|
|
Køln og omegn
Trikk, bybane og trolleybuss
 | |
|
Sporvei / bybane
1435 mm (normalspor)
Sporvei, trikk, bybane, t-bane? Tja, det begynte i hvert fall som en helt vanlig sporvei, med hest, i 1877. Denne var privatdrevet, men i 1900 overtok kommunen driften og satte i gang både en raskt gjennomført elektrifisering og en kraftig utvining av sporveisnettet. Mellom 1904 og 1912 ble det også bygget flere linjer som mer må kalles by- eller forstadsbaner, med større og tyngre vogner enn vognene som kun kjørte i indre by, og med egen trasé utenfor bykjernen. Imidlertid kjørte også disse på sporveisnettet inne i byen. Også en lokalbane mellom Køln og Bonn tok i bruk sporveisnettet inne i byen (fra 1906), og allerede fra da av begynte sporveien i Køln å endre karakter.
Allerede i 1902 begynte maan også å vurdere byggingen av en t-bane i Køln, men det dro ut, og så kom både 1. og 2. verdenskrig i veien for planene, og deretter sto byen mer eller mindre på bar bakke. Det meste av sporveisnettet var fullstendig ødelagt, både vognpark og infrastruktur. Etter 2. verdenskrig ble sporveisnettet bare delvis gjenoppbygget. Det skulle lages plass for det man regnet med ville bli et økende antall biler, og sporveien skulle graves ned i indre by. Noen egentlig t-bane var det ikke snakk om, men en sporvei som kunne kjøre uforstyrret av den tiltakende biltrafikken og komme raskt fram, uavhengig av trafikkforholdene på gateplan. Den første tunnellinjen ble åpnet i 1968. Med åpningen av tunnelstrekningene opphørte kjøringen med tilhengere, og de gjenværende tilhengerne ble brukt til å bygge om 6-akslete leddvogner til 8-akslete. I samme periode ble de gamle lokalbaneselskapene på strekningen Køln-Bonn endelig helt integrert i sporveien. Utenfor bykjernene fortsatte de imidlertid å kjøre i henhold til jernbaneloven og betjene stasjoner/holdeplasser med høy plattform. Køln valgte derfor fra 1973 å anskaffe bybanevogner med høyt gulv og planla å bygge om hele nettet til høye plattformer. Dette falt imidlertid ikke i god jord hos befolkningen, og planene ble lagt til side. Tunnelholdeplasser som var forberedt for høy plattform, ble ikke ombygget, og i noen tilfeller ble den høye plattformdelen fjernet på holdeplasser med begge plattformtypene. I stedet ble det bygget ramper på tunnelholdeplassene for å gjøre de lave plattformene tilgjengelige for funksjonshemmede og folk med barnevogner m.m.
Begrepene sporvei (Straßenbahn), t-bane (U-Bahn) og bybane (Stadtbahn) brukes om hverandre i Køln. I dagligtale er bybane (Stadtbahn) mest brukt, men en rekke holdeplasser, særlig holdeplasser med høy plattform på trasé skilt fra øvrig trafikk er ofte skiltet som t-bane (U-Bahn). Offentlige dokumenter bruker dessuten begrepet sporvei (Straßenbahn) om lavplattformslinjer i blandet trafikk. Disse linjene trafikkeres imidlertid av både lavgulvsvogner og høygulvsvogner, de siste med utfellbare trinn for på og avstigning. Man søker imidlertid å unngå at to påfølgende avganger kjøres med høygulvsvogner.
Mens lavplattformslinjer betjenes av både lav- og høygulvsvogner, kan høyplattformslinjene kun betjenes av høygulvsvogner. Dette gjelder først og fremst på inter-urbanlinjene mellom Køln og Bonn. Det sier seg selv at på holdeplasser med høy plattform felles ikke stigtrinnene ut.
Fra midten av 1960-tallet har sporveis-/bybanenettet i Køln vørt under stadig utbygging, og det foreligger fortsatt (2026) en rekke uttbyggingsplaner. Det er ingen tvil om at Køln satser på sporveien/bybanen som ryggraden i byens offentlige kollektivtrafikk også i framtiden.
Etter at EH hadde startet den første hestesporveien i 1877, varte det ikke lenge før et annet selskap også kom på banen, i 1879, og startet en konkurrerende linje. I 1882 valgte de imidlertid å slå seg sammen
. Da eierne viste at de ikke hadde interesse av å elektrifisere, valgte kommunen i 1900 å løse dem ut. Da hadde kommunen allerede satt en stopp for videre utbygging av hestesporveien ved å legge til rette for elektrisk sporvei i egenregi i de delene av byen, som ikke allerede var dekket av hestesporveien.
|
|
|||
Elektrisk sporvei / bybane
Likestrøm, 800 V (kontaktledning)
Etter den kommunale overtakelsen av hestesporveien ble elektrifiseringen gjennomført i raskt tempo. Sporveien/bybanen i Køln er elektrifisert med uvanlige 800 V likestrøm, og det foreligger ingen opplysninger som tyder på at det ikke var slik fra begynnelsen av. Det rullende materiellet er moderne, og en ny vogngenerasjon er (2026) under bestilling for både lavt og høyt gulv, levering i hhv. 2027 og 2029.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Likestrøm, 800 V (system Schiemann, 2 stenger)
I 1950 ble det startet prøvedrift med skinneløs sporvei på strekningen Neumarkt–Rudolfplatz–Hohenlind. Hvor seriøs denne prøvedriften var, kan vel diskuteres da det kun ble innkjøpt én eneste vogn. Prøvedriften varte likevel helt til 1959 da man kom til at man ikke ville satse på trolleybuss. Deretter forsvant Kølns eneste skinneløse sporvogn, tilsynelatende helt ubemerket.
| BSC | = | Grosse Casseler Straßenbahn Actiengesellschaft | KPB | = | Kölner Pferdebahn | SWB | = | Stadtwerke Bonn Verkehrs-GmbH | ||
| CBK | = | Cöln-Bonner Kreisbahnen | KVB | = | Kölner Verkehrs-Betriebe Aktiengesellschaft | VKB | = | Aktiengesellschaft der Vorgebirgsbahn Köln-Bonn | ||
| EH | = | E. Hardt & Co. | SATC | = | Société Anonyme de Tramways de Cologne |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея