|
|
Dresden
Sporvei og trolleybuss
 | |
|
Likestrøm, 600 V (kontaktledning)
Hestesporveien
startet opp i Dresden i 1872 med den uvanlige sporvidden 1440 mm. Nye linjer ble
åpnet i de påfølgende årene, og i 1893 ble den første elektriske linjen satt i
drift. Noen linjer ble bygget med 1000 mm sporvidde og drevet helt selvstendig,
men i 1909 ble disse bygget om og innkorporert i det ordinære nettet. Med årene
ble sporvidden utvidet til 1450 mm, en sporvidde som ikke brukes andre steder.
Sporveisnettet nådde sin største utbredelse tidlig på 1930-tallet, og som i alle andre tyske byer, ble det påført store skader under 2. verdenskrig. Enkelte strekninger var så ødelagt at de aldri ble satt i stand igjen, og enkelte trafikksvake strekninger ble nedlagt for å kunne bruke skinne- og ledningsmateriell på viktigere strekninger.
Sporveisnettet har nå (2021) en lengde på drøye 13 mil fordelt på 13 linjer, og det foreligger en rekke planer og prosjekter for utbygging av eksisterende og nye strekninger. Det rullende materiellet er, med unntak av noen få gjenværende Tatra-vogner, helt moderne, og det anskaffes stadig nye sporvogner.
En særegenhet ved sporveien i Dresden var i flere år en utstrakt godsdrift, med egne godssporvogner som transporterte varer til og fra Volkswagens fabrikk for bilvinduer. Med nedleggelsen av denne fabrikken i 2020 opphørte også godstrafikken på sporveien.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
System Stoll, utviklet av Dresdener Geschäfts-Luxus und Strassenbahnwagenfabrik Carl Stoll i 1901, er på mange måter å anse som en videreutvikling av system Siemens. Stoll utviklet en mindre (fire hjul i stedet for Siemens' åtte) og lettere (hele 83 % lettere!) strømopptakervogn, men hovedprinsippet med en vogn som kjørte (ble slept) oppå kontaktledningene, var fortsatt det samme. I 1903 fikk Stoll tillatelse til å sette sitt system i drift i Dresden, på en linje mellom Dresden Arsenal og Klotzsche, den gang en forstad utenfor bygrensen. Et spesielt trekk ved vognene var at på vinteren ble bakhjulene erstattet med meier, mens forhjulene fikk dekk med kraftige pigger for å kunne ta seg fram på snø og is. Linjen var "enkeltsporet, og når to vogner møttes, utvekslet de ganske enkelt strømavtakere,
Linjen ble definert som en skinneløs sporvei og fikk navnet Dresdner Haide-Bahn. Stolls strømavtakerløsning viste seg rakst å være systemets store svakhet, og problemet med at strømavtakervognen stadig hoppet av kontaktledningene, ble aldri løst. Allerede året etter ble banen nedlagt. Ingen vogner er bevart for ettertiden.
System Stoll fikk aldri noen stor utbredelse. Kun et fåtall liknende baner ble satt i drift, og de færreste av disse fikk stort lengre levetid enn Dresdner Haide-Bahn.
|
|
|
||
System Schiemann med to strømavtakerstenger
Da Dresden igjen fikk skinneløs sporvei i 1947, var system Schiemann enerådende, og det var derfor ingen tvil om at det var dette som skulle benyttes. Dessverre valgte byen å nedlegge dette miljøvennlige kollektivtrafikkmiddelet i 1975 til fordel for forurensende dieselbusser som gikk på - den gang - billig importolje fra Sovjetunionen. Et antall vogner er imidlertid bevart og benyttes ved ulike anledninger til veterankjøring i byen Eberswalde noen mil nord for Berlin.
|
||||
| DHB | = | Dresdner Haide-Bahn | DVB | = | Dresdner Verkehrsbetriebe AG | VSD | = | VEB Verkehrsbetriebe der Stadt Dresden | ||
| DSAG | = | Dresdner Straßenbahn AG |
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея