kjøre skikkelig.

Larvik, april 1991

Hektisk aktivitet rundt lokstallen i "Goffvåg"..

Larvik, april 1991

DR "Taigatrommel" 120.246-6 passerer "Goffvåg" på indre hovedlinje.

Larvik, april 1991

DR 64.180 og NSB Skd214.74 i "Goffvåg"

Larvik, april 1991

Lokstallen i "Goffvåg" med NSB- og DR-lok.

Larvik, april 1991

Ved "Bergetidene". Her kjøres det rent norsk.

Larvik, april 1991

Samme scene som forrige bilde, men nå kjøres det rent øst-tysk.

Larvik, april 1991

Robeltralle

Larvik, april 1991

Travel godstrafikk på "Goffvåg" stasjon

Larvik, januar 1993

Det kunne være trangt om plassen på godsterminallen i "Goffvåg".

Larvik, januar 1993

NSB Di3b.643 med termovogntog på vei ut av "Bergetindstunnelen" og Di4.654 som løslok på "Goffvåg"

Larvik, 01.06.1993

NSB El14.2156 og El16.2208 i "Goffvåg". El16-loket ble senere byttet ut med ett i gammle design.

Larvik, 1994

DR 118.117 med godstog ved "Bergetindene"

Larvik, 03.09.1994

NSB Di5.862 og materiell fra baneavdelingen på "Goffvåg" stasjon.

Larvik, 09.12.1994

Lokstallen i "Goffvåg" med NSB El13.2140, DR 211.035-1, NSB El14.2165 og 2171, El16.2208 og (på kullbunkringssporet) DR 86.1800-1.

Larvik, 1996

NSB "Stortysker" 63.4835 (ex DR 52.4835) med godstog på vei ut fra !Goffvåg".

Larvik, 1996

El13.2140 med B3-vogner i "Knertedal". I bakgr. "Goffvåg" lokstall med DR 211.035-1, 119.111-3 og NEB El14.2165.

Larvik, 1996

63.4837 med godstog i "Knertedal".

Larvik, 1996

Di3b.643 med tanktog på hovesporsbrua over "Gobbliskaret".

Larvik, 1996

NSB Di3a.608 (i original, grønn design) og Di3b.643 (i "mellomdesign") på vei opp langs "Fnøftåsen" med tanktog.

Larvik, 1996

Di3a.608 og Di3b.643 passerer "Pettili" st. på vei ned "Bergetindslia".

Larvik, 1996. Fjellene har nå fått sin endelige struktur og ser slett ikke verst ut!

61.3524 ved stillverket og 64.180 på kullbunkringssporet.

Larvik, 27.01.2005

119-111-3 ved "Petittesjø" og 64.180 og 896.1800-1 på "Goffvåg" st.

Larvik, 27.01.2005

118.117-1 og 61.3524 på "Goffvåg" st.

Larvik, 27.01.2005

Svingskiven og lokstallen i "Goffvåg". Robelltrallen står på dieselbunkringssporet.

Larvik, 27.01.2005

DR 18.201 i "Bergetindslia".

Larvik, 05.05.2004. Her ses fjellstrukturen tydelig. De "nedraste" steinene ved nedre spor er ekte stein!

18.201 i "Bergetindslia"

Larvik, 05.05.2004. Her er fjellstrukturen enda tydeligere, og også her ligger det ekte stein ved siden av sporet.

E44.108 i "Bergetindslia".

Larvik, 05.05.2004

E44.108 på vei inn til "Goffvåg" st.

Larvik, 05.05.2004

E44.108 passerer "Goffvåg" i indre hovedspor. Ved perrongen står DR 118.117-1.

Larvik, 05.05.2004

DR 86.1800-1 og 64.180 klar til utkjøring fra "Goffvåg" st.

Larvik, 05.05.2004

118.117-1 med Erich Honneckers slongvogn på "Goffvåg" st.

Larvik 05.05.2004

118.117-1

Larvik, 05.05.2004

Erich Honnecker på besøk i "Goffvåg"

Larvik, 05.05.2004

Honneckers spesialtog på "Goffvåg" st. Honnecker selv står på perrongen.

Larvik, 05.05.2004

DR "U-Boot" ("U-båt") 119.111-3 på vei ut av "Bergetindstunnelen".

Larvik, 05.05.2004

119.111-3 på vei ut av "Bergetindstunnelen". Leg merke til idylliske "Petittesjø" til venstre!

Larvik 05.05.2004

DR VT75.904 på "Pettili" st. (Ikke kjørbar)

Larvik, 05.05.2004

DR "Ludmilla" 130.005-1 på vei ned langs "Fnøftåsen". På "Fnøftåsen" st. står DR "Ferkeltaxe" ("Grisedrosje") 172.007-7.

Larvik, 05.05.2007

61.2103 ved "Petittesjø".

Larvik, 30.03.2010

61.2103 ved "Petittesjø". I bakgr. motortralle type P&T OBW10.

Larvik, 30.03.2010

61.2103 og baneadelingsmateriell.

Larvik, 30.03.2010

DR 110.025-4 på vei ut fra "Bergetindstunnelen".

Larvik, 31.07.2010

110.025-4 og 86.1800-1

Larvik, 31.07.2010

110.025-4, VT75.904 og 86.1800-1

Larvik, 31.07.2010

110.025-4, VT75.904 og 86.1800-1

Larvik, 31.07.2010

120.245-6 på vei ut fra "Bergetindstunnelen".

Larvik, 31.07.2010

130.005-2 på vei ut fra "Bergetindstunnelen".

Larvik, 31.07.2010

DR "Kabelcontainer" 250.184-3 på vei ned langs "Fnøftåsen".

Larvik, 31.07.2010

DR VT75.904 på "Pettili" st.

Larvik, 31.07.2010

NSB 61.2103 på vei ut av "Bergetindstunnellen".

Larvik, 17.04.2011

DR 250.184-1 på vei ned langs "Fnøftåsen" og NSB 61.2103 i "Fnøftåstunnellen".

Larvik, 18.04.2011

NSB 61.3524 på vei ut av "Bergetindstunnellen".

Larvik, 18.04.2011

En framtidig Slemmestadbane?

"Når skal du bygge nytt toganlegg, bestefar?" Barnebarna ser på togene som står pent oppstilt i vitrineskapet, og spør. Jo, lysten er der. Bygninger og en del av skinnemateriellet fra Brattvågbanen er tatt vare på og skal benyttes ved byggingen av nytt anlegg. Jeg begynner å ha en del tanker også, om hvordan jeg kanskje kan bygge et anlegg på den plassen jeg har til rådighet. Det blir ingen ny Brattvågbane. En ny bane må utformes helt annerledes og vil dermed også få sitt eget særpreg. Slemmestadbanen? Dette vil imidlertid ikke skje før tidligst om noen år.

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 141 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 18.01.2023