DDR
I likhet med de andre kommuniststyrte landene i Sentral- og Øst-Europa håndhevet DDR et strengt fotoforbud ved jernbanene. Man kunne imidlertid få fototillatelse etter søknad til Transportministeriet. Etter hvert ble det så stor pågang etter slike tillatelser at ordningen ble for vanskelig å håndheve, og fotoforbudet ble opphevet i april 1989. DDR hadde grensekryssende trafikk til Tsjekkoslovakia (nåværende Slovakia og Tsjekkia), Polen og Vest-Tyskland, med ferge også til Danmark og Sverige. Det var også gjennomgående direktetog til Sovjetunionen og Ungarn, periodevis også til Østerrike. Togene til Danmark, Sverige, Østerrike og Vest-Tyskland var forbeholdt utenlandske statsborgere og spesielt privilegerte DDR-borgere, og det ble ført streng kontroll med passasjerene på disse togene. Spesielt togene til Vest-Tyskland (og Vest-Berlin) var underlagt et rigid kontrollregime, og det var strenge straffer for dem som ikke fulgte reglene til punkt og prikke. Også utenlandske statsborgere kunne lett få problemer her. De politiske endringene i Tyskland i 1989-90 medførte at et stort antall østtyske lok ble tilgjengelig også i den vestlige delen av landet. spesielt ble de såkalte "Schienentrabis", type 143, raskt tildelt oppgaver i vest. Også "Ludmilla", de sovjetiskbygde diesellokene type 132, ble i stor grad tatt i bruk også i vest. Den store tilgangen av østtyske lok medførte et nesten 10 års moratorium i lokanskaffelsen hos DB, noe som tvang den tyske lokindustrien til forsert innovasjon for å være konkurransedyktig når DB igjen måtte fornye lokparken, I 1994 ble de to tyske statsbaneselskapene fusjonert til ett nytt, halvstatlig aksjeselskap, DBAG (i dagligtale DB). DR-bilder fra etter den tyske gjenforeningen i 1990 ligger på de ordinære sidene for vedkommende materielltype.
Så sent som høsten 1989 kunne man fremdeles treffe på damplok i arbeids- og godstog på normalspornettet i DDR. De rekonstruerte typene 52 og 58 var av de aller siste damploktypene i drift i større antall. På smalsporbanene var dampdrift fortsatt det normale. På disse banene overlevde dampdriften de politiske omveltningene i 1989-90 og er fremdeles en stor turistattraksjon.
900 mm er en svært uvanlig sporvidde. I DDR var den kun brukt på banen mellom Bad Doberan og Kühlungsborn på Østersjøkysten, samt på gruvebanen til urangruveselskapet SDAG Wismut.
DDR hadde en rekke lokale baner med 750 mm sporvidde, spesielt i regionene Dresden, Karl-Marx-Stadt (begge i nåværende Sachsen) og Rostock (i nåværende Mecklenburg-Vorpommern). Den antakelig mest kjente er smalspornettet på øya Rügen på Østersjøkysten. Mange av disse banene levde på lånt tid, og noen av dem måtte innstille driften etter den tyske gjenforeningen i 1990. De fleste overlevde imidlertid og har blomstret opp igjen i de påfølgende årene.
Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)
Feltbanespor (600 mm) DDR hadde en stor teglindustri og enorme forekomster av velegnet leire som råstoff for denne industrien. Mange av leirebruddene lå i umiddelbar nærhet av teglverkene, og leiren ble fraktet til teglverk eller til eventuell omlastingsplass med lette, smalsporete baner. Sporene var lagt rett på bakken i seksjoner, omtrent som modelljernbanespor, på samme måte som feltbanene ved fronten under de to verdenskrigene, og de kunne lett tas opp og flyttes ved behov. Den vanlige sporvidden var 600 mm. Lokene var typiske Feldbahnlokomotiven, og leiren ble fraktet i tippvagger. Teglverkene har overlevd den tyske gjenforeningen i 1990. Om feltbanene i leirebruddene fortsatt eksisterer, vites ikke.
Etter COMECON-reglene hadde ikke DDR lov itl å bygge diesellok på over 2000 hk. Dette omgikk man ved å bygge dem med mindre motorer og så remotorisere dem kort tid etter at de var satt i drift. Originalmotorene ble så overført til typene 110 og 112 som dermed ble type 114. Dette gikk stort sett helt fint, inntil ubalansen i vareutvekslingen mellom DDR og Sovjetunionen tvang DDR til å ta imot sovjetiskbygde dieselelektriske lok i bytte for sine eksportvarer. Også type 119 var et resultat av ubalanse i vareutveksling, denne gangen med Romania. Lokene skulle bygges etter østtyske tegninger, men rumenerne gjorde tingene "på sin egen måte", og lokene fikk raskt tilnavn som "U-Boot" (u-båt) og "Karpatenschreck" (Marerittet fra Karpatene). Begge deler henspilte på kvaliteten. I praksis måtte lokene bygges fullstendig om i DDR for å bli funksjonsdyktige.
Likestrøm, 600 V = (kontaktledning) Strekningen Lichtenhain - Cursdorf i Schwarzatal i Thüringen ble opprinnelig trafikkert med sporvogner. Den ble derfor elektrifisert med det for sporveier vanligste strømsystemet i mellomkrigstiden, 600 V likestrøm i kontaktledning. To av de opprinnelige vognene fra 1923 er fremdeles i trafikk, men i sterkt ombygget stand og full jernbanebredde. Den eneste gjenværende tilhengeren brukes som forsterkningsvogn på kabelbanen på høytrafikkdager. DDR vurderte aldri å endre linjens strømsystem.
Likestrøm, 750 V = (strømskinne) Da elektrifiseringen av lokaltrafikken i Berlin begynte i 1924, valgte man å bruke 750 V likestrøm i strømskinne, dels fordi vekselstrømteknologien ennå ble ansett som for ustabil, dels for å unngå skjemmende kontaktledning. Samtidig ville man kunne kunne få en synergi med sporvei og t-bane (U-Bahn) som også kjørte på samme spenning. Så lenge all øvrig jernbanetrafikk gikk med damp og senere diesel, var denne løsningen uproblematisk. Andre tog kunne uten videre benytte S-banesporene. DDR var imidlertid begynt å elektrifisere det øvrige jernbanenettet i Berlin med 15 kV vekselstrøm. Dette innebar at man også måtte ta grep for å isolere S-banesporene fra det øvrige nettet for å unngå konflikt mellom de to strømsystemene. De gul-røde S-banetogene er på mange måter ikoniske for Berlin, og forsøk på å endre farge er blitt møtt med høylydte protester. Riktignok ble gulfargen faset ut i Øst-Berlin i DDRs senere år, noe som skyldtes mangel på tilgjengelighet. Helt på slutten av DDRs eksistens ble det satt i drift en helt ny vogntype, type 270, senere DBs type 485. De ble malt skinnende helrøde for å markere at de innevarslet en ny, sosialistisk giv for S-banen (Etter at de to delene av byen ble gjenforent, varte det imidlertid ikke lenger før DB etterkom folkekravet og sørget for at alle tog fikk de tradisjonelle fargene. "Honnecker-togene" viste seg forresten å være en så vellykket konstruksjon at type 480 som BVG hadde utviklet, ikke ble bygget videre.). Delingen av Berlin medførte at de eldste vogntypene fikk en unormalt lang driftstid, og etter gjenforeningen sørget man for at en rekke av de eldste vognene ble tatt vare på for ettertiden.
For å kunne opprettholde persontrafikken på sidebaner med lavt passasjertall utvikler DR på begynnelsen av 1960-tallet lette, 2-akslete motorvogner etter mønster av de vesttyske skinnebussene. Passasjerene fikk raskt et hat-/kjærlighetsforhold til disse enkle og samtidig robuste motorvognene og deres styrevogner, og de fikk oppnavn som "Ferkeltaxen" ("Grisedrosjer" - etter mangelen på komfort) og "Blutblasen" ("Blodblemmer" - etter den blodrøde fargen - spesielt når de gikk flere i tog). Type VT2.09, senere type 171 og 172, viste seg å være driftssikre og pålitelige vogner, og mange av dem var i drift i både 10 og 15 år etter at DDR var blitt historie.
Myndighetene i DDR hadde et sterkt behov for å vise seg utad som en moderne og framtidsrettet stat, også på jernbanesektoren. For de internasjonale prestisjetogene utviklet man midt på 1960-tallet derfor et elegant, luksuriøst motorvogntog som ikke sto tilbake for noe vestlig tog. Faktisk er vel DRs type SVT18.16, sener 175, en av de mest elegante motorvogntypene som noen gang har vært bygget. Dessverre medførte den økonomiske utviklingen i DDR at DR ikke maktet å vedlikeholde disse elegante togene. Siden 1981 ble de kun brukt innenlands, og i 1990 var kun ett av dem igjen i ordinær drift. Flere eksemplarer er imidlertid bevart som museums- og veterantog.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kategorier:
Elrevisjonsmateriell brukes til montasje- og reparasjonsarbeider på kontaktledning og tilknyttede elektriske anlegg. Materiellet er av sikkerhetsgrunner påmontert jordingspantografer eller andre innretninger som leder strøm direkte fra kontaktledningen til skinnene, dersom ledningen ved et uhell plutselig skulle bli spenningsførende. Det finnes både motorisert og ikke-motorisert revisjonsmateriell, samt lok som er spesialutrustet til bruk i dette arbeidet. I DDR ble særlig skiftelok av type 106 brukt til dette arbeidet.
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv.
Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Travel diary (in Norwegian) from my stay as political observer in GDR, September 1989 / Reisetagebuch (auf Norwegisch) von meinem Aufenhalt als politischer Beobachter in der DDR, September 1989 / Diario de viaje (en noruego) de mi estancia como observador político en la RDA, septiembre de 1989 / Дневник путешествия [по норвежски] во время моего пребывания в качестве политического обозревателя в ГДР, сентябрь 1989 г.
The Oberweissbach Mountain Railway / El Ferrocarril de montaña de Oberweissbach / Железная дорога горы Обервеисваха
The Harz narrow gauge railways / Los ferrocarriles de via estrecha de Harz / Харцное узкие железные дороги датчика
Molli railway / El ferrocarril de Molli / Молли железнодорожных
"The Raging Roland" / "Rolando Rápido" / "Быстрое Роланд"
Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поезда ветерана и музея
Trams and metro / Straßen- und U-Bahnen / Tranvías y subterraneos / Трамваи и метро
Trolleybuses / O-Buße / Trolebuses / Троллейбусы
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 13.10.2023 |