Wolsztyn Steam Engine Shed

Wolsztyn damplokstall

Lokstallen i Wolsztyn ble bygget i 1886 av KPEV da byen fremdeles het Allenstein og tilhørte keiserriket Tyskland. Den ble senere bygd ut i flere onganger, senest på begynnelsen av 1950-tallet med bl.a. ny og større svingskive. Wolsztyn var den siste aktive lokstallen for ordinær dampdrift i Polen, og selv om anlegget i dag i praksis er museum, er lokstallen fremdeles formelt driftlokstall hos PKP selv om den ivaretas av Society of Friends of the Wollsztyn Engine Shed, og flere av lokene har også formelt status som driftslok.

Foruten lokene i selve lokstallen finnes det også en rekke damplok stilt opp utendørs, flere av dem utenfor det egentlige musreumsområdet. Mange av dem er tilsynelatende i god stand, men flere har også er tydelig behov for vedlikehold. Hvorvidt det på sikt er økonomisk mulig å bevare alle, er et åpent spørsmål. Noen syntes å være tilsidesatt og oppgitt. Benytt derfor sjansen til å se dem før de forsvinner! Museet er absolutt verd et besøk. Sommerstid bør det også være godt håp om at noen av lokene er fyrt opp, sågar for bruk i ordinære persontog!

Wolsztyn er en knutepunktstasjon der hele fem jernbanelinjer møtes, og det store stasjonsområdet med sine svært mange spor vitner om en fortid med mye trafikk. I dag (2023) er trafikken beskjeden, men sporene er intakte, noe som gir et potensial for utvidelse av museet dersom PKP og museumsforeningen har økonomi til og velger å satse på dette. Wolsztyn representerer noe så sjeldent som et genuint damplokmiljø, og selve stasjonen med sine gammeldagse semaforsignaler i full drift bidrar til å understreke denne genuiniteten.

Alt materiell er normalsporet (1435 mm) hvis ikke annet er spesielt anmerket.

	Lokomotiver
	Vogner
	Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

Damplokomotiver

Den polske damplokparken bar preg av Polens oppdelte fortid og av de to verdenskrigene. Det var derfor et stort antall utenlandske lok, spesielt tyske. Men polsk damplokproduksjon var også av høy kvalitet og frambrakte fere framragende loktyper helt fram til slutten av 1950-tallet.

	Ordinære damplokomotiver (Damp genereres ved fyring ombord i lokomotivet)
	Dampakkumulatorlokomotiver

Ordinære damplokomotiver

Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men olje har også vært benyttet. Ved skal ikke ha vært benyttet i Polen.

	Lokomotiver på museet og på Wolsztyn stasjon
	Wolsztynlokomotiv i drift

Lokomotiver på museet og på Wolsztyn stasjon

Wolsztynlokomotiv i drift

Dampakkumulatorlokomotiver

Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs og i gruver e.l.

Person- og godsvogner

Persontogvogner

Godsvogner

Persontogvogner

Godsvogner

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lastetraktorer

	Dresiner
	Snørydding
	Kraner
	Kulltraller

Annet

Lastetraktorer

Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan, som oftest også vinsj, og kan påmonteres ulike typer snøryddingsmateriell (Se også i det kapitlet) eller jordingspantograf (Se kapitlet Elrevisjonsmateriell). De eldste typene var små og kunne bare trekke lette tilhengere. Førerhuset på disse kan kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann, og lastekapasiteten var svært begrenset. De nyere typene har førerhus med god plass til et større mannskap, også egnet som hvile- og spiserom. De har stor lastekapasitet og kan trekke opptil flere fullastede jernbanevogner. Behovet for lok eller skiftetraktorer som trekkraft for anleggs- og vedlikeholdsarbeid faller dermed i stor grad bort.

Dresiner

Dresiner er små, enkle kjøretøyer til ulike formål innen anlegg og vedlikehold, inspeksjon av skinnegangen, personaltransport, material- og verktøytransport. Felles for dem er at de lett kan løftes av sporet og settes på igjen. De fleste har vært drevet med hånd- eller fotkraft, ofte tungt arbeid.

Snørydding

Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.

Kraner

Kraner brukes til ulike formål, opprydning etter havarier og ulykker, montering av broer, sporveksler m.m. Lastetraktorer har normalt påmontert kraner til enklere oppgaver, men til de tyngre oppdragene trengs det kraftigere saker. Kraner kan være selvgående eller loktrukne; de kan være håndsveivede eller damp-, el- eller motordrevne.

Kulltraller

Smalspor, antakelig 600 mm (feltbanespor)

Kulltraller er små skinnegående vogner som vanligvis skyves for hånd. De kan fylles fra transportbånd, med kullkran eller ved å heises opp i kullbingen og fylles der med spade, med mindre påfyllingen skjer maskinelt. Deretter trilles de bort til bunkringsplassen der de heises opp og tømmes enten direkte på tenderen eller kullboksen (på tanklok) eller i en kulltrakt eller et kulltårn hvorfra kullet faller ned på tender/lok.

Annet

Smalspor, antakelig 600 mm (feltbanespor)

DR	=	Deutsche Reichbahn (Tyskland)	HS	=	Huta Szczecin	PLKW	=	Koleje Wielkopolskie Sp. z o.o.
HowLAG	=	Hochofenwerk Lübeck AG (Tyskland)	KPEV	=	Königliche preußische Eisenbahnverwaltung (Tyskland)	PKP	=	Polskie Koleje Państwowe SA
Liste over materiellprodusenter

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

Jernbanegalleriet, hovedside

(Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

Last update: 31.10.2024