|
|
Polen
Diverse museums- og veterantog
 | |
|
| |
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Elektriske motorvogner
Likestrøm 600 V (kontaktledning)
I 1927 ble det åpnet en normalsporet (1435 mm sporvidde) elektrisk lokalbane i og omkring Warszawa. Som kjørespenning valgte man 600 V likestrøm, samme som sporveien i Warszawa. Traséen gikk delvis i gaten, og materiellet fikk tilnåærmet samme profil som sporveismateriellet. Antakelig så grunnleggerne for seg muligheten for samtrafikk med sporveien. Det ble aldri noen slik samtrafikk, og etter hvert som biltrafikken økte, valgte man rundt 1970 å legge om banetraséen slik at den kom til å ende på en egen stasjon i tilknytning til Warszawa Centralna. I 2016 ble kjørespenningen hevet fra 600 V til 3 kV, det samme som på jernbanen ellers i Polen. Dette
medførte at alt eldre materiell ble tatt ut av drift. Det eldre materiellet vil heller ikke kunne brukes til veterantogkjøring på sin gamle strekning (Det kan antakelig kjøres på deler av sporveisnettet - om det skulle være ønske om det). Én motorvogn (type EN80) av 1. generasjon og ett tog (type EN94) av 2. generasjon er bevart og står nå utstilt på baneselskapets eget museum.
|
|
|||
|
||||||||
| |
|
Når man første gang begynte å kjøre vogner på skinner i gruveganger, er uvisst, men det er dokumentert at kullgruvene i Böhmen (i nåværende Tsjekkia) brukte håndskjøvne traller på treskinner på 1500-tallet. Det var ofte barn som hadde jobben med å skyve disse vognene, for barna var små nok til å få plass i de ofte svært trange tunnelene. Første gang vi hører om jernskinner, er i England i 1770, og omtrent samtidig er det dokumentert at det ble brukt hester til å trekke skinnegående vogner i saltgruvene i Wieliczka ved Kraków i det nåværende Polen. Etter hvert ble det bygget ut et stort skinnenett i flere saltgruver, og det ble standardisert en sporvidde på 600 mm med normale jernbaneskinner.
Selv etter at damploket var oppfunnet, fortsatte man å bruke hester i gruvene, ganske enkelt fordi bruken av damplok langt nede i underjordiske gruver med dårlig utlufting ville være livsfarlig. Dampakkumulatorlok var heller ikke noen brukbar løsning, da det ville være altfor komplisert å legge damprør ned i gruvene. Gruvehestene kom aldri opp i dagslys, og mange av dem var sågar født i gruvene. Først da det ble utviklet pålitelige akkumulatorlok et godt stykke ut på 1900-tallet, ble hestedriften avviklet.
Det finnes ikke hester i gruvene i dag. Tablåer med hestevogner i gruvene er satt opp med utstoppede modeller.
|
||||||
I trange, underjordiske gruveganger med ofte dårlig ventilasjon er det ikke mulig å bruke hverken damp- eller diesellok. Dampakkumulatorlok krever lange rørledninger fra stasjonære kjeler på overflaten, og varmetapet i rørene vil ofte være for stort til at det er mulig å få fylt på damp på lokene. kontaktledninger eller strømskinner vil også være livsfarlige for arbeiderne i gruvegangene pga. de trange forholdene som ofte rår på slike steder. Først utviklingen av pålitelige elektriske akkumulatorlok et stykke ut på 1900-tallet gjorde det mulig å ta i bruk lokomotiver i underjordiske gruver som de polske saltgruvene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| DR | = | Deutsche Reichsbahn (Tyskland) | PKP | = | Polskie Koleje Państwowe SA | |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея