Norge Diverse museums- og veterantog Utenfor hovedbygningen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU (tidl. Norges tekniske høyskole, NTH), på Gløshaugen i Trondheim er det oppstilt to veteranlok, et damplok fra Urskog-Hølandbanen (UHB) og et ellok fra Thamshavnbanen (ST). Lokene eies antakelig av NTNU selv, men disponeres av studentforeningene ved to av universitetets fakulteter. De to respektive museumsjernbanene har gjort gjentatte framstøt for å få lokene tilbakeført til banene de stammer fra for å kunne sette dem inn i museumsbanedriften, men så langt forgjeves. Det er dette nettstedets mening at begge lokene bør tilbakeføres dit de hører hjemme. UHB 5 "BJØRKELANGEN" (sporvidde 750 mm - tertiærspor) er bygget i Tyskland (Hartmann) i 1924. Da UHB ble overtatt av NSB i 1945 fikk det typenr. XXIXa, men beholdt løpenummeret. Loket disponeres av studentforeningen "Smørekoppen" som tidligere pleide å fyre det opp én gang for året. Denne praksisen måtte imidlertid opphøre etter at det forfalt til kjelerevisjon, og hverken studentforeningen eller NTNU synes interessert i å påkoste en slik revisjon. Utvendig virker loket imidlertid tilsynelatende godt vedlikeholdt til tross for at det kun er beskyttet mot vær og vind av et enkelt tak.
ST 3 (sporvidde 1000 mm - meterspor) er bygget i USA (Westinghouse) i 1908 og er således blant verdens første fungerende énfasete vekselstrømslok (6,6 kV/25 Hz), og i dag det ene av verdens to eldste fremdeles kjørbare (Det andre er ST 2 som er i bruk på museumsbanen). Loket disponeres av studentforeningen "Elektra". Det er installert en kabel med 6,6 kV/25 Hz strøm, som gjør det mulig å kjøre loket noen meter fram og tilbake. Merker i asfalten i begge ender av skinnene røper at man ikke alltid har klart å stanse i tide, og i senere år er skinnene derfor påsveiset stoppklosser i begge ender. Til tross for at loket står helt ubeskyttet utendørs, virker det likevel utvendig tilsynelatende forholdsvis godt vedlikeholdt.
Otta stasjon Otta stasjon var et viktig knutepunkt på Dovrebanen i damptiden. Her var - og er fortsatt - det omstigning til busser vestover mot Sogn og Fjordane. I tillegg var det her togene som skulle over fjellet ble forspent ekstra trekkraft for stigningen opp mot Hjerkin. Da type 49 ("Dovregubbene") overtok persontogene over fjellet fra 1935 og utover till de ble avløst av diesellokene på 1950-tallet, var Otta det sørlige endepunktet for disse kraftige og tunge lokenes operasjonsområde. I nyere tid har en gruppe som kaller seg "Jernbanens venner" bygget opp et lite jernbanemuseum bak lokstallen (som fremdeles brukes av BaneNOR), med et par lok og noen vogner. Materiellet bærer dessverre preg av å stå ute året rundt, og med mindre det blir gjort noe for å å ta bedre vare på det, er det fare for at det blir ødelagt og må fjernes om ikke altfor mange år (Gresset rundt det burde også vært klippet). Det ville være leit, for den sentrale posisjonen Otta har hatt på Dovrebanen, fortjener et museum.
Rallarmuseet på Finse har en todelt funksjon. Det skal minne de mange som slet ved begynnelsen av det 20. århundre for å bygge jernbanen over Norges mest værharde høyfjellsstrekning. Denne delen av museet består av bilder, gjenstander og annen dokumentasjon fra anleggstiden. Videre hedrer museet dem som har kjempet i over 100 år for å holde banen åpen året rundt. Denne delen av museet består, foruten av bilder og annen dokumentasjon, av flere av de maskinene som har vært brukt til snørydding over Hardangervidda, deriblant den siste roterende dampsnøplogen som ble brukt på Bergensbanen.
Teknisk museum lå opprinnelig på Helsfyr i Oslo. Blant de utstilte gjenstandene befant det seg der flere lokomotiver. Da museet flyttet til sin nåværende bygning på Kjelsås i 1986, var det ikke plass til disse. Tanken var å ha i det miste noen av lokomotivene tilgjengelig i en sidebygning for å kunne kjøre dem på jernbanenettet. Denne tanken ble siden oppgitt, og sporforbindelsen mellom museet og Kjelsås stasjon ble fjernet. På museet finner man derfor kun ett damplok, gjennomskåret for å vise lokets indre, og en trikk fra Kristiania Elektriske Sporvei. Et elektrisk gruvelok fra Røros ble observert i 2007, men var ikke å se ti år senere. Museets øvrige jernbanemateriell befinner seg på ulike steder rundt om i landet. Det foregår imidlertid en debatt om nytt bygg for museet, og det er å håpe at det da også blir plass til jernbanemateriellet, helst med sporforbindelse til jernbanenettet.
Dette avsnittet omfatter diverse museumsmateriell som jeg har funnet på ulike plasser rundt om i Norge, uten at det er mulig å knytte det til noe bestemt museum.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Other Norwegian railway museums and vintage trains / Andere norwegischen Bahnuseen und Veteranzüge / Otros trenes noruegos de ventaja y de museo / Другие норвежские поезда ветерана и музея) (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 24.07.2022 |