|
Tsjekkia Diverse museums- og veterantog Tsjekkisk damplokproduksjon var allerede i habsburgmonarkiets tid av høy kvalitet og frambrakte flere framragende loktyper helt fram til slutten av 1950-tallet. Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann, enten ombord i selve loket eller i en spesialbygd vogn, en tender. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men olje har også vært benyttet. Ved skal ikke ha vært benyttet i Tsjekkia, takket være store, innenlandske kullforekomster. Allerede fra den første tiden var det vanlig at damplokene medførte en egen vogn med kull og vanntønner, på engelsk a tender wagon, senere forkortet til tender, et ord som også kom til å bli brukt på norsk. Tenderne utviklet seg i form og størrelse i takt med damplokene, og det oppsto etter hvert egne typebetegnelser også for tendere. I noen tilfeller ble det utviklet tender spesialtilpasset én loktype. For lok som skulle trafikkere lengre strekninger var tenderne helt nødvendige. Lokenes størrelse og vekt gjorde det umulig å lagre kull- og vannforråd på selve loket. Det var likevel begrenset hvor store forråd man kunne medføre, spesielt vann, og på lengre strekninger var etterfylling nødvendig, en ofte tidkrevende prosess. I enkelte land ble det derfor utviklet teknikker for etterfylling i fart. Spesielt Storbritannia oppnådde gode resultater med dette. Et tenderlok har normalt en asymmetrisk hjulstilling og beregnet på å kjøres i én retning. Det krever derfor snumuligheter på endestasjonene, vanligvis en svingskive eller et trekantspor. Skal det likevel kjøres baklengs, vil dette normalt måtte skje med redusert hastighet.
På kortere sidebaner, i skiftevirksomhet på stasjoner og i nærtrafikken rundt større byer har man ikke hatt det samme behovet for å ha med forråd av vann og brennstoff som på de lengre strekningene. I denne trafikken var fleksibilitet og korte snutider viktigere. Man kunne unnvære tenderen og utviklet i stedet tanklok, altså lok som hadde vanntanker og et visst kullforråd (evt. ved eller olje der det var aktuelt) på selve loket. Et tanklok har (normalt - det finnes unntak) symmetrisk hjulstilling og kan kjøre like godt begge veier. Behovet for å snu loket faller dermed også bort. På endestasjoner kjørte man ganske enkelt loket rundt til den andre enden av toget og koplet det på igjen.
Likestrøm, 600 V (kontaktledning) 600 V likestrøm brukes så godt som utelukkende på sporveier. Flere sporveier har imidlertid brukt ellok i interne arbeidtog, noen steder også for godstransport til/fra kunder med sportilknytning langs sporveiens linjenett. Dette var bla. tilfelle i Praha tidligere. DPPs lok hadde derfor både sporveiskobling og normal jernbnekobling med sidebuffere.
Adhesjon / tannstang (system Abt med to lameller) Når stigning eller fall blir brattere enn det som er mulig å overvinne ved hjelp av adhesjonsdrift, benytter man seg ofte av ulike tannhjulsløsninger. Spesielt på smalsporbaner har dette vært brukt, da lave anleggskostnader har vært viktigere enn høye hastigheter. I mange tilfeller har man benyttet kombinasjonsløsninger, altså strekninger trafikkert med lok som har benyttet adhesjonsdrift der dette har vært mulig, og tannstangsdrift der dette har vært påkrevd. Ingen tannstangsbaner er i drift i Tsjekkia i dag, men to tannstanslok er bevart for veterantogkjøring, og det antas derfor at goså minst én tannstangstrekning er intakt.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея |
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 16.03.2026 |