|
DDR
 De fleste bildene på
denne siden er tatt under mitt opphold som fagforeningsobservatør i daværende DDR,
den delen av Tyskland som nå utgjør delstatene Mecklenburg-Vorpommern,
Brandenburg, Berlin (minus tidligere Vest-Berlin), Sachsen-Anhalt, Sachsen og
Thüringen. Hvis du
vil vite mer, er
 du velkommen til å lese min
dagbok fra oppholdet.
I likhet med de andre kommuniststyrte landene i Sentral- og Øst-Europa håndhevet
DDR et strengt fotoforbud ved jernbanene. Man kunne imidlertid få fototillatelse
etter søknad til Transportministeriet. Etter hvert ble det så stor pågang
etter slike tillatelser at ordningen ble for vanskelig å håndheve, og
fotoforbudet ble opphevet i april 1989.
DDR hadde grensekryssende trafikk til Tsjekkoslovakia
(nåværende Slovakia og
Tsjekkia),
Polen og Vest-Tyskland,
med ferge også til Danmark og
Sverige. Det var også gjennomgående
direktetog til Sovjetunionen og
Ungarn, periodevis også til
Østerrike. Togene til Danmark,
Sverige, Østerrike og Vest-Tyskland var forbeholdt utenlandske statsborgere og
spesielt privilegerte DDR-borgere, og det ble ført streng kontroll med
passasjerene på disse togene. Spesielt togene til Vest-Tyskland (og Vest-Berlin)
var underlagt et rigid kontrollregime, og det var strenge straffer for dem som
ikke fulgte reglene til punkt og prikke. Også utenlandske statsborgere kunne
lett få problemer her.
De politiske endringene i Tyskland i 1989-90
medførte at et stort antall østtyske lok ble tilgjengelig også i den vestlige
delen av landet. spesielt ble de såkalte "Schienentrabis", type 143, raskt
tildelt oppgaver i vest. Også "Ludmilla", de sovjetiskbygde diesellokene type
132, ble i stor grad tatt i bruk også i vest. Den store tilgangen av østtyske
lok medførte et nesten 10 års moratorium i lokanskaffelsen hos DB, noe som tvang
den tyske lokindustrien til forsert innovasjon for å være konkurransedyktig når
DB igjen måtte fornye lokparken, I 1994 ble de to tyske statsbaneselskapene
fusjonert til ett nytt, halvstatlig aksjeselskap, DBAG (i dagligtale DB).
DR-bilder fra etter den tyske gjenforeningen i 1990 ligger på de ordinære sidene for
vedkommende materielltype.
Lokomotiver
Så sent som høsten 1989 kunne man
fremdeles treffe på damplok i arbeids- og godstog på normalspornettet i DDR. De
rekonstruerte typene 52 og 58 var av de aller siste damploktypene i drift i
større antall. På smalsporbanene var dampdrift fortsatt det normale. På disse
banene overlevde dampdriften de politiske omveltningene i 1989-90 og er
fremdeles en stor turistattraksjon.
|
|
|
|
DR 52.8015 (Rekonstruert krigstype 52 "Stortysker") og 106.029
Elsterwerda, sept. 1989 |
|
|
|
DR 52.8015 og 106.029
Elsterwerda, sept. 1989 |
|
|
|
DR 58.3038 (Rekonstruert type 58)
Riesa, mai 1989 |
|
|
900
mm
900 mm er en svært uvanlig
sporvidde. I DDR var den kun brukt på
banen mellom Bad Doberan og Kühlungsborn på Østersjøkysten, samt på
gruvebanen til urangruveselskapet SDAG Wismut.
|
|
|
|
DR 99.2321 (ex 99.321) [O&K 1932]
Goethestraße, Bad Doberan, 1985 |
|
|
|
DR 99.2321
Goethestraße, Bad Doberan, 1985 |
|
|
|
DR 99.2321
Goethestraße, Bad Doberan, 1985 |
|
|
|
DR 99.2322 (ex 99.322)
Bad Doberan Bhf., mai 1989 |
|
|
|
DR 99.2323 (ex 99.323)
Mellom Bad Doberan Stadmitte og Bad Doberan Bhf., mai 1989 |
|
|
Tertiærspor (750 mm)
DDR hadde en rekke lokale baner med
750 mm sporvidde, spesielt i regionene Dresden, Karl-Marx-Stadt (begge i
nåværende Sachsen) og Rostock (i nåværende Mecklenburg-Vorpommern). Den
antakelig mest kjente er
smalspornettet på øya Rügen på Østersjøkysten. Mange av disse banene levde
på lånt tid, og noen av dem måtte innstille driften etter den tyske
gjenforeningen i 1990. De fleste overlevde imidlertid og har blomstret opp igjen
i de påfølgende årene.
|
|
|
|
DR 99.1731 (750mm sporvidde)
Bortsdorf (Sachsen), apr. 1989 |
|
|
Vekselstrøm,
15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)
|
|
|
|
DR 218.019.
