Portugal

Den første jernbanelinjen i Portugal ble åpnet i 1856. Som i Spania valgte man en sporvidde på 6 iberiske fot. Den spanske og den portugisiske omregningen av det gamle målet er imidlertid ikke identisk, slik at det skiller 8 millimeter på sporvidden i de to landene (1674 mm i Spania og 1666 mm i Portugal) , noe som vanskeliggjør gjennomgående trafikk. Det er framforhandlet en enighet mellom de to landene om å "møtes på midten", med 1670 mm som felles standard. Interessen for å gjennomføre denne ombyggingen er imidlertid minimal da begge landene har en intensjon om full ombygging av det spanske bredspornettet til normalspor. Foreløpig er imidlertid også dette stilt i bero av økonomiske årsaker, men de høyhastighetslinjene som nå bygges, bygges med normalspor. De elektrifiseres også med 25 kV vekselstrøm, et system som også er benyttet på bredsporlinjene nord for Lisboa, mens det i den sørlige delen av landet er benyttet 1,5 kV likestrøm. Portugal har til nå kun hatt en begrenset grensekryssende trafikk til Spania, men planlegger å knyttes til det europeiske høyhastighetsnettet når normalsporlinjen fra Lisboa til Madrid er ferdig.

Sporvei

Følgende portugisiske byer har sporvei i dag (2020): Lisboa, Porto (to innbyrdes uavhengige sporveisnett, begge normalsporet (1435 mm)) og Lisboas to nabobyer Almada og Seixal (ett felles, normalsporet nett).

Lisboa

Sporveien i Lisboa ble åpnet som hestesporvei i 1873. Sporvidden var uvanlige 900 mm, en sporvidde som også ble beholdt for den videre utbyggingen. I de påfølgende årene ble det åpnet flere linjer, men i en by med så sterke stigninger som Lisboa var det begrenset hvor man kunne komme fram med hestetrukne vogner. Ulike løsninger med kabeltrukne vogner ble derfor forsøkt i de bratteste bydelene. Ulempen med dette var imidlertid manglende kompatibilitet med de hestedrevne strekningene. Den første elektrifiserte strekningen startet driften i 1901, med 600 V likestrøm i kontaktledning, og fra 1913 til 1915 ble også kabelstrekningene elektrifisert.

Sin største utstrekning nådde sporveisnettet i 1957, men allerede på begynnelsen av 1960-tallet satte nedleggingsbølgen inn også i Lisboa. Lenge så det ut til at hele sporveien skulle bli nedlagt. De trange gatene i Lisboas gamleby er imidlertid uegnet for busstrafikk. Myndighetene nølte derfor med å nedlegge sporveien helt, og rundt år 2000 ble nedleggingsplanene lagt bort for godt. I stedet begynte man langsomt å gjenåpne nedlagte strekninger og endog planlegge nye. For en del strekninger er det også anskaffet moderne lavgulvsvogner. I de gamle bydelene er imidlertid de gamle vogntypene best egnet, foruten at de har vist seg å være en turistattraksjon i seg selv, og et stort antall gamle vogner er renovert (på portugisisk: "remodelado") og satt i stand slik at de imøtekommer dagens tekniske krav. De er bl.a. utstyrt med moderne pantografer for kjøring på linjene utenfor gamlebyen. I gamlebyen må det fremdeles brukes trolleystenger da gatene er for trange til at det er forsvarlig å bruke pantograf. Selv om gjenåpning av nedlagt linjer og utbygging av nye går langsomt, tyder alt på at sporveien er tiltenkt å bære hovedtyngden av kollektivtrafikken i Lisboa i framtiden.

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 10.02.2023