London: Underground, trams, light rail and (historic) trolleybuses

London

Sporvei, t-bane m.m.

	Sporvei
	London Underground
	Docklands Light Railway
	Trolleybuss
	Lokaljernbane

Sporvei

London fikk sin første, hestetrukne, sporveislinje i 1860. Skinnene ble lagt oppå gatelegemet og utgjorde derfor et vesentlig hinder for all øvrig trafikk. Dette førte til en massiv motstand blant vognmenn, politikere og næringsdrivende, og allerede året etter vedtok parlamentet en lov som krevde at sporveisskinner måtte bygges nedfelt i gatelegemet, noe som også innebar ombygging av den første linjen i Victoria Street. Sporvidden var allerede i utgangspunktet 1435 mm (normalspor), en sporvidde som ble gjennomført også ved alle senere utbygginger, til tross for at det var ofte konkurrerende selskaper som sto for utbyggingen. Først på 1930-tallet ble all kollektivtransport i London samlet under én kommunal myndighet.

I 1873 ble det gjort forsøk med dampsporvei i London. Dette forsøket ble oppgitt etter kort tid pga. allmenn motstand mot den støyen og forurensingen dampsporveien medførte. Et forsøk med trykkluftdrift ble gjort fra 1881 til 1883, og i 1884 ble det åpnet to kabeltrukne linjer, etter samme prinsipp som i San Francisco. Disse ble 15 år senere bygget om til elektrisk drift. Selv om forsøk med elektrisk sporvei var igangsatt allerede i 1883, skulle det ta nærmere 20 år før elektrifiseringen av Londons sporveier var gjennomført.

Ved utbruddet av 1. verdenskrig hadde London verdens største, elektriske sporveisnett. Allerede i mellomkrigstiden begynte imidlertid nedleggelsene å ramme sporveien. Flere linjer ble erstattet med trolleybusser, og allerede i 1952 ble den siste linjen lagt ned. Den forventede bedringen av trafikkflyten i London uteble imidlertid. Situasjonen ble tvert om verre enn noensinne. Det kan følgelig ikke ha vært sporveien som var årsak til dårlig trafikkflyt! - og mot slutten av det 20. århundre begynte man igjen å tenke sporvei. I 2000 ble den første nye sporveislinjen åpnet i bydelen Croydon. Den nye sporveien følger dels gamle sporveistraséer, men gjør også utstrakt bruk av nedlagte jernbanelinjer. Det består i dag (2017) av fire linjer, og en femte er under bygging. I denne delen av London er trikken kommet tilbake for å bli.

Andre steder i byen er situasjonen en annen. To planlagte prosjekter er inntil videre lagt på is. Man vil i stedet satse på såkalte bussbaner. Dette skal etter sigende være billigere å bygge. Erfaring fra andre steder i verden tilsier imidlertid at slike bussbaner ender opp som kostbare og lite effektive forstadier til en senere sporveisutbygging. Tiden vil vise hva som skjer. Et tredje prosjekt, i det gamle havneområdet Docklands, begynte som sporvei, men endte som en fullautomatisert lettbane (Se nedenfor!).

London Underground

London Underground er verdens eldste t-banesystem. Den første linjen, som den gang het Metropolitan Railway, i dag en del av Circle Line og Metropolitan Line, ble åpnet som en underjordisk, dampdrevet jernbanelinje allerede i 1863 og var den gangen mer tenkt som en underjordisk forbindelseslinje mellom de mange endestasjonene, et første forsøk på å få gjennomgående jernbaneforbindelse gjennom London, og linjen hadde 3-skinners spor for både 1435 mm (normalspor) og 2140 mm (Brunel-spor). Det siste ble fjernet etter få år, og samtlige undergrunnslinjer er deretter normalsporet.

De eldste linjene ble bygget relativt grunt og med fullt jernbaneprofil, men senere ble det bygget linjer som lå langt dypere, i rørformete tunneler med et langt mindre profil. Det var disse som ga t-banen i London den folkelige betegnelsen "The Tube" ("Røret"). Disse linjene var elektrisk drevet allerede fra åpningen i 1890. Strømsystemet er 630 V likestrøm i strømskinne (NB! Strømopptak på oppsiden av skinnen, noe som gjør det livsfarlig å bevege seg i sporområdet!) med jordingsskinne midt i sporet¹⁾. Også Metropolitan-linjene ble senere elektrifisert med samme system, men forskjellen i profil hindrer samtrafikk i tunnelene. Imidlertid går store deler av nettet utenfor de sentrale bydelene oppe i dagen, og på overflatestrekningene kan man finne strekninger der tog med stort og lite profil går om hverandre. Det finnes endog fellesspor med jernbanen (både London Overground og andre; se nedenfor) på enkelte overflatestrekninger.

Begge de to undergrunnssystemene ble opprinnelig drevet med lok og vogner, men allerede på begynnelsen av 1900-tallet gjorde motorvogntogene sin innmarsj. Med motorvognene fikk man et raskere og langt mer effektivt undergrunnsbanesystem. T-banen var født.

De dyptliggende stasjonene ble brukt som tilfluktsrom under bombeangrepene under 2. verdenskrig og bidro vesentlig til å holde tapene av menneskeliv nede.

Totalt består t-banenettet i dag av 11 linjer som totalt utgjør en linjelengde på litt over 40 mil. 90 % av stasjonene ligger nord for Themsen. Det foreligger imidlertid utbyggingsplaner av den sørlige delen av nettet (Bakerloo Line). Også nord for Themsen foreligger det en rekke utbyggingsplaner. "The Tube" har i mer enn 100 år utgjort ryggraden i Londons kollektivtrafikk, en posisjon som ikke trues av noen andre transportformer.

	Stort profil - Sub-surface lines
	Lite profil - Deep-level lines, "The Tube"

Stort profil - Sub-surface lines

De såkalte sub-surface-linjene, altså de linjene som ligger rett under gatenivået, og som har sitt utspring i den opprinnelige Metropolitan Railway, er Circle, District, Hammersmith & City og Metropolitan. Disse trafikkeres nå (2025) alle med vogner som teknisk sett er av samme type; dvs. at Metropolitan kjører med 8-vogners tog (type S8), de andre med 7-vogners (type S7).

	Lokomotiver
	T-bane

Lokomotiver

	Damplokomotiver
	Elektriske lokomotiver

Damplokomotiver

Til tross for elektrifisering og innføring av motorvogntog skal det ha forekommet dampdrevne persontog på sub-surface-linjene helt fram til 1961. Koks erstattet etter hvert kull for å redusere røykplagen, og det ble utviklet ulike anordninger for å hindre lokene fra å spy røyk i tunnelene. Etter opphøret av dampdrevne persontog ble damplok likevel fortsatt brukt i arbeidstog helt fram til juni 1971.

Elektriske lokomotiver

Mens de dypereliggende linjene ble elektrifisert fra begynnelsen av, drøyde det til etter århundreskiftet før turen kom til de eldre sub-surface-linjene, men i 1905/-06 var tiden inne. Siden tunnelene ikke tillot elektrifisering med kontaktledning, ble samme strømsystem som på de dypereliggende linjene valgt, og egnete lok ble anskaffet.

T-bane

Lite profil - Deep-level lines, "The Tube" ("Røret")

Den egentlige "tuben" omfatter linjene Bakerloo, Central, Jubilee, Northern, Piccadilly, Victoria og Waterloo & City. Profilet er på flere av linjene så trangt at dørene åpner til et godt stykke inn på vogntaket for at det skal være mulig for voksne mennesker å gå på og av uten å måtte bøye seg. Det anbefales likevel ikke å ha på høye hodeplagg, spesielt ikke hvis man selv måler mer enn 1,85.

De ulike linjene har ulike tunnelprofil, en arv fra pionértiden da linjene ble bygget av ulike selskaper uten at det forelå noen felles mal for tunnelprofilet, og for å utnytte den enkelte linjens profil maksimalt er hver vogntype tilpasset den linjen den skal trafikkere. Det innebærer at flere vogntyper ikke kan trafikkere alle linjer. Det foreligger imidlertid planer om en gjennomgående modernisering av hele "tuben". Denne vil omfatte en standardisering av tunnelprofilet til dagens profil på Bakerloo- og Picadilly-linjene som begge har det rommeligste profilet, og dermed også standardisering av togparken for hele systemet. Utgiftsreduksjonen ved en enhetlig togpark antas å ville rettferdiggjøre kostnadene ved profilutvidelsene.