Dresden Hbf., mars 1990. Loket ble like etter tatt ut av aktiv tjeneste og er bevart ved jernbanemuseet i Dresden. |
|
|
|
DR 218.019, 106.810 og et type 119
Dresden Hbf., mars 1990 |
|
|
|
DR 242.076
Luckenwalde, juni 1989 |
|
|
|
DR 242.076
Luckenwalde, juni 1989 |
|
|
|
DR 242.128
Naumburg, 10.09.1989 |
|
|
|
DR 250.081
Dresden, jan. 1990 |
|
|
|
DR 250.083. Typen fikk oppnavnet "Kabelcontainer", pga. utseendet.
Sept. 1989 |
|
|
|
|
|
DR 250.242
Mellom Naumburg og Halle, 10.09.1989 |
|
|
|
DR 250.272
Nær Wünsdorf, 19.06.1990 |
|
|
|
DR 250.272
Nær Wünsdorf, 19.06.1990 |
|
|
|
DR "Schienen-Trabi" 243.002.
Luckenwalde, desember 1989 |
|
|
|
DR 243.002, førerplass med Thomas Justus
Luckenwalde, desember 1989 |
|
|
|
DR 243.015
Naumburg, 10.09.1989 |
|
|
|
DR 243.228
August 1989 |
|
|
|
|
|
DR 243.365
Glasower Damm, juni 1989 med "toget "Vindobona", ekspresstog Berlin-Wien |
|
|
|
DR 243.801 og type 106 (i bakgrunnen)
Berlin, september 1989 |
|
|
|
DR 243.820
Naumburg, 10.09.1989 |
|
|
|
DR 243.891. I bakgrunnen flere 243-lok og et type 119.
Dresden Hbf., sept. 1989 |
|
|
|
DR 243.898
Blönsdorf, aug. 1989 |
|
|
Diesellokomotiver
Dieselmekaniske
lokomotiver
Feltbanespor (600 mm)
DDR hadde en stor teglindustri og
enorme forekomster av velegnet leire som råstoff for denne industrien. Mange av
leirebruddene lå i umiddelbar nærhet av teglverkene, og leiren ble fraktet til
teglverk eller til eventuell omlastingsplass med lette, smalsporete baner.
Sporene var lagt rett på bakken i seksjoner, omtrent som modelljernbanespor, på
samme måte som feltbanene ved fronten under de to verdenskrigene, og de kunne
lett tas opp og flyttes ved behov. Den vanlige sporvidden var 600 mm. Lokene var
typiske Feldbahnlokomotiven, og leiren ble fraktet i tippvagger.
Teglverkene har overlevd den tyske gjenforeningen i 1990. Om feltbanene i
leirebruddene fortsatt eksisterer, vites ikke.
|
|
|
|
Feltbanelok av DDR-produksjon
Omlastingsplassen for leirebruddet ved Höngeda, 05.09.1998 |
|
|
|
Feltbanelok av DDR-produksjon
Omlastingsplassen for leirebruddet ved Höngeda, 05.09.1998 |
|
|
Dieselhydrauliske
lokomotiver
Etter COMECON-reglene hadde
ikke DDR lov itl å bygge diesellok på over 2000 hk. Dette omgikk man ved å bygge
dem med mindre motorer og så remotorisere dem kort tid etter at de var satt i
drift. Originalmotorene ble så overført til typene 110 og 112 som dermed ble
type 114. Dette gikk stort sett helt fint, inntil ubalansen i vareutvekslingen
mellom DDR og Sovjetunionen tvang DDR til å ta imot sovjetiskbygde
dieselelektriske lok i bytte for sine eksportvarer. Også type 119 var et
resultat av ubalanse i vareutveksling, denne gangen med Romania. Lokene skulle
bygges etter østtyske tegninger, men rumenerne gjorde tingene "på sin egen
måte", og lokene fikk raskt tilnavn som "U-Boot" (u-båt) og "Karpatenschreck"
(Marerittet fra Karpatene). Begge deler henspilte på kvaliteten. I praksis måtte
lokene bygges fullstendig om i DDR for å bli funksjonsdyktige.
|
|
|
|
DR 106.029 (som el-revisjonslok) og 52.8015.
Type 106 var DDRs mest tallrike skiftelok, bygget i langt over 1000 stk. bare for DR, også i en versjon med russisk bredspor for skifting av godsvogner til jernbanefergen i Mukran på Rügen.
Elsterwerda, sept. 1989 |
|
|
|
DR 106.810, type 119 (bakenfor på samme spor) og 218.019
Dresden Hbf., mars 1990 |
|
|
|
WPW 106.1. Samme type som DRs type 106.
I tillegg til DRs lok av denne typen ble det bygget en rekke lok til ulike industribedrifter for skifting og transport på bedriftsområdene.
Waldorf, 08.09.1989 |
|
|
|
DR 110.082
Straußfurt, 20.06.1990 |
|
|
|
DR 112.292
Schleusingen, sept. 1989 |
|
|
|
DR 112.318
Erfurt, 08.09.1989 |
|
|
|
DR 112.329
Bad Doberan, mai 1989 |
|
|
|
DR 114.622
Probstzella, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 118.260
Dresden, sept. 1989. |
|
|
|
|
|
DR 118.350
Zittau, apr. 1989 |
|
|
|
DR 118.548. Dette loket var reservert DDRs regjeringstog. Etter Honneckers fall ble det frigitt til ordinær drift.
Schönefeldt, Berlin, slutten av oktober 1989 |
|
|
|
DR 118.550
Sept. 1989 |
|
|
|
DR 118.614
Rennsteig, sept. 1989 |
|
|
|
DR 118.614
Rennsteig, sept. 1989 |
|
|
|
DR 118.631
Suhl, mai 1990 |
|
|
|
DR 118.652
Zittau, apr. 1989 |
|
|
|
DR 118.708
Suhl, mai 1990 |
|
|
|
DR 118.710
Hirschbach, sept. 1989 |
|
|
|
|
|
DR 118.710
Suhl-Friedberg, sept. 1989 |
|
|
|
DR 118.723
Jüterbog, juni 1989 |
|
|
|
DR 118.751 med dobbeltdekkertog
Rennsteig, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 118.751
Rennsteig, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 118.792
Luckenwalde, des. 1989 |
|
|
|
DR 118.793
Nær Luckenwalde, apr. 1989 |
|
|
|
DR 118.801
Themar, sept. 1989 |
|
|
|
DR 118.801
Rennsteig, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 119.057 og 132.397
Dresden, des. 1989 |
|
|
|
|
|
DR 119.132
Obstfeldeschmiede, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 119.142
Dresden, mai 1990 |
|
|
Dieselelektriske
lokomotiver
|
|
|
|
DR 119.057 og 132.397
Dresden, des. 1989 |
|
|
|
DR type 132 og godsvogner
Eisenach, 08.09.1989 |
|
|
|
DR 132.054
Thürongen, sept. 1989 |
|
|
|
DR 132.063
Oberhof, 08.09.1989 |
|
|
|
DR 132.174
Schönefeldt, Berlin, des. 1989 |
|
|
|
DR 132.482
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
|
DR 132.501
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
|
DR 132.505
Themar, sept. 1989 |
|
|
Motorvogner
Elektriske motorvogner
Likestrøm, 600 V = (kontaktledning)
Strekningen Lichtenhain - Cursdorf i Schwarzatal i Thüringen ble
opprinnelig trafikkert med sporvogner. Den ble derfor elektrifisert med det
for sporveier vanligste strømsystemet i mellomkrigstiden, 600 V likestrøm i
kontaktledning. To av de opprinnelige vognene fra 1923 er fremdeles i trafikk,
men i sterkt ombygget stand og full jernbanebredde. Den eneste gjenværende
tilhengeren brukes som forsterkningsvogn på
kabelbanen
på høytrafikkdager. DDR vurderte aldri å endre linjens strømsystem.
|
|
|
|
DR 279.203 (600V=) på Oberweißbacher Bergbahn, fjellstrekningen
Lichtenhain, 09.09.1989 |
|
|
|
DR 279.203
Lichtenhain, 09.09.1989. Sporet til venstre fører inn til en overføringsplattform på kabelbanen, |
|
|
|
DR 279.203, interiør i førerhytten
Cursdorf, 09.09.1989 |
|
|
|
Utrangert motorvogn som feriehytte for jernbanefolk i Thüringer Wald
Lichtenhain, 09.09.1989 |
|
|
|
DR EB188.513, brukes som ekstra personvogn på Oberweissbacher Bergbahn på store trafikkdager.
