-eBe-

  

Dresden

Sporvei og trolleybuss

bullet

Sporvei

bullet

Trolleybuss

Likestrøm, 600 V (kontaktledning)

Hestesporveien startet opp i Dresden i 1872 med den uvanlige sporvidden 1440 mm. Nye linjer ble åpnet i de påfølgende årene, og i 1893 ble den første elektriske linjen satt i drift. Noen linjer ble bygget med 1000 mm sporvidde og drevet helt selvstendig, men i 1909 ble disse bygget om og innkorporert i det ordinære nettet. Med årene ble sporvidden utvidet til 1450 mm, en sporvidde som ikke brukes andre steder.

Sporveisnettet nådde sin største utbredelse tidlig på 1930-tallet, og som i alle andre tyske byer, ble det påført store skader under 2. verdenskrig. Enkelte strekninger var så ødelagt at de aldri ble satt i stand igjen, og enkelte trafikksvake strekninger ble nedlagt for å kunne bruke skinne- og ledningsmateriell på viktigere strekninger.

Sporveisnettet har nå (2021) en lengde på drøye 13 mil fordelt på 13 linjer, og det foreligger en rekke planer og prosjekter for utbygging av eksisterende og nye strekninger. Det rullende materiellet er, med unntak av noen få gjenværende Tatra-vogner, helt moderne, og det anskaffes stadig nye sporvogner.

En særegenhet ved sporveien i Dresden var i flere år en utstrakt godsdrift, med egne godssporvogner som transporterte varer til og fra Volkswagens fabrikk for bilvinduer. Med nedleggelsen av denne fabrikken i 2020 opphørte også godstrafikken på sporveien.

DSAG 1734

Augustusbrücke, helt på slutten av 1930-tallet

VSD 213.014 (type ET57) med to tilhengerre type EB57

Pillnitz, før 1985

VSD 213.014 med to tilhengerre type EB57

Pillnitz, før 1985

VSD 222.991 (type T4D) med multippekoplet T4D og tilhenger type B4D. T.v. tilsvarende tog.

Leningrader-Straße (nåv. St.-Petersburger-Straße), 03.10.1974

DVB 224.265 (type T4DMT, modernisert ex VSD type T4D) + 2 type T4DMT

Am Hauptbahnhof, 07.07.2014

DVB 224.265

Am Hauptbahnhof, 07.07.2014

DVB 201.002, skinneslipevogn, ombygd fra (ex VSD) type T4D

Könnitzerstraße, 31.05.2016

VSD 226.001. Museumsvogn.

Dresden Straßenbahnmuseum, 10.04.2016

DVB NGT6DD.2517

Altmarkt, 10.06.2010

DVB DVB NGT6DD.2517 og NGT8DD.2719

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2521

Schloßplatz, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2521

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2525

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGT6DD.2529

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB GNT6DD.2532

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB CGT.2004 (CGT = CarGoTram)

Postplatz, 10.07.2015

DVB NGT8DD.2707

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2719

Altmarkt, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2720

Wildsrufer Straße, 10.06.2010

DVB NGT8DD.2604

Augustusbrücke, 10.06.2010

DVB NGTD8DD.2616

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGTD8DD.2616

Sophienstraße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2814

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2821

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2830

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

DVB NGT12DD.2830

Königsbrücker Straße, 10.06.2010

Trolleybuss

bullet

System Stoll

bullet

System Schiemann med to strømavtakerstenger

System Stoll

System Stoll, utviklet av Dresdener Geschäfts-Luxus und Strassenbahnwagenfabrik Carl Stoll i 1901, er på mange måter å anse som en videreutvikling av system Siemens. Stoll utviklet en mindre (fire hjul i stedet for Siemens' åtte) og lettere (hele 83 % lettere!) strømopptakervogn, men hovedprinsippet med en vogn som kjørte (ble slept) oppå kontaktledningene, var fortsatt det samme. I 1903 fikk Stoll tillatelse til å sette sitt system i drift i Dresden, på en linje mellom Dresden Arsenal og Klotzsche, den gang en forstad utenfor bygrensen. Et spesielt trekk ved vognene var at på vinteren ble bakhjulene erstattet med meier, mens forhjulene fikk dekk med kraftige pigger for å kunne ta seg fram på snø og is. Linjen var "enkeltsporet, og når to vogner møttes, utvekslet de ganske enkelt strømavtakere,

Linjen ble definert som en skinneløs sporvei og fikk navnet Dresdner Haide-Bahn. Stolls strømavtakerløsning viste seg rakst å være systemets store svakhet, og problemet med at strømavtakervognen stadig hoppet av kontaktledningene, ble aldri løst. Allerede året etter ble banen nedlagt. Ingen vogner er bevart for ettertiden.

System Stoll fikk aldri noen stor utbredelse. Kun et fåtall liknende baner ble satt i drift, og de færreste av disse fikk stort lengre levetid enn Dresdner Haide-Bahn.

DHB 3

Königsbrücker Landestraße, 1903

DHB 3

I retning mot byen, ved jernbanebroen ved industriområdet, 1903

DHB 5 med meier og pigghjul

Ved Drssdner Arsenal, desember 1903

System Schiemann med to strømavtakerstenger

Da Dresden igjen fikk skinneløs sporvei i 1947, var system Schiemann enerådende, og det var derfor ingen tvil om at det var dette som skulle benyttes. Dessverre valgte byen å nedlegge dette miljøvennlige kollektivtrafikkmiddelet i 1975 til fordel for forurensende dieselbusser som gikk på - den gang - billig importolje fra Sovjetunionen. Et antall vogner er imidlertid bevart og benyttes ved ulike anledninger til veterankjøring i byen Eberswalde noen mil nord for Berlin.

VSD type 9Tr med tilhenger

Zelleschen Weg, 05.11.1972

 

DHB = Dresdner Haide-Bahn   DVB = Dresdner Verkehrsbetriebe AG   VSD = VEB Verkehrsbetriebe der Stadt Dresden
DSAG = Dresdner Straßenbahn AG                

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 141 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 16.05.2023