-eBe-

  

Norge

Diverse museums- og veterantog

bullet

NTNU, Gløshaugen, Trondheim

bullet

Otta stasjon

bullet

Rallarmuseet, Finse

bullet

Teknisk museum, Oslo

bullet

Annet

NTNU Gløshaugen, Trondheim

Utenfor hovedbygningen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU (tidl. Norges tekniske høyskole, NTH), på Gløshaugen i Trondheim er det oppstilt to veteranlok, et damplok fra Urskog-Hølandbanen (UHB) og et ellok fra Thamshavnbanen (ST). Lokene eies antakelig av NTNU selv, men disponeres av studentforeningene ved to av universitetets fakulteter. De to respektive museumsjernbanene har gjort gjentatte framstøt for å få lokene tilbakeført til banene de stammer fra for å kunne sette dem inn i museumsbanedriften, men så langt forgjeves. Det er dette nettstedets mening at begge lokene bør tilbakeføres dit de hører hjemme.

bullet

UHB 5 "BJØRKELANGEN"

bullet

ST 3

UHB 5 "BJØRKELANGEN"

UHB 5 "BJØRKELANGEN" (sporvidde 750 mm - tertiærspor) er bygget i Tyskland (Hartmann) i 1924. Da UHB ble overtatt av NSB i 1945 fikk det typenr. XXIXa, men beholdt løpenummeret. Loket disponeres av studentforeningen "Smørekoppen" som tidligere pleide å fyre det opp én gang for året. Denne praksisen måtte imidlertid opphøre etter at det forfalt til kjelerevisjon, og hverken studentforeningen eller NTNU synes interessert i å påkoste en slik revisjon. Utvendig virker loket imidlertid tilsynelatende godt vedlikeholdt til tross for at det kun er beskyttet mot vær og vind av et enkelt tak.

04.08.1993

23.06.2007

23.06.2007

19.09.2020

19.09.2020

ST 3

ST 3 (sporvidde 1000 mm - meterspor) er bygget i USA (Westinghouse) i 1908 og er således blant verdens første fungerende énfasete vekselstrømslok (6,6 kV/25 Hz), og i dag det ene av verdens to eldste fremdeles kjørbare (Det andre er ST 2 som er i bruk på museumsbanen). Loket disponeres av studentforeningen "Elektra". Det er installert en kabel med 6,6 kV/25 Hz strøm, som gjør det mulig å kjøre loket noen meter fram og tilbake. Merker i asfalten i begge ender av skinnene røper at man ikke alltid har klart å stanse i tide, og i senere år er skinnene derfor påsveiset stoppklosser i begge ender. Til tross for at loket står helt ubeskyttet utendørs, virker det likevel utvendig tilsynelatende forholdsvis godt vedlikeholdt.

Til venstre ses kabelen som forsyner loket med strøm.

04.08.1993

23.06.2007

Sporene i asfalten røper at kjøreturene ikke alltid slutter der skinnene slutter.

23.06.2007

23.06.2007

Till høyre ses den ene stoppklossen som er sveiset på for å hindre kjøring ut på asfalten.

19.09.2020

19.09.2020

Otta stasjon

Otta stasjon var et viktig knutepunkt på Dovrebanen i damptiden. Her var - og er fortsatt - det omstigning til busser vestover mot Sogn og Fjordane. I tillegg var det her togene som skulle over fjellet ble forspent ekstra trekkraft for stigningen opp mot Hjerkin. Da type 49 ("Dovregubbene") overtok persontogene over fjellet fra 1935 og utover till de ble avløst av diesellokene på 1950-tallet, var Otta det sørlige endepunktet for disse kraftige og tunge lokenes operasjonsområde. I nyere tid har en gruppe som kaller seg "Jernbanens venner" bygget opp et lite jernbanemuseum bak lokstallen (som fremdeles brukes av BaneNOR), med et par lok og noen vogner. Materiellet bærer dessverre preg av å stå ute året rundt, og med mindre det blir gjort noe for å å ta bedre vare på det, er det fare for at det blir ødelagt og må fjernes om ikke altfor mange år (Gresset rundt det burde også vært klippet). Det ville være leit, for den sentrale posisjonen Otta har hatt på Dovrebanen, fortjener et museum.

NSB Skd22a.153

27.07.2006

NSB Skd22a.153

27.07.2006

NSB Skd22a.153

27.07.2006

NSB Skd22a.153

30.06.2017

NSB Skd22a.153

30.06.2017

VKS internlok [Deutz 1952, type 4L-514]

30.07.2009

VKS internlok. Loket mangler buffere og normal kobling bak. Denne enden ble brukt til å trekke lastebilhengere på kraftverksområdet.

30.07.2009

VKS internlok

30.07.2009

VKS internlok

30.07.2009

VKS internlok - begynner dessverre å bære preg av å stå utendørs uten vedlikehold

30.06.2017

VKS internlok

30.06.2017

NSB Gs.1201192

30.06.2017

NSB Gs.1201311

27.007.2006

NSB Gs.1201311

30.06.2017

NSB XØ2.16843

27.07.2006

NSB XØ2.16843

30.06.2017

NSB XØ2.16843

30.06.2017

Rallarmuseet, Finse

Rallarmuseet på Finse har en todelt funksjon. Det skal minne de mange som slet ved begynnelsen av det 20. århundre for å bygge jernbanen over Norges mest værharde høyfjellsstrekning. Denne delen av museet består av bilder, gjenstander og annen dokumentasjon fra anleggstiden. Videre hedrer museet dem som har kjempet i over 100 år for å holde banen åpen året rundt. Denne delen av museet består, foruten av bilder og annen dokumentasjon, av flere av de maskinene som har vært brukt til snørydding over Hardangervidda, deriblant den siste roterende dampsnøplogen som ble brukt på Bergensbanen.

NSB R.4, dampdrevet roterende snøplog [Skabo/Thune 1914]

Arna stasjon, juni 1996 i påvente av transport til museet.

NSB R.4

Arna stasjon, juni 1996

NSB R.4

Arna stasjon, juni 1996

NSB R.4

16.09.2006

NSB R.4

16.09.2006

NSB DiR1.501 [Henschel 1965]

16.09.2006

NSB DiR1.501

16.09.2006

NSB snøskrape nr. 3

16.09.2006

NSB Xb.5457 -sporrenseer nr. 4

16.09.2006

Teknisk museum, Oslo

Teknisk museum lå opprinnelig på Helsfyr i Oslo. Blant de utstilte gjenstandene befant det seg der flere lokomotiver. Da museet flyttet til sin nåværende bygning på Kjelsås i 1986, var det ikke plass til disse. Tanken var å ha i det miste noen av lokomotivene tilgjengelig i en sidebygning for å kunne kjøre dem på jernbanenettet. Denne tanken ble siden oppgitt, og sporforbindelsen mellom museet og Kjelsås stasjon ble fjernet. På museet finner man derfor kun ett damplok, gjennomskåret for å vise lokets indre, og en trikk fra Kristiania Elektriske Sporvei. Et elektrisk gruvelok fra Røros ble observert i 2007, men var ikke å se ti år senere. Museets øvrige jernbanemateriell befinner seg på ulike steder rundt om i landet. Det foregår imidlertid en debatt om nytt bygg for museet, og det er å håpe at det da også blir plass til jernbanemateriellet, helst med sporforbindelse til jernbanenettet.

NSB 23b.442 - gjennomskåret for å vise hvordan et damplok er konstruert.

03.03.2007

NSB 23b.442

03.03.2007

NSB 23b.442

03.03.2007

NSB 23b.442

22.06.2017

NSB 23b.442

22.06.2017

Elektrisk gruvelok fra Røros

03.03.2007

Elektrisk gruvelok fra Røros

03.03.2007

Elektrisk gruvelok fra Røros

03.03.2007

KES nr. 1 - Skandinavias første elektriske sporvogn!

03.03.2007

KES nr. 1

03.03.2007

KES nr. 1

03.03.2007

KES nr. 1

22.06.2017

KES nr. 1

22.06.2017

Annet

Dette avsnittet omfatter diverse museumsmateriell som jeg har funnet på ulike plasser rundt om i Norge, uten at det er mulig å knytte det til noe bestemt museum.

NSB 24b.236 (1912); bevart av NJK

Loenga i Oslo, sommeren 2000

NSB El10.2504 i fargene som ble brukt i Barne-TV-serien "Sesam stasjon"

Grorud, Oslo, 13.10.2005

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 13.10.2005

NSB El10.2504 - på verkstedsspor for oppussing

Grorud, Oslo, 07.10.2007

NSB El10.2504 - nyoppusset og fin

Grorud, Oslo, 01.01.2009

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 02.07.2011

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 17.09.2012

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 17.04.2014

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 14.09.2019

NSB El10.2504

Grorud, Oslo, 14.09.2019

NSB BM68a.12 - pusset opp utvendig og brukes som kafé sammen med BFS68a.62 og en G4-vogn

Lier stasjonsmuseum, 28.05.2006

NSB BM68a.12

Lier stasjonsmuseum, 28.05.2006

NSB BM68a.12

Lier stasjonsmuseum, 28.05.2006

NSB BFS68a.62

Lier stasjonsmuseum, 28.05.2006

NSB Di2.827 i fargene som ble brukt i Barne-TV-serien "Sesam stasjon"

Hønefoss, 30.06.2007.

NSB Di2.827

Hønefoss, 30.06.2007.

NSB Di2.839 - nesten ferdigrestaurert til leveranseutseende.

Grorud, Oslo, 02.07.2011

NSB Di2.839

Grorud, Oslo, 02.07.2011

NSB type Di2

Grorud, Oslo, 11.08.2013

NSB type Di2

Grorud, Oslo, 11.08.2013

NSB type Di2

Grorud, Oslo, 11.08.2013

NSB Di2.841

Grorud, Oslo, 17.04.2014

EMD G12.7707 [GM 1953] - demolok for GM/NOhHAB tidlig på 50-tallet. Ble innkjøpt av SJ som T42.205.

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707. Etter utrangering kjøpt av GMG og restaurert til leveranseutseende. Senere solgt til Sveriges Järnvägsmuseum, Gävle.

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707

Grorud, Oslo, 04.10.1992

EMD G12.7707

Filipstad, Oslo, 30.06.2006

EMD G12.7707

Filipstad, Oslo, 30.06.2006

EMD G12.7707

Filipstad, Oslo, 30.06.2006

NSB Di3.616; bevart av GMG, senere overtatt av Jernbanemuseet.

Filipstad, Oslo, 30.06.2006

NSB Di3.616

Filipstad, Oslo, 30.06.2006

NSB Skd214.112

Fagernes 02.09.2005

NSB Skd214.112

Fagernes 02.09.2005

NSB Skd214.112 med fabrikkskilt fra Skd214.98 på venstre side!

Fagernes 02.09.2005

NSB Skd214.112 med riktig fabrikkskilt på høyre side.

Fagernes 02.09.2005

NSB Skd214.112

Fagernes 29.07.2017

NSB Skd220b.164

Støren, 16.05.2007

NSB Skd220b.164

Støren, 16.05.2007

HRO (ex NSB) Skd220c.168. Skal tilbakeføres til NSB-utseende.

Hønefoss, 17.07.2008

HRO Skd220c.168

Hønefoss, 11.08.2008

NSB Skd221.147 feilmerket som nr. 119. Den virkelige nr. 119 var type Skd217b

Hadeland Glassverk, Jevnaker, våren 2001

NSB Skd221.147

Hadeland Glassverk, Jevnaker, 06.08.2006

NSB Skd221.147

Hadeland Glassverk, Jevnaker, 06.08.2006

NSB Skd221.148; bygd av Hønefoss Karosserifabrikk (HøKa), restaurert av "Høka-lokets venner" på Hønefoss

Hønefoss, 08.06.2006

NSB Skd221.148

Hønefoss, 08.06.2006

NSB BM86f.60 med originale, skrå fronter

Sundland, Drammen, 18.10.1993 - i påvente av at NJK skal overta den.

NSB BM92.02.

Trondheim, 24.06.07.

NSB type B1 (ex DR)

Grorud, Oslo, 04.10.1992

NSB Fo.5678 (eller DFo.5678)

Hønefoss, 20.07.2005

NSB FV 1024

Hønefoss, 20.07.2005

NSB F3.21407

Grorud, Oslo, 13.10.2005

NSB GFo2.10241

Marienborg, Trondheim, 12.06.1998

NSB GFo2.10241

Marienborg, Trondheim, 12.06.1998

NSB type G4

Lier stasjonsmuseum, 28.05.2006

NSB Gbkls.1585108-7, disponeres av NJK som lagervogn

Grorud, Oslo, 02.05.2006

NSB Gbs.1500242-5

Støren, 16.05.2007

NSB Ibblps.8256033-9

Støren, 16.05.2007

NSB Iblps.8053003-7

Støren, 16.05.2007

NSB Ro.14031, verkstedsvogn, skal restaureres tilbake til konduktør-/reisegodsvogn.

Hønefoss, 08.06.2006

NSB Xbv.9439007, sporrenser med stor plog.

Støren, 16.05.2007

NSB Xbg 40 76 943 17 16-2

Hønefoss, 20.07.2005

Gamle trevogner gjort om til restaurant

Fløåm, 02.09.2005

NSB D.52. Smalsporet, her opplastet på normalsporet godsvogn

Sandefjord, 1991 i anledning 110-årsjubileet for Vesfoldbanen

 

DR = Deutsche Reichsbahn (Tyskland)   KES = AS Kristiania Elektriske Sporvei   NTM = Norsk Teknisk Museum

EMD

=

GM Electro-Motove Division (USA)

NJK = Norsk Jernbaneklubb SJ = Statens Järnvägar [Sverige]

GMG

=

GM-Gruppen

  NSB = Norges Statsbaner   VKS = Vinstra Kraftselskap
HRO = AS Helge R. Olsen & sønn transport                

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Flere norske jernbanemuseer og veterantog

             (Other Norwegian railway museums and vintage trains / Andere norwegischen Bahnuseen und Veteranzüge / Otros trenes noruegos de ventaja y de museo / Другие норвежские поезда ветерана и музея)

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

             (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея)

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 141 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 24.07.2022