Lichtenhain, 09.09.1989 |
|
|
Likestrøm, 750 V
= (strømskinne)
Da elektrifiseringen av
lokaltrafikken i Berlin begynte i 1924, valgte man å bruke 750 V likestrøm i
strømskinne, dels fordi vekselstrømteknologien ennå ble ansett som for
ustabil, dels for å unngå skjemmende kontaktledning. Samtidig ville man kunne
kunne få en synergi med sporvei og t-bane (U-Bahn) som også kjørte på samme
spenning. Så lenge all øvrig jernbanetrafikk gikk med damp og senere diesel,
var denne løsningen uproblematisk. Andre tog kunne uten videre benytte
S-banesporene. DDR var imidlertid begynt å elektrifisere det øvrige
jernbanenettet i Berlin med 15
kV vekselstrøm. Dette innebar at man også måtte ta grep for å isolere S-banesporene fra
det øvrige nettet for å unngå konflikt mellom de to strømsystemene.
De gul-røde S-banetogene er på
mange måter ikoniske for Berlin, og forsøk på å endre farge er blitt
møtt med høylydte protester. Riktignok ble gulfargen faset ut i Øst-Berlin i
DDRs senere år, noe som skyldtes mangel på tilgjengelighet. Helt på slutten av
DDRs eksistens ble det satt i drift en helt ny vogntype, type 270, senere DBs type 485. De ble malt skinnende helrøde
for å markere at de innevarslet en ny, sosialistisk giv for S-banen (Etter at de to delene av byen
ble gjenforent, varte det imidlertid ikke lenger før DB etterkom folkekravet
og sørget for at alle tog fikk de tradisjonelle fargene. "Honnecker-togene"
viste seg forresten å være en så vellykket konstruksjon at type 480 som BVG
hadde utviklet, ikke ble bygget videre.).
Delingen av Berlin medførte at
de eldste vogntypene fikk en unormalt lang driftstid, og etter gjenforeningen
sørget man for at en rekke av de eldste vognene ble tatt vare på for
ettertiden.
|
|
|
|
DR type 274
Schönefeldt, 11.09.1989 |
|
|
|
DR 277.063
Schönefeldt, apr. 1990 |
|
|
|
DR 277.063
Schönefeldt, apr. 1990 |
|
;01.jpg)
|
|
DR type 277.751 - "reko", modernisert utgave av type 277.
Alexanderplatz, Berlin, 19.06.1990
|
|
|
Dieselmotorvogner
Dieselmekaniske motorvogner
For å kunne opprettholde
persontrafikken på sidebaner med lavt passasjertall utvikler DR på begynnelsen
av 1960-tallet lette, 2-akslete motorvogner etter mønster av de vesttyske
skinnebussene. Passasjerene fikk raskt et hat-/kjærlighetsforhold til disse
enkle og samtidig robuste motorvognene og deres styrevogner, og de fikk oppnavn
som "Ferkeltaxen" ("Grisedrosjer" - etter mangelen på komfort) og "Blutblasen"
("Blodblemmer" - etter den blodrøde fargen - spesielt når de gikk flere i tog).
Type VT2.09, senere type 171 og 172, viste seg å være driftssikre og pålitelige
vogner, og mange av dem var i drift i både 10 og 15 år etter at DDR var blitt
historie.
|
|
|
|
DR 172.147
Schnepfenthal, 08.09.1989 |
|
|
|
Styrevogn til type 172
Schnepfenthal, 08.09.1989 |
|
|
Dieselhydrauliske motorvogner
Myndighetene i DDR hadde et
sterkt behov for å vise seg utad som en moderne og framtidsrettet stat, også på
jernbanesektoren. For de internasjonale prestisjetogene utviklet man midt på
1960-tallet derfor et elegant, luksuriøst motorvogntog som ikke sto tilbake for
noe vestlig tog. Faktisk er vel DRs type SVT18.16, sener 175, en av de mest
elegante motorvogntypene som noen gang har vært bygget. Dessverre medførte den
økonomiske utviklingen i DDR at DR ikke maktet å vedlikeholde disse elegante
togene. Siden 1981 ble de kun brukt innenlands, og i 1990 var kun ett av dem
igjen i ordinær drift. Flere eksemplarer er imidlertid bevart som museums- og
veterantog.
|
|
|
|
DR 175.019, siste av type "Görlitz" i ordinær drift. Settet er bevart som museumstog (Se "Tyskland - Veterantog og jernbanemuseer"!)
Jänickendorf, mai 1990 |
|
|
|
DR 175.019
Jänickendorf, mai 1990 |
|
|
|
DR 175.019
Jänickendorf, mai 1990 |
|
|
|
DR 175.019
Alexanderplatz, Berlin, mai 1990 |
|
|
|
DR 175.019
Alexanderplatz, Berlin, mai 1990 |
|
|
|
DR 175.019 - førerplassen
Mai 1990 |
|
|
Vogner
Persontogvogner
|
|
|
|
DR dobbeldekkertog
Rennsteig, 09.09.1989 |
|
|
|
DR reisegodsvogn
Naumburg, 10.09.1989 |
|
|
Godsvogner
|
|
|
|
DR godstog på vei inn i Brandleitetunnel, DDRs lengste jernbanetunnel
Oberhof, 09.09.1989 |
|
|
|
DR godstog
Naumburg, 10.09.1989 |
|
|
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
Det finnes et utall ulike materielltyper for
anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både
motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i
følgende kategorier:
Elrevisjonsmateriell
Elrevisjonsmateriell brukes til montasje- og
reparasjonsarbeider på kontaktledning og tilknyttede
elektriske anlegg. Materiellet er av sikkerhetsgrunner påmontert
jordingspantografer eller andre innretninger som leder strøm direkte fra
kontaktledningen til skinnene, dersom ledningen ved et uhell plutselig skulle
bli spenningsførende. Det finnes både motorisert og ikke-motorisert
revisjonsmateriell, samt lok som er spesialutrustet til bruk i dette arbeidet. I
DDR ble særlig skiftelok av type 106 brukt til dette arbeidet.
|
|
|
|
DR 106.029 (dieselhydaulisk elrevisjonslok med jordingspantograf) og 52.8015.
Elsterwerda, sept. 1989 |
|
|
Materiell for anlegg og vedlikehold
av skinnegang og banelegeme
Til å anlegge og
vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det
underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner
for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av
skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner
mv.
|
|
|
|
DR MZS.46 - svillepakker
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
|
DR MZS.46
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
Snørydding
Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere
til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra
spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som
roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller
liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller
annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i
skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.
|
|
|
|
DR 989.4211 - ikke-motorisert snøplog med førerkabin og mannskap-/redskapsrom
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
|
DR 989.4211
Suhl, 22.06.1990 |
|
|
| DR |
= |
Deutsche Reichsbahn |
|
WPW |
= |
VEB Waldorf Plattenwerk |
Se også
(See also / Sehen Sie auch / Vea
también / См. также):
Travel diary (in Norwegian) from my
stay as political observer in GDR, September 1989 / Reisetagebuch (auf
Norwegisch) von meinem Aufenhalt als politischer Beobachter in der DDR,
September 1989 /
Diario de viaje (en noruego) de mi estancia como observador político en la RDA,
septiembre de 1989 /
Дневник путешествия
[по норвежски]
во время моего пребывания в качестве политического обозревателя в ГДР, сентябрь
1989 г.
The Oberweissbach Mountain Railway / El Ferrocarril de montaña de Oberweissbach /
Железная дорога горы
Обервеисваха
The Harz narrow gauge railways
/ Los ferrocarriles de via estrecha de Harz / Харцное узкие
железные дороги датчика
Molli railway / El ferrocarril de
Molli / Молли железнодорожных
"The Raging Roland"
/ "Rolando Rápido" / "Быстрое
Роланд"
Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y
museos / Поезда ветерана и музея
Trams
and metro / Straßen- und U-Bahnen /
Tranvías y subterraneos /
Трамваи и метро
Trolleybuses / O-Buße /
Trolebuses /
Троллейбусы
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея
|
De fleste bildene på
denne siden er tatt under mitt opphold som fagforeningsobservatør i daværende DDR,
den delen av Tyskland som nå utgjør delstatene Mecklenburg-Vorpommern,
Brandenburg, Berlin (minus tidligere Vest-Berlin), Sachsen-Anhalt, Sachsen og
Thüringen. Hvis du
vil vite mer, er
;01.jpg)
