-eBe-

  

HZero

Firenze, Italia

Modelljernbanemuseet HZero (= H0) i Firenze markedsfører seg som et minatyrjernbanemuseum. Det huser Italias største modelljernbaneanlegg 280 m2 stort med tett oppunder 1 km skinnegang og 147 sporveksler. Det holder til i en nedlagt kino på Piazza degli Ottaviani, 5 minutters gange fra Firenzes sentralstasjon, Santa Maria Novella.

Grunnlaget for museet ble lagt så tidlig som i 1972 da grunnleggeren, Giuseppe Paternó Castello di San Giuliano kjøpte sitt første modellokomotiv - og ble grundig og uhelbrredelig bitt av MJ-basillen. Han var imidlertid ikke fornøyd med bare å kjøre tog. Her skulle det bygges landskap og bebyggelse som kunne gi togene mest mulig naturtro omgivelser. Allerede i 1975 hadde anlegget vokst til 150 m2 og hadde vokst ut av familiehjemmet og flyttet inn i en låve. I 2000 var også låven blitt for liten, og anlegget flyttet til en hangar på en nedlagt flyplass utenfor Firenze, der det vokste til sin nåværende størrelse. Etter hvert som  anlegget begynte å bli kjent, økte tilstrømningen av skuelystne, og i 2010 ble tanken om et skikkelig museum født. Bystyret i Firenze tente på idéen og stilte til rådighet den nedlagte kinoen som fra 2015 skulle bli anleggets nye hjem.

Museet er imidlertid mer enn bare et stort MJ-anlegg. Her avholdes kurs i modellbygging; her holdes workshops for barn og familier; her arrangeres skoleworkshops og skoleomvisninger; her arrangeres barnebursdager og mye annet.

HZero er vel verd et besøk. Beregn god tid til å oppdage og studere alle detaljene, ikke bare togene, men framfor alt landskapene og bymiljøene som er bygd opp. Det 280 m2 store anlegget fyller mesteparten av den tidligere kinosalen i 1. etasje. Det tidligere maskinistrommet i 2. etasje rommer et lite anlegg der barn kan få prøve seg, samt et velutstyrt vedlikeholdsverksted og to utstillinger, høyhastighetstog og amerikansk jernbanehistorie. Sørg imidlertid for at du er sikker på at du har sett alt du ønsker å se på det store hovedanlegget, før du går opp, for her er det enveistrafikk. Du kan ikke gå ned igjen når du er ferdig oppe.

Bildene er tatt 17.11.2024.

bullet

Hovedanlegget

bullet

Barneanlegget

bullet

Høyhastighetstog

bullet

Amerikansk jernbanehistorie

bullet

Verkstedet

Hovedanlegget

Hovedanlegget fyller, som sagt, mesteparten av den tidligere kinosalen. Du kan gå rundt anlegget et utall ganger og likevel oppdage nye detaljer hver gang. Landskapet kan best beskrives som circumalpint, en blanding av Sør-Tyskland og Nord-Italia, med noen innslag av Østerrike og Sveits. Broer, bymiljøer og stasjoner er stort sett hentet fra virkeligheten. Det er f.eks. ikke vanskelig å gjenkjenne sentralstasjonen i Milano i den store hovedstasjonen på anlegget - bortsett fra fasaden. Den er umiskjennelig Berlin Hauptbahnhof!

Det rullend materiellet er like circumalpint som landskapet. Her kjøres tysk og italiensk, 15 kV vekselstrømsmateriell og 3 kV likestrømsmateriell om hverandre, med innslag av både Østerrike og Sveits (Nei, jeg så ikke noe fransk) - ja, endog en liten dæsj DDR! Og ulike tidsepoker kjøres likeledes om hverandre i en herlig blanding, med andre ord ikke noe for sarte feinschmeckersjeler. Men hva så? Det hele styres fra et kontrollrom som sies å være like avansert som fjernstyringssentralen på en moderne høyhastighetsjernbane.

Panorama over anlegget

Dessverre befinner pano-ramavinduet seg i det gamle masinrommet i 2. etasje. Det betyr at om du oppdager noe i panora-maet, som du kunne ha lyst til å se nærmere på, får du ikke anledning til det - med mindre du har en veldig god telelinse.

Anleggets hovedstasjon: Fasaden er Berlin Haupt-bahnhof, resten av sta-sjonsbygningen Milano Centrale

Det er ingen tvil om at fasaden er Berlin Haupt-bahnhof, men resten av stasjonsbygningen er Mila-no Centrale

Stasjonshallen er umis-kjennelig Milano Centrale, men fasaden er fortsatt Berlin Haptbahnhof.

Så spørs det da om det er Berlin-fasaden som er havnet i Italia, eller Milano-hallen som er havnet i Tyskland. Det er neimen ikke godt å si her. Men, som sagt:Gjør det noe? Det er blitt en praktfull stasjon ut av det!

Bahnbetriebswerk Neu-stadt (Weinstr.). Originalen befant seg i Rheinland-Pfalz. En del av det er i dag jernbanemuseum.

I forgr. DB 78.124, type 58 og 2x type 50, den nær-meste med kabintender.

Bahnbetriebswerk Neu-stadt

DR VT137.225, DB 96.023 og 78.124

Bahnbetriebswerk Neu-stadt

Kullbunkringsanlegget med den store ringlok-stallen i bakgrunnen

Bahnbetriebswerk Neu-stadt

Damplokparade i ringlok-stallen Det røde loket skal faktisk være rødt!)

Ved siden av ringlok-stallen: DB 10.001 og DR 53.001. Märklin har møtt sterk og berettiget kritikk for å utnytte MJ-entusiastene med disse to modellene.

10.001 var aldri rød i sin driftstid. Det hevdes at Märklin fikk malt loket rødt for å få et "forbilde" for modellen.

53.001 ble antakelig aldri bygget ferdig. Fabrikken ble bombet sønder og sammen, og loket med den, før prø-vekjøringen kunne be-gynne. Det kjørte aldri.

DR 18.478 med luksus-toget "Rheingold"

Stilrent tog! - bare trist at det aldri fantes i virkelig-heten. Jo, vognene fantes i de fargene, men igjen har Märklin fått velfortjent kritikk for å utnytte MJ-entusiastene ved å lan-sere en lokmodell i fiktive farger, og igjen skal de ha malt opp et lok i disse fargene for å lage et "forbilde" for modellen.

DB 50.2140

DR 01.512. Den østtyske reko-01eren er et av Europas mest elegante damplok.

DR 01.512 og FS type E626 side om side?

Østtyskeren var aldri sør for Alpene og italieneren aldri nord for dem, men igjen: Gjør det noe? - rent bortsett fra at en del feinschmeckere får vondt i magen?

Og for å gjøre kaoset komplett dukker også von Kruckenbergs skinnezep-peliner fra 1930-tallet opp!

DR 01.512 og skinnezep-pelineren. Den siste var forlengst borte da type 01.5 ble født.

DR 01.512 og skinnezep-pelineren.

von Kruckenbergs skinne-zeppeliner. Det ble bare bygget én av den.

Det var flere innvendinger mot skinnezeppelineren. Flymotoren var vanvittig støyende; propellen ut-gjorde en alvorlig risiko ved plattformene; propel-len hvirvlet opp ballast fra sporet og sendte den av gårde som prosjektiler ...

Originalen var 2-akslet, og Märklin er blitt kritisert for ikke å være modelltro ved å gjøre en boggivogn av den, kanskje for å hindre modellen i å spore av i høy fart? Men for all del! Det er en morsom liten sak. Jeg har den selv.

DB 194.050, ÖBB 1116-228 og 1016.024, samt SBB Re 6/6.11428

DB 194.576

DB 194.576

DB 151.042

DB type 103, et av verdens første virkelige høyhastighetslok

DB 0147.557

DB 212.215

DB 212.215

CROSS DE.6310

DB revisjonsvogn 701.156

DB type 602 og 627

DB på Milano Centrale? Vel, gjør det noe?

DB type 442

DB type VT98-9

FS 483.314

SBB 6193.492 og FS E428.192

Denne kombinasjonen kunne faktisk vært mulig i og med at SBB-loket er et 4-systemslok - hadde det ikke vært for at stasjonen er så typisk tysk. Men ta da ikke det så nøye! MJ er gøy!

FS E444.013

FS type 626, DR 18.478 og en DB skinnebuss

DBs røde skinnebusser type VT 95, VT 97 og VT 98 var i sin tid selve innbegrepet av skinnebusser. De fikk nærmest kultstatus.

FS type D145.2, et kraftig skiftelok. Den spesielle utformingen gir lokføreren god oversikt over det som er helt inntil loket.

SBB Be4/6.12306 og FS E444.013 og E428.192

SBB Be4/6.12306 og FS E444.013 og E428.192

SBB RAe4/8.1821 "Roter Pfeil" (Røde pil)

Typen kaltes også "Churc-hill-Wagen" fordi Winston Churchill en gang reiste med en slik.

SBB type RBe 540

DB 32907 Schwerin

En slik gammel godsvogn litt tilfeldig hensatt på et sidespor er en fin effekt på et slikt storanlegg.

DB fortsatte å bruke den gamle DR numreringen til et stykkke ut på 1950-tallet.

To godstog krysser hverandre på en stasjon oppe i fjellene

Ikke godt å si hvor denne flotte godsterminaalen er. Milano?

Det er lagt stor vekt på å bygge opp en nydelig liten by i anlegget.

Naturligvis har byen sin kirke. Det har jo enhver tysk - eller var det ita-liensk? - by med respekt for seg selv.

Kirken er i hvert fall umiskjennelig tysk.

En havn med skalariktige skip hører også med.

Og byen har selvsagt sitt eget kollektivtrafikkselskap.

De kjører til og med trol-leybuss, om enn litt gam-mel - eller kanskje det er en veteranvogn?

(Jeg savnet forresten en sporvei i byen her!)

Intet storanlegg uten et hus som brenner. Brann-vesenet arbeider iherdig for å slukke.

Toget blir lite i det mek-tige alpelandskapet.

I marmorbruddet er vi utvilsomt i Italia, Nord-Italia der marmor i alle år har vært en stor eks-portartikkel.

Fra et utsiktspunkt på en tursti oppe i fjellet holder grunnleggeren av museet oppsyn med sitt livsverk, sammen med sin kone.

Barneanlegget

I 2. etasje, i rommet der filmfremviserne en gang rådde grunnen finner vi museets andre MJ-anlegg, et langt enklere anlegg der barn kan få prøve seg som MJ-lokførere. Så langt jeg kunne se, kunne hele fire tog være i drift samtidig.

Selv på en november-søndag var barneanlegget godt besøkt.

Høyhastighetstog

Den ene  veggen i det tidligere maskinrommet brukes til en utstilling av høyhastighetstog. Dessverre virker utvalget veldig tilfeldig og lite representativt. Bl.a. savnes det opprinnelige Shinkansen-toget. Tidligere versjoner av tyske ICE burde også vært representert, og spanske AVE, samt de nyere italienske høyhastighetstypene, for bare å nevne noen. Det er å håpe at denne veggen utvikles videre, for idéen bak den er god - svært god.

FS ttype ETR300 "Il Settebello" (Den vakre utsikten)

Topphastighet 180 km/t.

Settebello-togene var Italias første høyhastig-hetstog og landets bidrag til Trans Europa Express-trafikken (TEE), et inter-nasjonalt nettverk av 1.-klassetog, på 1970-tallet. Utsiktskupéene i ende-vognene (Føreren satt i en opphøyd kuppel) var spe-sielt etterspurte - for dem som hadde råd til det.

SNCF type 0023 (type TGV23 - TGV Sud-Est)

Topphastighet 300 km/t.

Frankrike var det første europeiske landet som satset på et helt nytt høyhastighetsnett etter mønster av japanske Shinkansen.

SNCF type 0029 (type TGV29 - TGV Duplex)

Topphastighet 320 km/t.

JR type N700, en av de nyere Shinkansen-typene

Topphastighet 300 km/t

Typen brukes av flere av JR-selskapene.

DB 0812.009 (sett 9009, ICE-type 4)

Topphastighet 265 km/t.

Amerikansk jernbanehistorie

Den andre veggen er viet amerikansk jernbanehistorie - eller rettere sagt noen spesielle sider ved denne. Her er to av høydepunktene i amerikansk damplokutvikling, et par typiske diesellok, men det som virkelig fanger blikket, er to umalte messingmodeller av to ulike typer dampmotorlok. Disse lokene skiller seg fra vanlige lok ved at kraften ikke overføres direkte fra sylindrene via trekkstenger til hjul montert direkte i rammen, men via veivaksler og girdrev til hjul montert i boggier. Lokene er derfor ekstremt fleksible og egner seg til dårlig lag skinnegang. De ble først og fremst utviklet til enkle, flyttbare baner der skinnegangen gjerne ble lagt direkte på bakken, uten noen form for underbygging, og brukt ti å frakte tømmer fra hogstområdene ut til omlastingsplasser der det kunne lastes om  på ordinære jernbaner. Dampmotorlokene kunne kjøres i ekstremt lave hastigheter, men spesielt Heisler-typen kunne også oppnå hastigheter so gjorde dem egnet på ordinære sidelinjer. Dampmotorlok ble lite brukt utenfor USA, Canada og Australia.

Forhåpentlig vil denne veggen bli utviklet videre og etter hve3rt gi et mer representativt bilde av amerikansk jernbanehistorie.

Dampmotorlok type "Shay" - i og med at mo-dellen er umalt, foreligger ingen opplysninger om tilhørighet.

Shay-lokene hadde en R2- eller en R3-dampmo-tor plassert langs høyre side av kjelen. Dette med-førte at kjelen måtte side-forskyves mot venstre, noe som ga lokene et under-lig, asymmetrisk utseende. Veivakselen lå også på høyre side, på utsiden av hjulene. Lokene hadde to, tre eller fire boggier. Tre og fire boggier var tender-lok der tredje og evt. fjer-de boggi bar tenderen.

Ca. 2770 Shay-lok ble bygd; 116 er bevart, mange kjørbare.

Dampmotorlok type "Heis-ler" - i og med at model-len er umalt, foreligger ingen opplysninger om tilhørighet.

Heisler-lokene hadde en V2- eller en V4-dampmo-tor plassert omtrent midt under kjelen, og sylindre-ne stakk opp på begge si-der. Veivakselen lå midt under loket. Lokene had-de to eller tre boggier. Tre boggier var tenderlok der den tredje boggien bar tenderen. V4-motoren ble kun brukt med tre boggier.

Ca. 625 Heisler-lok ble bygd; ca. 35 er bevart, 8 antatt kjørbare.

Damplok med leddet understell type "Mallet" - i og med at model-len er umalt, foreligger ingen opplysninger om tilhørig-het.

Mallet-lok

Mallet-lokene er com-poundlok der høytrykks-sylindrene sitter i den fas-te rammen og lavtrykkssy-lindrene i en boggi under framre del av kjelen. På denne måten oppnådde man å få flere koplede aksler enn det én stiv ramme tillot, samt større kurvefleksibilitet.

NYC J-3a.5446

NYCs type J-3a var et stilikon for Art Deco-epo-ken på 1930-tallet. Dess-verre er ingen av disse tidstypiske lokene bevart.

UP X.4005

Typen ble kalt "*Big Boy'', sies å ha vært verdens kraftigste damploktype. Åtte lok er bevart, ett i kjørbar stand.

ATSF F3.26. Originalen innebar det dieselelekt-riske lokets store gjennom-brudd, ikke bare i USA, men internasjonalt.

Denne modellen var også mange norske gutters store drøm på 1960-tallet. Selv kjørte jeg likestrøm, så den var aldri aktuell for meg.

GN 610, typisk amerikansk lokdesign gjennom mer enn 50 år - ikke spesielt aerodynamisk.

GNR 2534, en typisk amerikansk "box car" (lukket godsvogn).

Vogntypen er udødelig-gjort gjennom et utall amerikanske filmer som "hjem" for jernbaneboms på farten på kryss og tvers gjennom landet.

PRR 476052 - en typisk amerikansk konduktørvogn for godstog

Godstogenes konduktør-vogner gikk sist i togene og var i bruk helt opp mot slutten av 1900-tallet.

VGN 202

"The little red caboose" er et kjent begrep fra mange amerikanske filmer og folkesanger.

Dampkran - i og med at modellen er umalt, fore-ligger ingen opplysninger om tilhørighet.

Dampkren

Antakelig har denne ty-pen vært brukt til opplas-ting av tømmer på skog-bruksbaner av den typen der dampmotorlok ble benyttet.

Verkstedet

HZeros verksted må vel være enhver MJ-entusiasts våte drøm! Men for å vedlikeholde et anlegg på denne størrelsen, med dets dets hundrevis av lok og motorvogner, utall gods- og personvogner, 147 sporveksler, 121 signaler osv., osv. trengs det jammen både et skikkelig, velutstyrt verksted og dyktige finmekanikere. Vedlikehold og reparasjoner er her et heltidsyrke, for flere personer.

Et blikk inn i verkstedet. Det var enda større enn hva bildet viser, men dette er hva jeg så gjennom vinduet.

 

ATSF

=

Atchison, Topeka & Santa Fe Railway

- USA   FS = Ferrovia dello Stato - Italia   SBB = Schweitzerische Bundesbahnen - Sveits
CROSS = Crossrail AG - Sveits   GN = Great Northern Railway - USA   SNCF = Société Nationale des Chemins de fer Français - Frankrike

DB

=

Før 1994: Deutsche Bundesbahn - Tyskland   JR = Japan Railways - Japan   UP = Union Pacific Railroad - USA
F.o.m 1994: Deutsche Bahn AG   NYC = New York Central Railroad - USA   VGN =

Virginian Railway

- USA
DR = Deutsche Reichsbahn - Tyskland   PRR = Pennsylvania Railroad - USA   ÖBB = Österreichische Bundesbahnen - Østerrike

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Залізнична фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 149 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 22.06.2025