Lokomotiver

T-bane

Docklands Light Railway

Banesystemet i Docklands, havneområdet på østkanten av London, var i utgangspunktet ment å skulle være et moderne sporveissystem. I løpet av utbyggingen ble imidlertid planene endret, og resultatet ble en fullautomatisert lettbane, nærmest en t-bane med sporveisprofil, men på egen trasé, dels som høybane og dels i tunnel. Strømsystemet som benyttes, er 750 V likestrøm i strømskinne, med strømopptak på undersiden av skinnen, i motsetning til t-banen. DLRs materiell er derfor ikke kompatibelt med t-banens.

DLR har i 2020 6 linjer med en total linjelengde på 4,6 mil med 45 stasjoner. Flere av stasjonene har overgang til t-bane eller lokaltog. Systemet strekker seg på begge sider av Themsen, og det foreligger flere planer om utvidelser av systemet, også langt ut over det opprinnelige havneområdet. Det hersker imidlertid en viss usikkerhet om i hvor stor grad disse vil bli gjennomført.

Trolleybuss

London hadde i sin tid verdens største, skinneløse sporveisnett. De første trolleybussene ble introdusert i 1931, og driften ble nedlagt i 1962. Da det var på sitt største besto nettet av 68 linjer og 1.811 vogner. Tanken var at den skinneløse sporveien skulle erstatte den skinnegående - og deretter falt den miljøvennlige eldriften for den, den gang, billigere dieseldriften, uten tanke på hva dette fikk for konsekvenser for Londons allerede elendige luftkvalitet, til tross for at trolleybussene hadde høyere passasjerkapasitet og større akselerasjonsevne enn dieseldrevne busser.

Lokaljernbane

I rammen av TfL drives det dessuten to lokalbanenett med S-baneliknende karakter i London, London Overground og det nylig (i 2021) åpnede ekspressnettet Elisabeth Line (kalt Crossrail i byggeperioden). Begge disse nettene kjører hovedsakelig enten på egne linjer eller på det ordinære jernbanenettet og er definert som fullskala jernbane. Bilder av disse linjenes tog er derfor å finne på siden for motorvogner. London Overground kjører på både 25 kV vekselstrøm og 750 V likestrøm. Elisabeth Line kjører kun på 25 kV vekselstrøm, men noen av togene er forberedt for installering av tilleggsutstyr for 750 V likestrøm.

På noen delstrekninger deler imidlertid London Overground også spor - og på visse stasjoner endog perrong - med t-banen, både stort og lite profil, og bilder fra disse stasjonene tas med her. Også noen andre jernbaneselskaper kjører enkelte steder på t-banens spor. LO-togene bruker selve sporet som jording, ikke t-banens jordingsskinne. Det finnes også steder der andre selskaper kjører på t-banens spor, men disse deler visstnok ikke perrong med den.

CLR	=	Central London Railway	LUL	=	London Underground Limited	TfL	=	Transport for London
C&SLRy	=	City& South London Railway	MDR	=	Metropolitan District Railway	TLC	=	Tramlink Croydon
DLR	=	Docklands Light Railway	MET	=	Metropolitan Railway	UERL	=	Underground Electric Railways Company of London
LO	=	London Overground	NSE	=	Network South Eastern	WHCT	=	West Ham Corporation Tram
LT	=	London Transport

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):

London Transportmuseum

London Transport Museum / London Verkehrsmuseum / Museo del transporte de Londres / Лондонський музей транспорту

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Залізнична фотогалерея

¹⁾ Egentlig er spenningen i strømskinnen ved siden av sporet hele 750 V, mens jordingsskinnen er spenningsførende med 120 V. Differansen gir en effektiv kjørespenning på 630 V. Det er vel bare britene som kunne finne på en slik løsning?

from 149 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 02.08.2025